Gustav Adolph Lammers
| Gustav Adolph Lammers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mai 1802[1][2][3][4] København | ||
| Død | 2. mai 1878[5][2][3][4] (75 år) Skien | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker, arkitekt, kunstner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Søsken | Amund Lammers | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Lunde kirkegård Lie kirkegård | ||
Gustav Adolph Lammers (født 26. mai 1802 i København, død 2. mai 1878 i Skien) var en norsk prest som startet landets første dissentermenighet, det vil si første kirke som offisielt brøt med Den norske kirke. Det Norske Misjonsforbund regner Lammers som sin grunnlegger, til tross for at han få år etter utmeldelsen gikk tilbake til Statskirken.
Henrik Ibsens søster Hedvig Cathrine Stousland var en av hans nærmeste støttespillere og venner. Hun ligger begravet ved siden av Lammers m/kone på Lie kirkegård i Skien. Foruten å ha vært en av inspirasjonskildene til det dramatiske verket Brand, virket han også som arkitekt som hovedsakelig tegnet kirker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Lammers var rundt 1820 elev hos H. Linstow ved Den kongelige Tegneskole i Christiania. Dette kombinerte Lammers med studier innen teologi. Han var onkel til Thorvald Lammers. Han var et multigeni som både var arkitekt og utøvende kunstner innen maling og vant der et reisestipend.
Prest, politiker
[rediger | rediger kilde]Han var prest i Hospitalskirken i Trondhjem fra 1827 til 1835 hvorpå han ble utnevnt til sogneprest i Bamble. Han ble gift den 20. februar 1829 med Henriette Nicoline Rode (1810–1898) – datter av generalkrigskommissær Hans Henrik Rode (1767–1830) av Rode (slekt).[6]
I perioden 1839 til 1844 var Lammers stortingsrepresentant for Bratsbergs amt (Telemark). Lammers fikk ført opp, og var selv arkitekten bak en ny kirke i Bamble i 1845. Kirken ble reist i en enkel nygotisk stil, og Lammers malte også korbildene. Han var også arkitekten bak den senklassisistiske Hisøy kirke ved Arendal (1849), og et bedehus i Skien (1850). Han var den drivende kraften i Stortinget for å oppheve konventikkelplakaten, slik at folk kunne ha møter uten en prests tillatelse og lese fra Bibelen.
Den lammerske bevegelse
[rediger | rediger kilde]Under et studieopphold i Tyskland kom han i et miljø hvor han ble døpt i Den hellige ånd. Når han kom tilbake fikk han kontakt med en familie av likesinnede hvor de med bønn og skriftlesing ble sterkt fylt av Den hellige ånd. Når Lammers skulle tale i kirken, falt Den hellige ånd også der, og Norges største vekkelse var i gang. Det ble fortalt at når Ånden falt kjentes det som at en svak vind blåste gjennom kirken, og mange ble frelst. Han hadde strevd med sine taler tidligere, uten at noen ble berørt, men det viste seg at først når Den hellige ånd kom, ble det vekkelse. Det var menigheter over hele landet, helt opp til Tromsø.
Lammers stiftet Norges første dissentermenighet i Skien i 1853. I løpet av noen få år var det oppstått lammerske frimenigheter og grupper et tjuetall steder i Norge. Lammers ble sogneprest i Christianskirken i Skien, men i 1856 meldte Lammers seg ut av statskirken.[7] Han stiftet da frikirken «Den frie apostolisk-christelige Menighed», som snart fikk avleggere andre steder i landet, blant annet i Kristiansand, der den lokale «Den frie apostolisk-christelige Menighed» fikk en nokså kortvarig eksistens fra 1862 til 1874.
En særegenhet ved dissentermenigheten som Lammers stiftet, var at den av religiøse grunner var motstander av gardiner.[8][9]
Andreas Hauge, sønnen til den mer kjente Hans Nielsen Hauge, tok over som sogneprest i Skien da Lammers sluttet som prest i Den norske kirke.
Tilbake til statskirken
[rediger | rediger kilde]Lammers hadde et kort opphold i frikirken, og vendte tilbake til statskirken i 1860. Tegneferdigheter og kunstneriske interesser fikk mer plass i Lammers' liv etter dette. Han utga også flere salmesamlinger, blant annet Christelig Psalmebog (Skien 1852). Han hviler på Lie kirkegård i Skien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 522[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Gustav_Adolph_Lammers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID G_A_Lammers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 971284bf-702f-4c52-98a7-00fe0a4e2c5a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 523[Hentet fra Wikidata]
- ^ Moe, Steinar: G A Lammers, Norsk biografisk leksikon. Besøkt 24. september 2013
- ^ Gunnar Sem (1995). «Gustav Adolph Lammers». Fra hov til kirke : Skeidi i Bamble - senter for gammel og ny tro (på norsk). Arne J. Lund (red.) | Bamble historielag | Bamble menighetsråd. Besøkt 21. oktober 2018.
- ^ Anna Stouslands minnebok. Skien: Ibsenforbundet. 1997. s. 152. ISBN 8299439000.
- ^ Jørgen Haave (2017). Familien Ibsen. Telemark museum. ISBN 9788283050455.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gustav Adolph Lammers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Gustav Adolph Lammers i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Artemisia: Gustav Adolph Lammers
- (no) G A Lammers i Norsk biografisk leksikon
- (no) Gustav Adolph Lammers på NLIs Lokalhistoriewiki.
- (no) Lammers, Gustav Adolf på Arkivportalen