Generalforsamling (Norge)

Generalforsamlingen i et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er selskapets øverste myndighet. Alle saker som ikke hører inn under noen av de øvrige selskapsorganer kan avgjøres i generalforsamlingen, og alle de øvrige organer er underordnet generalforsamlingen. For at en bestemmelse fra generalforsamlingen skal være juridisk bindende for andre organer må den ha fattet en beslutning.

Generalforsamlingen kan delegere sin myndighet, men de kan ikke gi fra seg adgangen til å trekke myndighetsdelegasjonen tilbake.

Hvis selskapet har bedriftsforsamling kan ikke beslutninger som denne har myndighet til å gi overprøves av generalforsamlingen. Derimot har generalforsamlingen til enhver tid myndighet til å avgjøre hvem som skal utgjøre bedriftforsamlingens flertall.

Rammene for generalforsamling

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen seks måneder etter at regnskapsåret er avsluttet (vanligvis innen 30. juni). Ordinær generalforsamling viser til den generalforsamling hvor godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte, behandles. Alle andre generalforsamlinger betegnes som ekstraordinær generalforsamling.

Ekstraordinær generalforsamling avholdes når styret bestemmer det. For allmennaksjeselskaper (eller aksjeselskaper som har bedriftsforsamling) kan også bedriftsforsamlingen eller lederen for bedriftsforsamlingen kreve at generalforsamling avholdes.

Generalforsamlingen skal avholdes i den kommune hvor selskapet har sitt forretningskontor, hvis ikke annet er bestemt i vedtektene eller særlige grunner gjør det nødvendig.

Alle aksjonærer har en ufravikelig rett til å møte i generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmektig. I allmennaksjeselskaper kan det kreves i vedtektene at aksjeeiere som vil delta på møtet skal forhåndspåmelde seg innen en gitt frist. Fristen kan ikke være mer enn fem dager før møtet, og skal oppgis i innkallingen.

Innkalling

Innkalling til generalforsamling gjøres av styret, eller eventuelt av bedriftsforsamlingen hvis vedtektene bestemmer det. Blir det ikke innkalt til generalforsamling som skal avholdes etter lov, vedtekter eller beslutning i generalforsamling, kan tingretten innkalle etter krav fra styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, daglig leder, selskapets revisor eller aksjonær.

Innkalling til generalforsamling skal være skriftlig, og skal gå ut til alle aksjeeiere med angivelse av tid og sted for møtet, og et forslag til dagsorden hvor sakene som skal behandles er angitt og eventuelle vedtektsendringer er gjengitt. Det er kun de angitte saker som kan behandles av generalforsamlingen. Blir det tatt opp saker som faller utenfor innkallingen må alle aksjonærer samtykke for at saken kan behandles (både fremmøtte og ikke-fremmøtte). For ordinær generalforsamling skal årsregnskap, årsberetning og eventuell revisorberetning og bedriftsforsamlingsberetning sendes til deltakerne senest én uke før møtet. Innkallingen skal være sendt senest én uke før møtet skal holdes for aksjeselskaper, to uker for allmennaksjeselskaper. Hvis saksdokumenter etter vedtektene skal gjøres tilgjengelig elektronisk skal innkallingen opplyse om hvor disse befinner seg. For allmennaksjeselskaper gjelder flere krav, blant annet informasjon om elektronisk deltakelse osv.

Gjennomføringen

Tradisjonelt har generalforsamling blitt holdt som et møte, og dette er fortsatt hovedformen. Det er også adgang til elektronisk deltakelse i generalforsamling (og elektronisk bruk av sine rettigheter) hvis styret beslutter dette og det ikke er bestemt annet i vedtektene. I tillegg kan det i vedtektene gis mulighet for at aksjeeierne forhåndsstemmer skriftlig eller elektronisk.

For aksjeselskaper er det også gitt adgang til forenklet generalforsamlingsbehandling etter visse regler når alle aksjeeiere har samtykket til dette. Disse reglene går i hovedsak ut på at samtlige aksjeeiere gis mulighet til å delta i behandlingen, at styremedlemmer og daglig leder kan uttale og eventuelt kreve saken behandlet i ordinært generalforsamlingsmøte, at beslutningen inntas i generalforsamlingsprotokollen etter visse regler og at en rekke av kravene til generalforsamling (som nevnt nedenfor) ikke må følges.

Generalforsamlingen åpnes av styreleder eller den som styret har utpekt, ev. bedriftsforsamlingens leder eller en bedriftsforsamlingen har utpekt, hvis ikke vedtektene bestemmer en annen møteleder (vedkommende blir i så fall møteåpner). For allmennaksjeselskap kan det kreves at tingretten skal utpeke møteåpner dersom det senest syv dager før møtet kreves av aksjeeiere som representerer mer enn en tyvedel av aksjekapitalen. Møteåpner skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som har møtt (eventuelt deres tilstedeværende fullmektig). I fortegnelsen skal det angis hvor mange aksjer og stemmer hver enkelt representerer.

Når møtet er åpnet skal generalforsamlingen velge møteleder, med mindre annet er bestemt i vedtektene. Den forsamlingen velger trenger ikke være aksjeeier. Møtelederen skal føre protokoll med oversikt over forsamlingens beslutninger og utfallet av stemmegivninger. Protokollen kan føres elektronisk, men skal skrives ut for å være «tidsbestandig». Protokollen skal undertegnes av møteleder og minst én annen person som generalforsamlingen velger. Protokollen skal oppbevares på en betryggende måte og tilgjengelig for aksjeeierne.

Saker som behandles

Styret kan bestemme hvilke saker som skal forelegges generalforsamlingen. Visse saker er styret forpliktet til å forelegge for generalforsamlingen..

Ordinær generalforsamling skal behandle godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte. Generalforsamlingen kan også beslutte at det skal gis ut lavere utbytte enn det styret foreslår (men ikke høyere). I tillegg kan det være andre saker som vedtektene eller loven bestemmer at skal behandles på ordinær generalforsamling.

Ekstraordinær generalforsamling skal behandle de saker som er årsaken til at den holdes. Den enkelte aksjeeier har her rett til å få behandlet spørsmål som vedkommende skriftlig har gitt til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling sammen med et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet settes på dagsordenen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute. En aksjeeier har også rett til å fremsette forslag til beslutning.

Rettigheter og plikter for andre enn aksjonærer

Alle medlemmer av styret og daglig leder har rett til å være til stede på generalforsamling. Styreleder, daglig leder og eventuell leder av bedriftsforsamlingen har i tillegg plikt til å møte, og det skal utpekes stedfortreder hvis de ikke kan. Under møtet er ledelsen pliktig å gi visse opplysninger etter krav fra aksjeeier; dette dreier seg hovedsakelig om opplysninger som kan ha innvirkning på bedømmelsen av årsregnskap, årsberetning, saker som er fremlagt for generalforsamlingen og andre opplysninger om selskapets økonomiske stilling som ikke vil påføre selskapet uforholdsmessig skade.

Selskapets revisor har alltid møterett i generalforsamlingen. I tillegg er revisor pliktig å møte når de saker som skal behandles er av en slik art at det må anses som nødvendig at revisor møter. Typisk vil dette gjelder den ordinære generalforsamling hvor årsregnskap skal godkjennes. Også revisor er pliktig å oppgi informasjon etter krav fra en aksjonær i lik utstrekning som ledelsen.

Stemmerett og kapitalpresentasjon

Utgangspunktet er at hver aksje gir én stemme i generalforsamlingen så langt ikke annet følger av vedtektene eller lov. Dette er begrunnet i at stemmeretten bør være knyttet til innskuddet av aksjekapital. Denne stemmeretten kan ikke delegeres til andre uten at loven uttrykkelig gir grunnlag for det, men det er adgang til gjennom vedtektene å fravike prinsippet om «én aksje, én stemme».

Stemmeretten benyttes ved at aksjonæren selv eller fullmektig avgir stemme på generalforsamlingen.

En stemmerettsbegrensning kan både knyttes til aksje og til person. Er begrensningen knyttet til selve aksjen vil den følge aksjen når den bytter eier. Er begrensningen derimot knyttet til person er dette ikke tilfelle. En slik begrensning kan f.eks. være innføring av såkalt stemmetak eller stemmegulv, hvor det settes en grense for hvor mange aksjer man kan stemme for eller hvor mange man må ha for å kunne stemme.

Det kan ikke gis begrensninger i enhver rettighet aksjonærene har, men kun stemmeretten. Andre rettigheter som følger av deres kapitalpresentasjon er beskyttet mot begrensninger.

Inhabilitet

I saker om søksmål mot aksjonær eller saker om aksjonærens ansvar er vedkommende uten videre inhabil. Hvis det er andre som har en «vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets» vil også være inhabile i samme sak, selv om saken ikke retter seg mot dem direkte. I selve avgjørelsen om vedkommende er inhabil har trolig den påstått inhabile stemmerett, i motsetning til hva som er vanlig etter andre inhabilitetsregelsett.

Flertallskrav

De fleste ordinære saker som behandles av generalforsamlingen krever alminnelig flertall av de avgitte stemmene (også kalt simpelt eller vanlig flertall) i generalforsamlingen for å være en beslutning (flertallsprinsippet). Står stemmetallet likt i en sak vil det forslag som møtelederen stemmer for bli valgt. Vedtektene kan bestemmes et annet flertallskrav (eller til og med krav om enstemmighet) eller annet utfall ved stemmelikhet enn det som følger av lovens regler.

Ved valg eller ansettelse gjelder et krav om relativt flertall. Det er da kandidaten(e) med flest stemmer som blir valgt, uavhengig av om det foreligger flertall. Hvis forskjellige kandidater får like mange stemmer avgjøres ansettelsen / valget med loddtrekning. Generalforsamlingen kan før valget / ansettelsen bestemme at det må foreligge alminnelig flertall.

Beslutning om endring av selskapets vedtekter

Generalforsamlingen kan endre selskapets vedtekter ved at minst to tredeler av de avgitte stemmer og den representerte aksjekapital i forsamlingen stemmer for en slik endring (kvalifisert flertall). Kravet gjelder for alle type vedtektsendringer, enten det er innføring av nye vedtekter eller endringer / fjerning av eksisterende, eller vedtak om å fravike vedtektsbestemmelse i et enkelttilfelle. Kravet om at to tredeler av representert aksjekapital skal stemme for vedtektsendring får selvstendig betydning hvis det foreligger stemmerettsbegrensninger i forsamlingen. Slik kan en som kontrollerer over én tredel av aksjekapital forhindre vedtektsendringer selv om f.eks. et stemmetak forhindrer vedkommende fra å forhindre at to tredeler av stemmene stemmer for endring. Det er kun aksjekapital representert ved at aksjonær eller fullmektig er til stede i generalforsamlingen som teller med.

Generalforsamlingen kan ikke delegere myndighet til å endre vedtektene hvis ikke dette er uttrykkelig tillatt ved lov. Generalforsamlingen kan i vedtektene bestemme et strengere flertallskrav for å endre vedtekter.

Krav om ni tideler av representert aksjekapital

For beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapets formue reduseres kreves det at ni tideler av den representerte aksjekapital stemmer for i tillegg til det flertallskrav som gjelder for vedtektsendring. Det samme krav stilles til beslutning om at tidligere fritt omsettelig aksjer skal underlegges godkjenning av selskapet eller forkjøpsrett for andre aksjeeiere ved salg.

Krav om enstemmighet

Det kreves enstemmighet fra samtlige aksjeeiere for beslutninger som har visse sterke innvirkninger på utgitte aksjer:

• aksjeeiernes forpliktelser i forhold til selskapet økes
• andre begrensninger i adgangen til å selge / kjøpe aksjer enn det som kan bestemmes med ni tidelers flertall
• at aksjer kan være gjenstand for tvungen innløsning
• at rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer endres
• at aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapets formue reduseres ved at selskapets formål ikke lenger skal være å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte

Hvis begrensninger som nevnt ovenfor kun skal gjelde for en begrenset del av aksjeeierne, er det tilstrekkelig at alle disse stemmer for og at det er samme flertall som for vedtektsendringer.

Misbruk av generalforsamlingens myndighet

Generalforsamlingen kan ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Dette gjelder antakeligvis ikke ved tilslutning fra samtlige berørte aksjonærer.

Referanser

Autoritetsdata