Enklave og eksklave
I politisk geografi er en enklave et landstykke som er fullstendig omringet av ett og samme fremmede område, og en eksklave er et landstykke som tilhører et politisk område, men ikke henger sammen med det. Mange enheter er både enklaver og eksklaver, men de to er likevel ikke synonymer; i dagligtale brukes imidlertid enklave som en fellesbetegnelse.
Et eksempel på en enklave som samtidig også er en eksklave er Llívia, som både er en spansk eksklave og en enklave i Frankrike. Et annet eksempel er Büsingen am Hochrhein, som både er en tysk eksklave og en enklave i Sveits.
For at en enklave ikke samtidig skal være en eksklave, må den være politisk selvstendig, med andre ord en uavhengig stat.
Et eksempel på det motsatte, altså eksklaver som ikke samtidig er enklaver, er Kaliningrad. Dette er en russisk eksklave som grenser både til Litauen og Polen (samt at den grenser til Østersjøen), og dermed ingen enklave.
Enklaver og eksklaver kan også forekomme innenfor et nasjonalt område, for eksempel ved at en del av et fylke eller en kommune er omsluttet av en nabo.
Sanne enklaver
[rediger | rediger kilde]Dette refererer til områder hvor moderlandet er selvstendig, men ikke kan nås uten å være innom et annet land. Det mest kjente eksempelet på dette var Vest-Berlin, som før Tysklands gjenforening var en de facto vesttysk eksklave i Øst-Tyskland.
De fleste av dagens enklaver ligger i Asia, med noen få i andre verdensdeler. .
Mens enklaver i Europa i moderne tid er vel definert juridisk, og innbyggerne kan ferdes fra et land til et annet, har de fleste asiatiske enklaver oppstått på grunn av uenigheter om landegrenser. Dette fører til at innbyggerne blir stengt inne, uten muligheter for ferdsel.
Land som også er enklaver
[rediger | rediger kilde]
Noen enklaver er selvstendige land, og dermed ikke eksklaver.
Tre slike land finnes:
- Republikken San Marino, enklave i Italia
- Vatikanstaten, enklave i byen Roma i Italia
- Kongedømmet Lesotho, enklave i Sør-Afrika
Se også liste over land som kun grenser til ett annet land.
«De facto»-enklaver og -eksklaver
[rediger | rediger kilde]Noen områder som ikke er skilt geografisk fra moderlandet, enten fordi de ligger i et kupert landskap, eller fordi alle veiene som går til området går gjennom et annet land, kan kalles «de facto-enklaver» eller «kvasienklaver». Et eksempel er Kleinwalsertal i Østerrike, som bare har veiforbindelse via den tyske delstaten Bayern.
Norske kommune-enklaver og -eksklaver
[rediger | rediger kilde]Mens det tidligere fantes mange kommuneenklaver i Norge, gjenstår det i dag kun seks små deler av en kommune som er helt omsluttet av en annen kommune. I tillegg finnes én kvasienklave og to tilfeller der et lite ekstra-polygon berører kommunens hovedpolygon på bare ett punkt.
- Farsund kommune har en eksklave, Østre Spind ligger omkranset av Lyngdal kommune. Eksklaven har bare veiforbindelse til Lyngdal.[1]
- Frogn kommune har en eksklave, Nordre Fjøser på 0,272 km², inne i Ås kommune. Dette ekstra-polygonet henger imidlertid sammen med resten av kommunen i ett punkt.
- Nome kommune har en ubebodd eksklave på 2,933 km² ved Morgedalsfjellet inne i Skien kommune. Dette ekstra-polygonet henger imidlertid sammen med resten av kommunen i ett punkt.
- Ved grensen mellom tidligere Sør- og Nord-Trøndelag ligger gårdene Øvre Jøsås, Store Jøsås og Lille Jøsås. Alle gårdene hører til Malvik kommune i tidligere Sør-Trøndelag, men de utgjør to eksklaver i Stjørdal kommune i tidligere Nord-Trøndelag (Øvre og Store Jøsås er samlet i én eksklave, mens Lille Jøsås har sin egen eksklave). Enklavene har bare veiforbindelse til Malvik.[2]
- Eksklaven Himberg i Sandefjord kommune er fullstendig omsluttet av Larvik kommune. I 2006 bodde det rundt 40 personer i den 1,4 km² store enklaven.[3]
- Tønsberg kommune har en liten eksklave som er fullstendig omsluttet av Horten kommune ved Undrumsdal. Eksklaven omfatter tomtene Knudstadveien 72, 74, 76 og 78, og Solerødveien 311, 340, 356, 358 og 368.
- Den tettbebodde øya Husøy i Tønsberg kommune er en de facto enklave (kvasienklave) da øya kun har veiforbindelse via Færder kommune.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.google.com/maps/place/Farsund+Municipality/@58.0962253,6.949876,12.82z/data=!4m8!1m2!2m1!1sfarsund+kommune!3m4!1s0x463767dbfa8ae9dd:0x1f1b732721d69ec9!8m2!3d58.0957142!4d6.804546
- ^ http://kart.gulesider.no/m/It2Yo
- ^ http://kart.gulesider.no/m/It2TB
- ^ https://www.google.com/maps/place/Husøy/@59.2414112,10.4433076,4506m/data=!3m1!1e3!4m5!3m4!1s0x46390d4966767d77:0x9e42a03eb4de0a08!8m2!3d60.3912628!4d5.3220544
- Vigleik Leira (2008). «Enklaver og eksklaver». Språknytt (2).[død lenke]