Hopp til innhold

Den islamske utviklingsbank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den islamske utviklingsbank (engelsk: Islamic Development Bank, IsDB) er en multilateral utviklingsbank og finansieringsinstitusjon med hovedsete i Jidda i Saudi-Arabia. Utviklingsbanken ble grunnlagt ved det første møtet mellom finansministrene i Den islamske konferanse (Organization of the Islamic Conference, OIC) den 18. desember 1973. Banken begynte offisielt sin virksomhet den 20. oktober 1975 (islamsk tidsregning: 15. Shawwal 1395H).

Ahmed Mohammed Ali Al-Madani er bankens nåværende president. Banken har 932 ansatte. Det finnes 54 aksjeinnehavere som alle er medlemsstater i OIC.[1] På bakgrunn av innbetalt kapital er de største aksjeinnehaverne i banken fra disse landene: Saudi-Arabia, Sudan, Kuwait, Libya, Tyrkia, De forente arabiske emirater, Iran, Egypt, Indonesia og Pakistan.

Den islamske utviklingsbank fungerer også som en observatør i FN.

IsDB består av to organer, juntaen og styret. En gang i året møtes medlemslandenes utsendinger (guvernører). Hvert land sender en guvernør og en stedfortredende guvernør. De fleste av disse er finansministre i de respektive landene med sine representanter. Juntaen fastsetter budsjettet og makten til utviklingsbanken. Som utøvende organ blir styret enig med juntaen om budsjettet. Styret består av 14 personer. Syv av dem representerer de største aksjeinnehaverne i banken, de andre medlemslandene velger de syv øvrige i ledelsen.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]
De største aksjeinnehaverne er markert med grønt

Bankens virksomhet går ut på å delta i egenkapital og gi lån til produktive prosjekter og bedrifter, samt gi økonomisk bistand til medlemslandene i andre former for økonomisk og sosial utvikling. Banken forsøker å fremme økonomisk utvikling og sørge for sosiale fremskritt i medlemsland og muslimske samfunn i ikke-medlemsland på individuell basis, så vel som i fellesskap og samsvar med prinsippene for sharia eller islamsk rettsvitenskap. Banken følger islamske prinsipper som forbyr åger, og tilbyr rentefrie lån hovedsakelig for infrastrukturelle prosjekter med sosio-økonomiske fordeler.[1]

Banken har fullmakt til å akseptere innskudd og mobilisere finansielle ressurser ved hjelp av måter som støttes av sharia. Den islamske utviklingsbank har også ansvar å bistå i markedsføringen av utenrikshandel, spesielt med tanke på kapitalvarer, blant medlemslandene; tilby teknisk assistanse til medlemslandene og utvide treningsfasiliteter for personell engasjert i utviklingsarbeid i muslimske land til å samsvare med sharia. Bankens tjenester som samsvarer med sharia er lån, leasing, avdragssalg, Istisna'a, deltagelse i egenkapital og finansiering.

Myntenheten som brukes av banken er islamsk dinar. Bankens finansår følger den islamske månekalenderen. Arabisk er bankens offisielle språk, men engelsk og fransk er i tillegg brukt som arbeidsspråk.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Banken har 56 medlemsland. Grunnbetingelsen for medlemskap er at det potensielle medlemslandet bør være et medlem av Den islamske konferanse (OIC), bør være i stand til å betale sitt bidrag til bankens ledelse og være villig til å akseptere slike vilkår som kan bestemmes av juntaen i IsDB. Følgende 56 land er medlemmer:

Afghanistans flagg Afghanistan
Albanias flagg Albania
Algeries flagg Algerie
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan
Bahrains flagg Bahrain
Bangladeshs flagg Bangladesh
Benins flagg Benin
Bruneis flagg Brunei
Burkina Fasos flagg Burkina Faso
Djiboutis flagg Djibouti
Egypts flagg Egypt
Elfenbenskystens flagg Elfenbenskysten
Gabons flagg Gabon
Gambias flagg Gambia
Guineas flagg Guinea
Guinea-Bissaus flagg Guinea-Bissau
Indonesias flagg Indonesia
Irans flagg Iran
Iraks flagg Irak
Jemens flagg Jemen
Jordans flagg Jordan
Kameruns flagg Kamerun
Kasakhstans flagg Kasakhstan
Kirgisistans flagg Kirgisistan
Komorenes flagg Komorene
Kuwaits flagg Kuwait
Libanons flagg Libanon
Libyas flagg Libya
Malaysias flagg Malaysia
Maldivenes flagg Maldivene
Malis flagg Mali
Mauritanias flagg Mauritania
Marokkos flagg Marokko
Mosambiks flagg Mosambik
Nigers flagg Niger
Nigerias flagg Nigeria
Omans flagg Oman
Pakistans flagg Pakistan
Palestinas flagg Palestina
Qatars flagg Qatar
Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia
Senegals flagg Senegal
Sierra Leones flagg Sierra Leone
Somalias flagg Somalia
Sudans flagg Sudan
Surinams flagg Surinam
Syrias flagg Syria
Tadsjikistans flagg Tadsjikistan
Togos flagg Togo
Tsjads flagg Tsjad
Tunisias flagg Tunisia
Tyrkias flagg Tyrkia
Turkmenistans flagg Turkmenistan
De forente arabiske emiraters flagg UAE
Ugandas flagg Uganda
Usbekistans flagg Usbekistan

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Taylor & Francis Group and Dean, 2003, s. 1328.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]