Hopp til innhold

George A. Akerlof

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Arthur Akerlof
Nobels økonomispris 2001
Født17. juni 1940[1][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
New Haven
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, professor Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor
  • president (American Economic Association) Rediger på Wikidata
Utdannet vedYale University
Massachusetts Institute of Technology (–1966) (akademisk grad: ph.d.)[4]
Lawrenceville School
Sidwell kvekerskole
Doktorgrads-
veileder
Robert Solow
EktefelleJanet Yellen (1978–)
NasjonalitetUSA
Medlem avNational Academy of Sciences
American Academy of Arts and Sciences
American Economic Association
Econometric Society (1979–) (Fellow of the Econometric Society)[5]
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1973)[6]
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2001) (sammen med: A. Michael Spence, Joseph E. Stiglitz)[7]
Weltwirtschaftlicher Preis (2006)[8][9]
Distinguished Fellow of the American Economic Association
Fellow of the Econometric Society (1979)[5]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Fisher-Schultz Lecture
InstitusjonerUniversity of California, Berkeley
Alma materMIT (Ph.D.)
Yale University (B.A.)
BidragInformasjonsasymmetri
InfluererRobert Solow
Influert avRobert Shiller

(en) Informasjon hos IDEAS/RePEc

George Arthur Akerlof (født 1940) er en amerikansk økonom som var professor i økonomi ved University of California i Berkely fra 1980 til han han gikk av med pensjon i 2010.[10][11] Han har også vært professor ved London School of Economics.[12]

Han ble i 2001 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel sammen med Michael Spence og Joseph E. Stiglitz. De fikk prisen for deres arbeid angående dynamikken i informasjonsflyt og markedsutvikling. Akerlof studerte særlig markeder der selger har bedre informasjon om produktkvalitet enn kjøperen, som i markedet for bruktbiler.[11][13] Akerlofs forskning er delvis basert på andre samfunnsvitenskaper blant annet psykologi, sosialantropologi og sosiologi. Han medvirket til etablere fagfeltet atferdsøkonomi.[14] Han skrev den kjente artikkelen “The Market for Lemons: Quality Uncertainty and the Market Mechanism” (Quarterly Journal of Economics, 1970) mens han var nyutdannet assistant professor ved Berkeley. Denne artikkelen var vesentlig grunnlag for Nobels minnepris. Artikkelen ble avvist av American Economic Review, The Review of Economic Studies og Journal of Political Economy, før den ble akseptert i Quarterly Journal of Economics. I Efficiency Wage Models of the Labor Market (sammen med Janet Yellen) argumenterte han for at arbeidsgiverne høyere lønn en det neoklassisk økonomisk teori tilsier. Opprinnelig arbeidet Akerlof med makroøkonomiske tema og gikk på 1980-tallet over til å studere rettferdighet ved arbeidsledighet.[15][16][17]

Familie og bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

George A. Akerlof ble født 17. juni 1940 i New Haven, Connecticut. Faren, født Gösta Carl Åkerlöf 1898 i Sverige, var kjemiker og arbeidet ved Yale University. Farens slekt kom delvis fra Dalarna og delvis fra Stockholm. Faren slo seg ned i USA etter at han reiste dit for å ta doktorgraden. Akerlofs mor kom fra en familie av akademikere og Akerlofs besteforeldre på morssiden var jødiske med bakgrunn i Tyskland.[18] Han er gift med Janet Yellen, USAs sentralbanksjef fra 2014 til 2018[19][20] og USAs finansminister fra januar 2021.[21] Han ble kjent med Yellen da han arbeidet for Federal Reserve Board i Washington DC fra 1977 og de to publiserte vitenskapelige arbeider sammen.[15]

Akerlof er utdannet ved Yale University (bachelorgrad) og MIT (doktorgrad i økonomi, 1966). 1966-1967 var han ved Indian Statistical Institute i New Dehli.[22][15]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Akerlof, George A., og Rachel E. Kranton. 2010. Identity Economics: How Our Identities Shape Our Work, Wages, and Well-Being, Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14648-5. Description & TOC, «Introduction», s. 3-8, and preview.
  • 2005. «Identity and the Economics of Organizations», Journal of Economic Perspectives, 19(1), pp. 9–32. Arkivert 14. september 2011 hos Wayback Machine.
  • 2000. «Economics and Identity», Quarterly Journal of Economics, 115(3), pp. 715–53.
  • Akerlof, George A. and Robert J. Shiller. 2009. Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why It Matters for Global Capitalism. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-14233-3.
  • Akerlof, George. «Thoughts on global warming». chinadialogue (2006). 14. juli 2008.
  • Akerlof, George A. 2005. Explorations in Pragmatic Economics, Oxford University Press. ISBN 0-19-925390-0.
  • Akerlof, George A., og Janet Yellen. 1986. Efficiency Wage Models of the Labor Market. Orlando, Fla.: Academic Press.
  • Akerlof, George A. 1984. An Economic Theorist's Book of Tales, Cambridge University Press.
  • Akerlof, George A., Romer, Paul M.,Hall, Robert E., Mankiw N. Gregory Brookings Papers on Economic Activity, «Looting: The Economic Underworld of Bankruptcy for Profit» Vol. 1993, No. 2 (1993), s. 1–73 [1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023919, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id akerlof-george-a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ OCLC-nummer 26075763[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guggenheim fellows ID george-a-akerlof[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nobelstiftelsen, «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001», verkets språk engelsk, besøkt 4. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  11. ^ a b «Britannica Money». www.britannica.com (på engelsk). 25. april 2024. Besøkt 1. juni 2024. 
  12. ^ Science, London School of Economics and Political. «George Akerlof». London School of Economics and Political Science (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  13. ^ Science, London School of Economics and Political. «George Akerlof». London School of Economics and Political Science (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  14. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  15. ^ a b c «American Economic Association». www.aeaweb.org. Besøkt 1. juni 2024. 
  16. ^ Akerlof, George A. (august 1970). «The Market for "Lemons": Quality Uncertainty and the Market Mechanism». The Quarterly Journal of Economics. 3. 84: 488. ISSN 0033-5533. doi:10.2307/1879431. Besøkt 1. juni 2024. 
  17. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  18. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  19. ^ Appelbaum, Binyamin (9. oktober 2013). «Yellen’s Path From Liberal Theorist to Fed Voice for Jobs». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 29. januar 2017. 
  20. ^ «Janet L. Yellen | Federal Reserve History». www.federalreservehistory.org. Besøkt 1. juni 2024. 
  21. ^ «Janet Yellen». Forbes (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  22. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2001». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]