Gorillaer

Gorillaer
	Vestgorilla, Gorilla gorilla
	Nomenklatur
	Gorilla; I. Geoffroy, 1852
	Populærnavn
	gorillaer
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Primater
Familie	Store aper
Tribus	Gorillini
	Økologi
Antall arter:	2
Habitat:	terrestrisk, regnskog
Utbredelse:	Afrika
	Inndelt i
	Vestgorilla; Østgorilla;

Gorillaer (Gorilla) er en slekt i familien med store aper (Hominidae). Gorillaene, som er endemiske for Afrika sør for Sahel, er de største av alle primater. Slekten inkluderer to arter og tilsammen fira taxa.

Etymologi

Den amerikanske legen og misjonæren Thomas Staughton Savage var den første til å beskrive gorillaen i 1847. Navnet kommer fra det greske ordet Gorillai, («stamme av hårete kvinner») som ble beskrevet av Hanno sjøfareren, en karthagensk sjøfarer som rundt 480 f.Kr. kan ha besøkt det som i dag er Sierra Leone.

Biologi

Hannene blir mellom 1,65 meter og 1,75 meter høye og veier mellom 140 kg og 165 kg. Hunnene veier omkring det halve av hannene. Hannene blir forplantningsdyktige når de er ni år, mens hunnene blir det når de er syv år. Hendene er brede med korte fingre. Føttene er tilpasset til å gå nede på bakken.

Gorillaen er planteeter. Den spiser blader og forskjellige plantedeler.

En gorillaflokk ledes av en såkalt sølvrygg, en sterk hann, normalt over 12 år gammel. Sølvryggen leder typisk en flokk på mellom 5-30 gorillaer og treffer beslutninger omkring sikkerhet, fødesteder og lignende.

En vill gorilla blir vanligvis omkring 30 år, mens en i fangenskap kan bli opptil 40 år.

Artsinndeling

Treliste

Gorilla, gorillaer
- G. gorilla, vestgorilla
  - G. g. gorilla, vestlig lavlandsgorilla
  - G. g. diehli, cross-river gorilla
- G. beringei, østgorilla
  - G. b. beringei, fjellgorilla
  - G. b. graueri, østlig lavlandsgorilla

Evolusjon og inndeling

Inndelingen under følger Goodman et al. (1990)^[1] og Groves (2005).^[2] Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala.

Treliste

Hominoidea, menneskeaper (i vid forstand), 20,4 millioner år
- Hominidae, store aper, 15,7 millioner år
  - Ponginae, store eurasiske aper
    - Pongini, store sørøstasiatiske aper
      - Pongo, orangutanger
        P. pygmaeus, borneoorangutang
        
        P. abelii, sumatraorangutang
  - Homininae, store afrikanske aper, 8,8 millioner år
    - Gorillini, gorillaaper
      - Gorilla, gorillaer
        G. gorilla, vestgorilla
        
        G. beringei, østgorilla
    - Hominini, sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år
      - Pan, sjimpanser
        P. paniscus, dvergsjimpanse
        
        P. troglodytes, sjimpanse
      - Homo, mennesker
        H. sapiens, menneske
- Hylobatidae, gibboner

Referanser

^ M. Goodman; D. A. Tagle; D. H. Fitch; W. Bailey; J. Czelusniak; B. F. Koop; P. Benson; J. L. Slightom (1990). "Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids". Journal of Molecular Evolution. 30 (3): 260–266. doi:10.1007/BF02099995. PMID 2109087.
^ Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference Arkivert 4. februar 2011 hos Wayback Machine. (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 181–184. OCLC 62265494. ISBN 0-801-88221-4.

Eksterne lenker

(en) Gorillaer i Encyclopedia of Life
(en) Gorillaer i Global Biodiversity Information Facility
(en) Gorillaer hos Fossilworks
(en) Gorillaer hos ITIS
(en) Gorillaer hos NCBI
(en) Kategori:Gorilla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Gorilla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Gorilla – detaljert informasjon på Wikispecies

[Goodman_''et_al.''_(1990)-1] M. Goodman; D. A. Tagle; D. H. Fitch; W. Bailey; J. Czelusniak; B. F. Koop; P. Benson; J. L. Slightom (1990). "Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids". Journal of Molecular Evolution. 30 (3): 260–266. doi:10.1007/BF02099995. PMID 2109087.

[Groves_(2005)-2] Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference Arkivert 4. februar 2011 hos Wayback Machine. (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 181–184. OCLC 62265494. ISBN 0-801-88221-4.

[1]

[2]