Konjakk

«Cognac» omdirigeres hit. For byen, se Cognac (Charente).

Konjakk i et tulipanformet konjakkglass

Konjakk, eller cognac, oppkalt etter området Cognac i Frankrike, er en type druebrennevin. For å kunne kalles konjakk må væsken ifølge regelverket være produsert i regionen som ligger rundt byen Cognac, bestå av minst 90 % Ugni Blanc, Folle Blanche, Colombard, Sémillon eller Montilsdruer, være destillert to ganger i kobberpanner med åpen flamme og være lagret minst 2 år på eikefat.

Tilsvarende er armagnac også druebrennevin, men denne produseres i en annen region av Frankrike. Produksjonen av armagnac er underlagt tilsvarende strenge krav til opprinnelse og kvalitet som konjakk. Både konjakk og armagnac er brandy (opprinnelig brandy wine) i betydningen «brent vin». Begrepet brukes mest i engelskspråklige områder.

Produksjon

Området som er godkjent for produksjon av konjakk, er på 83 140 hektar, pr 2022. I 2009 var dette tallet 79 739 hektar.

Det var i 2022 cirka 4 300 vingårder og som produserer druer og vin, for destillasjon. Det er 119 destillatører og 265 cognachus som produserer konjakk. I 2009 var det 5 233 vingårder som produserer vin for konjakkproduksjon, og ved utgangen av 2010 var 374 cognachus i aktivitet.

Konjakkregionen hadde pr 2022 et lager av konjakk som tilsvarer 1,9 milliarder flasker. Konjakk lagres på tønner, glasskolber eller flasker. Fra tønnene fordamper konjakk tilsvarende nesten 38 millioner flasker pr år («Englenes andel», la part des anges).

Regionale og lovmessige krav til konjakk

Cognac-regionen

Kart: Alain Peaudeau

Organet som kontrollerer produksjonen og regelverket for produksjon av konjakk heter Bureau National Interprofessionnel du Cognac (BNIC). Druebrennevin som ikke oppfyller BNICs krav kan ikke kalles konjakk. Kravene stammer fra 1909, 1921, 1928, 1936, 1938, 1946, 1983 og 2003 og er bl.a. knyttet til:

• Produksjonssted (Konjakk-regionens 6 cru)
• Druetype (minimum 90 % Ugni Blanc (mest brukt), Folle Blanche, Colombard – Maksimum 10% av Blanc Ramé, Jurancson, Montils, Semillon og Sélect)
• Destillasjon (konjakk må dobbeltdestilleres)
• Maksimum alkoholinnhold ved destillasjon (72 % ved 15 °C)
• Lagring (konjakk må lagres på eiketønner, for å utvikle farge, smak og lukt, og kan kun lagres i lokaler godkjent av BNIC)
• Alder (konjakk må være lagret minimum 24 mnd etter destillasjonen)
• Alkoholstyrke (minimum 40 %, men noen konjakkhus har fått dispensasjon fra denne regelen)
• Tilsetting av sukker, karamell og eikeavkok
• Dato for ferdigstillelse (destillasjon må være avsluttet senest 31. mars året etter druehøstingen)

Konjakk-områdene

Konjakkregionen er inndelt i 6 områder (cru), som hver har sine karakteristika. Disse egenskapene skyldes bl.a. jordsmonn og klima. Områdene er rangert ut ifra kvaliteten på konjakken som kommer fra dem: Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois, og Bois Ordinaires.

En konjakk kan komme fra ett område eller være en blanding fra flere områder. En og samme konjakk kan ha ulikt blandingsforhold fra år til år for å oppnå stabil kvalitet, lukt og smak. Dersom all konjakk i en blanding kommer fra de to beste områdene (Grande Champagne og Petite Champagne), og minst 50 prosent er fra Grande Champagne, kan konjakken kalles Fine Champagne.

Konjakk-områdene ble definert i 1909. De ulike områdene gir ulike egenskaper til konjakken, spesielt på grunn av jordsmonnet. Særlig Grande og Petite Champagne har svært kalkholdig jord, som bidrar positivt til kvalitet. Det gir god drenering, og fungerer samtidig som magasin med vann som plantene drar nytte av i tørrere perioder. Kalkholdig jord reflekterer også ekstra sollys på plantene, som gir bedre modning.

Generelt regnes konjakken fra Grande og Petite Champagne som den beste, selv om dette ikke er noen fast regel. Disse to områdene gir konjakk som modnes saktere enn de andre områdene, derfor både trenger og tåler den lengst fatlagring. Noen konjakker fra Grande Champagne kan tåle opptil ca. 70 år på fat før den må tappes over på glassballonger.

Som oftest er konjakk en blanding fra flere områder, slik oppnås akkurat de ønskede egenskapene. Fordi en konjakk normalt (i motsetning til vin) skal være identisk fra år til år, og fra tiår til tiår, må kjellermestrene variere blandingen for at ikke konjakken skal variere på smak over tid.

Grande Champagne
Dette området er det mest sentrale i konjakkregionen og ansett som det området som gir best kvalitet på konjakken. Området kalles Premier Cru du Cognac, og ca. 18 % av all konjakk kommer herfra. Grande Champagne er det mest kalkholdige konjakkområdet, og det bølgende landskapet gir vinmarkene god tilgang til sol. Området inneholder ca. 13 700 ha med vinområder, og er det området som er tettest beplantet med vinplanter. Senter av området er byen Segonzac, og byen Cognac ligger i nordvest. Hele Grande Champagne er imidlertid ikke like kalkholdig; i nord er jorda best egnet til å dyrke andre ting enn druer til konjakk.^{[trenger referanse]}

Konjakk herfra omtales gjerne som kompleks, lett og elegant, med aromaer som blomst, te, tomat, tobakk og nyslått gress.^{[trenger referanse]}

Petite Champagne
Omkranser Grande Champagne, og består også av kalkholdig jord, men ikke så kalkholdig og kompakt som i Grande Champagne. Klimaet er noe mer maritimt. Området er ca. dobbelt så stort som Grande Champagne, og her finnes ca. 16 100 ha med vinområder. Konjakk herfra modnes noe raskere på fat enn de fra Grande Champagne. Archiac, Barbezieux, Châteuneuf-sur-Charente og Jonzac er de største byene i Petite Champagne.

Konjakk herfra er ikke ulik de fra Grande Champagne, men er noe lettere, mindre intens, og mangler noe av finessen, men har både floral og fruktig aroma. ^{[trenger referanse]} Ca. 20% av konjakken stammer herfra.

Borderies
Dette er det minste av områdene, med kun 4 100 ha med vinområder. Ca. 5 % av all konjakk kommer herfra. Området har omtrent halvparten så mye kalk som Grande Champagne, og brukes mye til blandingskonjakker. Borderies ligger rett nord for byen Cognac, og dermed rett nord for Grande Champagne. Konjakk herfra tåler kortere fatlagring enn de fra Grande og Petite Champagne.

Konjakk herfra er bløt og rund, og gir gjerne aroma av fioler og nøtter. Den omtales av og til som "kvinnekonjakk".^{[trenger referanse]} Martell eier 70 % av vinmarkene i dette området, nettopp på grunn av de fiol-aromaene denne konjakken gir. 40 % av Martells Cordon Bleu stammer herfra. Konjakk fra Borderies har den egenskapen at den "runder av" blandingskonjakk, særlig de gamle. Det er kun dyrket konjakk her de siste 200 årene. Da ryddet de skogene her for å dyrke konjakk på grunn av stor økning i etterspørselen i denne perioden.

Fins Bois
Her er jordsmonnet ganske hardt og rikt på kalk. Fins Bois har ca. 33 300 ha med vinområder. Ca. 40 % av konjakkproduksjonen kommer herfra. Konjakk herfra er bløt, rund, og bidrar til en duft av (nypressede) druer. Den modnes ganske raskt, og tåler derfor ikke lang fatlagring. Vingårdene her er skilt med skog, derfor er det et lite konjakkareal i forhold til totalt areal. Ca. 40 % av vinene herfra går med til konjakk.

Konjakk fra Fins Bois har stor variasjon på grunn av at jordsmonnet varierer svært. De er gjerne unge, og har sterk aroma med fruktig preg, og gjerne en touch av maritim stil. De har ofte styrke og fylde i smaken, og kan nå opp i Grande Champagne-kvalitet på enkelte vinmarker, siden det er ganske mye kalk i noen av dem.^{[trenger referanse]} Ca. 40% av konjakken stammer herfra.

Bons Bois
Området Bon Bois omkranser alle de andre, bortsett fra Bois Ordinaires, og består av ca. 10 600 hektar med vinområder. I dette området er det mye leire i jordsmonnet, og lite kalk. Konjakk herfra er litt røff og rustikk i stilen, men har noe jordaktig smak.^{[trenger referanse]} Kun de delene av Bons Bois der jorden er litt kalkholdig, brukes til konjakk-produksjon. Ca. 10 % av all konjakk kommer herfra.

Bois Ordinaires
Området kalles også Bois Communs, eller Bois à Terroir, og er det minste av områdene med ca. 1 800 hektar med vinområder. Dette områder ligger ute mot havet, pluss et lite område helt i sør - sørøst. Jordsmonnet inneholder mye sand. Området gir noe grovere konjakker, som modnes raskt og tåler lite fatlagring. Konjakk herfra har ikke spesielt høy kvalitet, den selges mest til turister og besøkende.^{[trenger referanse]}

Det er viktig å huske at begrepet "kvalitet" også knytter seg til mange andre ting enn hvilke(t) område(r) konjakken stammer fra.

AOC-merking

Siden 1938 har det vært tillatt å markedsføre en konjakk med området den kommer fra. Da kalles konjakken AOC – L'Appellation d'Origine Contrôlée Cognac. Leverandøren kan da kalle konjakken en "Fine Cognac".

Ser man på produksjonen av hvitvin som brukes til destillasjon for å produsere konjakk, fordelte dette seg som følger på de ulike regionene i 2009:

Produksjon

Område	Antall hl
Grande Champagne	1 381 258
Petite Champagne	1 704 789
Borderies	460 841
Fins Bois	3 478 363
Bons Bois	1 100 011
Bois Ordinaires	112 101

Druetyper

Konjakk produseres utelukkende av hvite druetyper. I dag er det druen Ugni Blanc som dominerer. Over 98 % av all konjakk er laget av eau-de-vie som kommer fra denne druetypen.

Regelverket til BNIC krever at 90 % av blandingen er av Ugni Blanc, Folle Blance eller Colombard. Inntil 10 % kan komme fra druetypene Blanc Ramé (Meslier Saint-François), Jurançon Blanc, Montils, Sémillon eller Sélect.

Ugni Blanc
Ugni blanc er den klart mest brukte druetypen. Den er brukt siden 1300-tallet, da den erstattet den daværende hoveddruen, Folle Blanche, bl.a. fordi Ugni Blanc var mer resistent mot soppsykdommer, samtidig som den gir store avlinger (120-130 hl vol/ha). Den gir en frisk, nøytral og tynn vin som passer svært godt til destillasjon, bl.a. fordi den har et høyt naturlig innhold av gjær. I tillegg beholder den det høye syreinnholdet sitt inntil tett opp til høstingen. Ugni Blanc kalles også Trebbiano eller Saint-Émilion des Charantes (men er ikke helt den samme druen som brukes til vin i Bordeaux).

Folle Blanche
Folle Blanche, også kalt Gros Plant og Piquepoul, gir en ganske nøytral, lett og lys vin med mye syre. Druens gir noe pære og muskat i konjakkens aroma. Under vinlusangrepet på 1870-tallet viste Folle Blanche seg å være vanskelig å pode på de amerikanske rotstokkene som ble løsningen på problemet. Druen er lite resistent mot sopp.

Colombard
Colombard inneholder mindre syre og gir en mer alkoholholdig vin, noe som er mindre ønskelig sett fra produsentenes side. Denne druetypen er ganske utsatt for soppsykdommen Oidium. Druens bidrag til konjakken er bl.a. lime-blomst i aromaen. Overskytende Colombard selges som "Vin de Pays Charentais".^{[trenger referanse]}

Montils
Montils gir en veldig rund vin, og bidrar til letthet og finesse, samt fruktige aromaer som ananas. Montils er opprinnelig en gammel Armagnac-drue. Kalles også Aucarot eller Chalosse.

Det finnes en krysning mellom Ugni Blanc og Folle Blanche, som heter INRA 8476, som er tillatt som en del av 10 %-andelen som ikke er Ugni Blanc.

Den første druen som ble brukt til destillering, var Balzac.

Tilvirkningsprosessen

Destillasjonsapparat for konjakk

Første del av produksjonen av konjakk er at druene presses til en druemost. Hele drueklasen skal presses, med stilk. Mosten som presses ut må imidlertid være helt klar, uten rester av fruktkjøtt, drueskinn eller stilk, for at kvaliteten skal bli best mulig. Denne mosten skal så vinifiseres, dvs gjære til vin.

Mosten tømmes over i store tanker av glassfiber med en temperatur på 20–25 ℃, slik at gjæren, med næring fra sukkeret i druene, begynner å virke. Gjæringen tar ca. 10–21 dager, avhengig av gjærtype, temperatur, druenes sukkerinnhold m.m. Dette gir blandingen en alkoholprosent på 8–10 %. Druene høstes litt før de er helt modne, slik at vinen får den rette alkoholprosenten. Helt modne druer gir høyere alkoholprosent (10–12 %), mens for umodne druer gir for lite alkoholinnhold. Vinen er ikke egnet som drikke, men er godt egnet for destillasjon.

Når gjæren har konsumert alt sukkeret, dør den, men denne blandingen blir likevel liggende i tanken i nye 2–3 uker. Vinens smak og aroma utvikler seg fortsatt i denne perioden. Når denne prosessen er ferdig, rundt desember, er vinen klar for destillering. Noen renser vinen før destillering, andre lar utfellingene (gjærrester) bli med over i destillasjonen fordi de bidrar til fruktighet i konjakken.

Kravene til destillasjonsapparatet og -prosessen er tradisjonelle og nøye kontrollert. Regelverket håndteres av BNIC. Destillasjonsapparatet kalles alambic charentais, eller bare alambic. På engelsk kalles det pot still. Dette har svaneformet hals, og både designet og dimensjonene på dette er definerte. Destillasjonspannene må bl.a. ikke romme mer enn 14 000 liter på første brenning, og 3 000 liter på andre brenning, og oppvarmingen må foregå med åpen ild. I dag brukes mest gass, men tidligere var vedfyring det vanlige.

Regelverket sier at vinen må destilleres to ganger. Dette kalles à repasse (i to omganger).

Vinen helles opp i karet som kalles chauffe-vin (midterste beholderen på bildet). Her vil noe av bunnfallet tas bort. Fra denne beholderen føres vinen over i destilleringspannen (beholderen til høyre på bildet), der den blir oppvarmet til ca. 80 grader. Alkoholen fordamper, stiger opp, og føres gjennom det svanehalsformede røret (col du cygne). Dette røret fortsetter gjennom den første beholderen, slik at dampen avkjøles samtidig som den kalde vinen får en viss forvarming. Dampen går videre til kondensatoren (til venstre på bildet), der den kondenseres og samles opp i en tønne. Det totale volumet er nå redusert til ca. 1/3 av den mengden vin man startet med. Resultatet etter første brenning kalles brouillis, og inneholder ca. 26–32 % alkohol.

Andre brenning foregår på samme måte, og resultatet etter denne brenningen heter bonne chauffe (den riktige varmen). Dette destillatet kan ha maksimum 72 % alkohol. Hvor stor del av destillatet produsenten tar vare på varierer fra konjakkhus til konjakkhus. Den første delen som kommer ut, kalles «hodet». Andre del (hoveddelen) kalles «hjertet», og er det som hovedsakelig lagres og blir konjakk. Den siste delen kalles «halen». Kun små deler av hodet og halen brukes vanligvis, men når de brukes er det fordi de inneholder stoffer som bidrar til konjakkens karakter. Hodet holder ca. 80 % alkohol, halen ca. 60 %. Det er ikke tillatt å bruke destillat med over 72 % alkohol i konjakken. Destilleringen må være avsluttet innen utgangen av 31. mars.

Det destillatet som tas vare på for lagring på tønner kalles eau-de-vie (livets vann). Den holder normalt ca. 70-72 % alkohol, og er fargeløs. Fargen og den videre utviklingen skjer gjennom lagringen på eiketønner.

Lagring

Konjakk kan ikke selges før den har vært lagret på eiketønne i minimum 2 år, regnet fra slutten av destillasjonsperioden (midnatt 1. april året etter druehøstingen). Eiketønnene har et volum på mellom 270 og 450 liter. Materialet hentes fra to skoger, som har litt ulik innvirkning på konjakken: Limousin og Tronçais.

Ved lagring forsvinner en viss andel av alkoholen gjennom fordamping. Denne andelen, som utgjør ca. 3 % årlig, kalles «Englenes andel» (la part des anges). Det sies at det bor svært lykkelige engler over Cognac. På vegger og tak i bygninger som lagrer konjakk ser man også svart sopp, Baudoinia compniacensis (tidligere kalt Torula compniacensis), som lever av den konjakken som fordamper.

Det er ikke slik at konjakk blir bedre jo lenger den ligger på tønne. Den utvikler seg positivt i en periode, men på et tidspunkt må den tappes fra tønne over på glassballonger, slik at utviklingen stopper. Hvor lenge den bør eller kan ligge på tønne avhenger bl.a. av hvilket distrikt konjakken stammer fra. Generelt tåler konjakker fra Grande Champagne lenger lagring enn konjakker fra de andre områdene. Det finnes eksempler på konjakk fra Grande Champagne som har ligget over 100 år på eiketønner.

Dersom konjakken ikke reduseres til ønsket alkoholprosent i løpet av lagringstiden, tynnes konjakken ut med vann, eller en blanding av konjakk og vann. Normalt gjøres dette over flere år, slik at vannet og konjakken får tid til å modnes sammen. Normalt selges konjakk med 40 % alkohol, men f. eks. har Otard en konjakk med 55 % (Otard 55), og Bache-Gabrielsen en med 54,8 % (Bache-Gabrielsen Pure & Rustic Petite Champagne Sainte).

En konjakks alder bestemmes av den yngste delen av blandingen. Dette betyr at en konjakk som inneholder en dråpe med 3 år gammel konjakk ikke kan selges med høyere merking enn VS (se nedenfor).

Hvert konjakkhus har en kjellermester. Denne har ansvaret for at kvaliteten og egenskapene på konjakken er stabil fra år til år. I motsetning til vin, som varierer med ulike årganger, har en konjakk stort sett like egenskaper fra år til år. Dette oppnås ved å endre blandingen, både med tanke på alder og hvilket distrikt druene hentes fra.

De eldste konjakkene et konjakkhus har liggende, lagres i det som kalles «Le paradis». Her lagres de enten i gamle tønner som har mindre påvirkning på konjakken, eller i glasskolber (demijohns), der konjakken ikke utvikler seg lenger.

Tilsetningsstoffer

Et tema som ofte er gjenstand for diskusjon er tilsetningsstoffer i konjakk. Spesielt er sukker, karamell og treekstrakt tema.

• Sukker er noe de fleste produsenter tilsetter i varierende grad. Dette gjøres ikke for at konjakken skal bli søtere, men for å dempe alkoholen, samt skjule feil med konjakken. Sukkeret demper alle aromaene, og en trent nese kjenner at "intensiteten" er svekket.
• Karamell (E 150/"sukkerkulør") brukes som fargetilsetning og skal få konjakken til å se eldre ut. Fordi konjakken opptar mer farge fra eiketønnen jo lenger den er lagret, forsøker noen å etterligne dette ved å tilsette farge.
• Treekstrakt brukes også først og fremst for å gi et inntrykk av at konjakken har vært lagret lenger enn det som er tilfelle. Treekstrakt kan være enten rent eikespon, kommersielt framstilt flytende treekstrakt, eller produsentenes egen boisé. Noen få dråper flytende treekstrakt kan utgjøre betydelig smaksforskjell.

Konjakk som selges helt uten tilsetningsstoffer kalles konjakk brut, mens konjakk der det er brukt tilsetningsstoffer kalles konjakk tradisjonell.

Aldersbenevnelser

Alderen på en konjakk defineres av den yngste bestanddelen i blandingen. Offisielt brukes følgende tre grader:

• VS – Very Special – lagring minimum 2 år på fat
• VSOP – Very Superior Old Pale – lagret minimum 4 år på fat
• XO – Extra Old – Lagret minimum 10 år på fat (før 1. april 2018 var kravet 6 år)

Alderen regnes fra 1. april året etter druehøstingen. BNIC regner alder fra 1. oktober den høsten druene høstes, og alderen de oppgir blir dermed et halvt år mer enn det som står her; henholdsvis 2,5 år, 4,5 år og 10,5 år.

Det finnes et vell av andre benevnelser, som stort sett lar seg plassere innenfor de definerte benevnelsene:

• VS – *** (Trestjerners/3 etoiles), Grand Cru (Rémy Martin), de Luxe, Prestige, Privilège
• VSOP – Vieux, Réserve, Qualité Rare
• XO – Extra, Napoleon, Très Vieux, Age D'or, Vieille Réserve, Hors d'âge

Vinlusangrepet på 1870-tallet

På 1870-tallet ble store deler av konjakk-regionen (og vinområder for øvrig) rammet av vinlusen Phylloxera (Phylloxera vitifoliae), som ankom Europa i 1862. I samme periode hadde de også to angrep av soppsykdom, og vinstokkene ble mer sårbare for soppangrep når de allerede var angrepet av vinlusen. 240 000 av 280 000 hektar med vinstokker måtte kastes. Kun de stokkene som var plantet i områdene med mest leire i lavlandet overlevde. Produksjonen ble rammet: I 1868 ble det produsert 107 millioner flasker konjakk, mens i 1881 ble det produsert 63 millioner flasker.

Løsningen ble å importere vinstokker fra USA, som hadde røtter som var resistente overfor denne vinlusen, og pode vinplanter på disse rotstokkene. Samtidig øktes avstanden mellom hver rad fra ca. 60 cm til 2 meter for å unngå spredning av sykdommer. Mange konjakkhus bukket under etter denne katastrofen. Det var ikke vanlig med store lagre av konjakk enda, de fleste hadde lager som tilsvarte under ett års salg. Produsentene måtte i mange tilfeller selge unna sine lager av gammel konjakk til negociantene for å unngå konkurs og å dekke sine kostnader. Også hele vinmarker ble solgt til de større konjakkhusene. Det som reddet de større konjakkhusene var bl.a. at de i perioden fra 1860 og fram til vinlusangrepet hadde produsert store mengder konjakk, og produksjonen var 2,5 ganger større enn eksporten. Dette førte til store lagre, som hjalp dem gjennom vinlusperioden.

En følge av vinlusangrepet var at druetypen ugni blanc tok mer over for colombard, som hadde vært mest brukt, og folle blanche. Ugni blanc ga større avkastning enn de andre druene. Noen sier at konjakk aldri ble det samme som før vinlusangrepet.^{[trenger referanse]} Men fortsatt finnes det konjakker som inneholder konjakk fra før vinlusangrepet. Noen av disse er:

• Bache-Gabrielsen – Tribute (100 % pre-phylloxera, cask-strength 41,2 % Grande Champagne 1860)
• Hardy – Perfection
• Ragnaud-Sabourin – Le Paradis (10 % pre-phylloxera)
• Maison Surrenne (tidligere Maison Furnier) – pre-phylloxera, cask-strength, Grande Champagne Cognac 1875
• Fontaine de la Pouyade – Grande Champagne (100 % Pre Phylloxera Folle Blanche)
• Courvoisier – L'Esprit Decanter Cognac
• Hennessy – Richard Hennessy
• Frapin – Cuvée Rabelais

Salg og markeder

Det ble solgt 212 millioner flasker konjakk i 2022, til en verdi av 3,9 milliarder euro. Dette var den tredje største produksjonen noen sinne, bak årene 2019 og 2021. Til sammenligning ble det fra september 2009 til august 2010 solgt 149 millioner flasker konjakk.

I 2022 ble 97,2 % av produksjonen eksportert til markeder utenfor Frankrike. De største eksportmarkedene var:

• USA: 111,3 millioner flasker
• Kina: 29,6 millioner flasker
• Europa: 34,9 millioner flasker
• Frankrike: 5,9 millioner flasker

Konjakksalget på verdensbasis fordelt på alder (lagringstid) var i 2022:

• VS: 53,3 %
• VSOP: 37,2 %
• XO: 9,3 %

I 2011 ble det solgt 162,9 millioner flasker konjakk, mot 153 millioner flasker i 2010. Omsetningen nådde "all time low" i 1998, men har tatt seg opp etter dette. I 2004 ble det solgt 135 millioner flasker, og i 2005 142 millioner flasker. Det totale salget av konjakk var i verd 2010 1,86 milliarder euro.

Omsetningsveksten siden 1998 kan blant annet ha blitt hjulpet av at hiphop-kulturen har omtalt konjakk i en del sanger. Destiny's Child og LL Cool J har nevnt Hennessy i sine sanger. Det året Busta Rhymes og P. Diddy sang om Courvoisier i sangen Pass the Courvoisier i 2002, økte Courvoisier sin omsetning med 30 %, den største økningen i husets historie siden Napoleon III ga Courvoisier status som offisiell leverandør av konjakk til hoffet. I 2003 ble 75 % av konjakk i USA, Canada og Mexico drukket av unge, fargede.

En planlagt trend de siste årene er dreiningen fra å drikke konjakk ublandet (ev. med vann eller is), og over til å drikke konjakk som en ingrediens i drinker. Dette er et tiltak BNIC og konjakkhusene har gjennomført for å øke omsetningen; de har promotert drinker basert på konjakk. I 2022 ble nesten 80 % av konjakk drukket som en ingrediens i drinker.

Hennessy er det største konjakkhuset, etterfulgt av Rémy Martin, Martell og Courvoisier. Hennessy selger ca. 50 millioner flasker konjakk i året, mens Rémy Martin solgte 22,8 millioner flasker i 2009. Ca. 97 % av konjakken eksporteres (2010). Trenden er at de lengst lagrede variantene øker mest; i 2010 økte XO-kategorien med 36,6 %, slik at XO og VSOP utgjorde 56,6% av markedet. Asia er det største markedet, med 4,43 millioner kasser konjakk (53 millioner flasker), i 2010, mens ble solgt 3,89 millioner kasser til USA, Canada og Mexico. Europa hadde 30,5% av markedet i 2010, med 3,89 millioner kasser. Også hjemmemarkedet Frankrike økte med 18,3 % i 2010.

De enkelte husene har noe ulik fordeling på de geografiske markedene. Rémy Martin solgte i 2009-10 over halvparten av konjakken sin til Asia, og kun 14,6 % i Europa. Dupuy (Bache-Gabrielsen) selger en tredel av konjakken sin i Norge.

Norge er det landet med høyest forbruk av konjakk per hode. Selv med bare 4,6 millioner innbyggere lå Norge på niendeplass i totalt forbruk i 2007.

Norge skiller seg også ut ved at en høy andel av konjakken er av X.O.-kvalitet. Her er ca. 20 % av omsetningen X.O., mens i verden forøvrig er andelen ca. 10 %.

Flaskestørrelse

I sammenheng med konjakk er «en flaske» som regel det samme som 700 ccm, og ikke 750 ccm som er vanlig f.eks. til vin eller champagne. De fleste produsenter leverer også litersflasker av de mest populære variantene, beregnet på taxfree-salg.

Noen konjakkhus

Braastad XO

• A. de Fussigny
• A. E. Dor
• Augier
• Bache-Gabrielsen
• Birkedal Hartmann
• Braastad
• Maison Brillet
• Camus
• Chateau de Montifaud
• Courvoisier
• Davidoff
• De Luze
• Delamain
• Dominique Chainier
• Frapin
• Gautier
• H. Mounier
• Hardy
• Hennessy
• Hine
• Jean Fillioux
• Joseph Landreau
• Larsen Cognac
• Léopold Gourmel
• L&L
• Maison Brillet
• Maison Roullet-Fransac
• Martell
• Meukow
• Normandin-Mercier
• Otard
• Paul Giraud
• Pierre Ferrand
• Planat
• Prince Hubert de Polignac
• Ragnaud Sabourin
• Rémy Martin
• Renault-Bisquit
• Tiffon

Av konjakkmerker med norsk tilknytning kan nevnes:

• Amundsen – produseres av Maison Brillet
• Bonaparte – et Arcus-produkt, som produseres av cognachuset Tiffon.
• Johannes Malling – produseres av Frapin
• Jon Bertelsen – produseres av Léopold Gourmel
• Jenssen – tidligere norskeid nå russiskeid konjakkhus
• Nansen – produseres av H. Mounier

Kuriosa

• Verdens dyreste konjakk koster 1 million pund, og heter Henri IV Dudognon Heritage, der flasken er dekket med 24 karat gull og 6500 diamanter
• Verdens eldste konjakk i salg er fra 1770, og fås kjøpt for 4.000 pund pr glass på et hotell i London
• Kim Jong-il kjøpte årlig Hennessy-konjakk for 700 000 dollar
• I 1899 kjøpte Idrettsforeningen Liv inn 1 flaske konjakk til «Fodkabløbet» dette året
• Roald Amundsen hadde med seg en flaske konjakk til medisinsk bruk på sydpolsferden sin i 1911/1912; denne flasken står i dag på Norsk Sjøfartsmuseum
• I den norske forbudstiden (1916–1927) fikk man kjøpt konjakk på apoteket, til medisinsk bruk
• Den første kjente eksport av eau-de-vie fra Charente fant sted den 7. juli 1625. Derfor feires 7. juli som «den internasjonale cognacdagen».
• Det eldste konjakkhuset er Augier, etablert i 1643.

Eksterne lenker

• BNIC Bureau National Interprofessionnel du Cognac sin hjemmeside.