Hopp til innhold

Hvit gaffelstjert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Furcula bicuspis»)
Hvit gaffelstjert
Nomenklatur
Furcula bicuspis
Borkhausen, 1790
Populærnavn
hvit gaffelstjert
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektFurcula
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge vest til Vest-Agder

Hvit gaffelstjert (Furcula bicuspis) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). I Norge er den ganske sjelden på Øst- og Sørlandet.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 31 – 40 mm), ganske kraftig spinner, hvit med mørkegrå flekker og bånd. Hodet er forholdsvis lite, tett kledt med hvite hår. Antennene er snaut halvparten så lange som forvingen, fjærformede hos begge kjønn, ganske smale hos hunnen. Brystet er tett hårete, hvitt i den fremre delen og på sidene. I midten er det gråsvart med tre smale, gule tverrstriper. Bakkroppen er kledt med hvite hår på sidene, i midten har den et mørktr tverrbånd på hvert kroppsledd. Forvingen er avlang, avrundet trekantet uten noen "tann" ved bakkanten. Grunnfargen er hvit, i den indre delen har den et bredt, mørkegrått tverrbånd, ved fremkanten nær vingespissen en skrå, mørkegrå flekk. Ellers har vingen fire – fem små, svarte flekker nær roten, tre tynne, mørke, siksak-tverrstriper i vingens ytre halvdel og svarte flekker langs ytterkanten, én i hvert av mellomrommene mellom vingeårene. Bakvingen er skittenhvit, langs ytterkanten med svarte flekker som på forvingen. Larven er gulgrønn på undersiden, rødbrun på ryggen bortsett fra et lite område på andre og tredje kroppsledd, hodekapselen er brun. Som andre gaffelstjerter har den to lange, rørformede vedheng på bakerste kroppsledd. Ut fra disse kan den skyte lange, tynne, piskeaktige røde tråder.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Hvit gaffelstjert lever i fuktige løv- og blandingsskoger med bjørk, som er larvenes næringsplante. I Norden er arten nokså uvanlig og påtreffes mest enkeltvis. De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Om dagen hviler de gjerne på bjørkestammer, der den hvit- og gråspraglete fargen gir god kamuflasje mot neveren. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter paringen legger hunnen 75 – 120 egg enkelt- eller parvis på oversiden av bjørkebladene, trolig for det meste høyt oppe i trekronene. Som hos andre gaffelstjerter inntar larven en spesiell skremmestilling om den blir forstyrret. Et annet karakteristisk trekk for larvene til denne gruppen er at de har to korslagde, stive børster rundt analåpningen som de bruker til å kaste avføringen (som kommer ut som nokså tørre kuler) langt avgårde. Dette tjener muligens til å hindre at larven blir røpet av avføring som ligger etter den, på den andre siden burde ikke dette være noe vesentlig problem oppe i trekronene, da avføringen likevel ville falle til bakken. Larven er utvokst på ettersommeren eller tidlig på høsten, den skifter da farge til fiolett-mørkebrunt og spinner seg inn i en hard kokong som er festet til en gren eller i en barksprekk på trestammen. Kokongen er ganske godt kamuflert, likevel ser det ut til at fugler finner mange av dem, hakker seg inn i dem og spiser puppene som er inni. Puppen overvintrer, ofte to ganger, før den klekkes. Den skiller ut en væske som mykner opp den harde kokongen, slik at den kan komme seg ut.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Hvit gaffesltjert forekommer fra det nordlige Spania gjennom Mellom-Europa videre østover gjennom Russland til Øst-Sibir og Kina. Den mangler i middelhavsområdet. I Norge er den sjelden, det finnes funn så langt nord som det sørlige Hedmark og så langt vest som Kristiansand.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hvit_gaffelstjert&oldid=23006717»