Hopp til innhold

Gyldendal Norsk Forlag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gyldendal (Norge)»)
Denne artikkelen omhandler det norske forlaget. For det danske forlaget med samme navn, se Gyldendal (Danmark).
Gyldendal Norsk Forlag
Danskehuset i Ibsen-hallen i Gyldendalhuset, forlagets nybygg bak den gamle fasaden på Sehesteds gate i Oslo.
Offisielt navnGyldendal Norsk Forlag
Org.formAksjeselskap
Org.nummer946163899
BransjeForlagsvirksomhet
Etablert1925[1]
MorselskapGyldendal ASA
HovedkontorOslo
LandNorge
StyrelederJohn Tørres Thuv (2016)[2]
Adm.dir.Arne Magnus (2015)
Antall ansatte 398[3] (2021)
Nettsted Offisielt nettsted (no)
Kart
Gyldendal Norsk Forlag
59°54′00″N 10°44′00″Ø

Gyldendal Norsk Forlag er et av Norges største forlag. Det utgir et bredt spekter av litteratur, både skjønnlitterært og faglitterært. Gyldendal Norsk Forlag består av flere virksomheter: Gyldendal Undervisning, Gyldendal Litteratur, Gyldendal Akademisk, Rettsdata, Tiden og Kolon.

Forlagets historie strekker seg tilbake til 1925, da det danske selskapet Gyldendal solgte den norskspråklige avdelingen sin til investorer fra Norge. Harald Grieg satt som direktør fra stiftelsen i 1925 og helt frem til 1970.

Gyldendal Norsk Forlag er en del av den børsnoterte gruppen Gyldendal ASA (OSE: GYL), som opererer innenfor de fire hovedområdene forlag, bokhandel, bokklubb og distribusjon. Gyldendal ASA er eneeier av bokhandelkjeden ARK, og eier også halvparten av Kunnskapsforlaget, Forlagssentralen og De norske Bokklubbene. Konsernsjef er John Tørres Thuv, mens majoritetsaksjonær er Erik Must AS (per 2015). Forlaget har siden 2015 blitt ledet av Arne Magnus.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Gyldendal ble stiftet i 1925 etter at norske investorer samlet aksjekapital for å kjøpe norske forfatterrettigheter fra det danske forlaget Gyldendal i København. Denne hendelsen omtales ofte som «hjemkjøpet». Det nye forlaget ble oppkalt etter det danske forlaget, som siden 1860-tallet hadde vært det ledende forlaget i Danmark og Norge.[4] Forlaget ble som et resultat av oppkjøpet og forhandlingene hetende Gyldendal Norsk Forlag i Norge mens man i Danmark fortsatte Gyldendal å være hetende Gyldendal. I ettertid har hjemkjøpet av de fire store blitt fremhevet som sentralt ved den norske etableringen. I 1924 var det like viktig å kjøpe tilbake samtidsforfattere som Knut Hamsun, Vilhelm Krag, Johan Bojer, Nils Kjær og Peter Egge mfl.[5] «Hjemkjøpet» ble forhandlet fra januar til desember 1924.[5]

Forlaget utga Den gule serie med oversatte romaner i årene 1929–59. I 1975 dannet de Kunnskapsforlaget sammen med Aschehoug, for å utvikle og utgi Store norske leksikon som en videreføring av Aschehougs konversasjonsleksikon og Gyldendals konversasjonsleksikon.

Gyldendal overtok skolebokavdelingen i Fabritius forlag i 1982, Ad Notam i 1992 og Forlaget Yrkesopplæring i 1999. I 1999 overtok Gyldendal sammen med Aschehoug Universitetsforlaget. Ad Notam ble en stund drevet som datterselskapet Ad Notam Gyldendal; i 1999 ble Ad Notam og Gyldendals del av Universitetsforlaget slått sammen med Gyldendals avdeling for akademisk litteratur.[6] I 1991 ble Tiden Norsk Forlag et datterforetak av Gyldendal, der Gyldendal hadde 91 % av aksjene. 1. januar 2004 overtok Gyldendal alle aksjer og Tiden ble organisert som en avdeling i Gyldendal-konsernet. Tidens og Gyldendals barne- og ungdomsbokavdelinger ble slått sammen til Gyldendal Tiden ANS i 1996.

Forlagets flyttet inn i nye lokaler bak den gamle fasaden på Sehesteds plass i november 2007. Nybygget er tegnet av Sverre Fehn og inneholder blant annet «Ibsenhallen», «Danskehuset» og «Hamsunsalen».

Litteraturpriser

[rediger | rediger kilde]

Forlaget delte ut prisen Gyldendals legat fra 1934–95. Denne prisen er videreført fra 1996 som Gyldendalprisen.[7]

Sult-prisen deles ut årlig fra 1998, til «til et yngre, eminent forfatterskap, uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».[8]

Eierskap

[rediger | rediger kilde]

Konsernet ble børsnotert i 1983 med navnet Gyldendal Norsk Forlag.

Gyldendal Norsk Forlag og ARK Bokhandel er heleide datterselskap av Gyldendal ASA[9]

Morselskapet Gyldendal ASA eier sammen med Aschehoug hele eller dominerende del av De norske Bokklubbene, distribusjonssentralen Forlagssentralen, Lydbokforlaget og Kunnskapsforlaget

Gyldendal eier også Kolon Forlag.

Gyldendal ASAs største eier (per 2015) er Erik Must AS, et selskap hvor Erik Musts to barn Trine Must og Erik Christian Must er majoritetsaksjonærer.[10][11] Pr. 2015 eier det 84,5 % av aksjene i Gyldendal ASA. 4,3 % eies av Falck Frås AS og de resterende aksjene er fordelt på ca 560 mindre aksjonærer.[12] Eiersammensetningen er endret etter at først Kjell Chr. Ulriksen og siden Periscopus (Trygve Hegnar) solgte store aksjeposter (15,2 % og 30,2 %) til Must i desember 2008 og januar 2009. Historisk har Knut Hamsun og medlemmer av familien Hamsun hatt relativt store aksjepost

Direktører

[rediger | rediger kilde]

Gyldendal ASA

[rediger | rediger kilde]

Gyldendal Norsk Forlag

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_alle.jsp?kid=20210000171804&sokeverdi=946163899&spraak=nb.
  3. ^ https://www.proff.no/selskap/gyldendal-norsk-forlag-as/oslo/forlag/IFNBKQJ00FH/; besøksdato: 4. mai 2021; utgiver: Proff.
  4. ^ Egil Tveterås og Harald L. Tveterås. Boken lever: norsk bokbransje etter 1900 (Den norske bokhandels historie; bind 4). Oslo, 1996. Side 38.
  5. ^ a b Evensmo, Sigurd (1974). «Kappløp med tiden, målstrek: 1. januar 1925». Gyldendal og Gyldendøler. OSLO: Gyldendal. s. 113–151. ISBN 82-05-06449-0. 
  6. ^ Hvor ble det av Universitetsforlaget?; tidsskriftet.no, 30.6.2000
  7. ^ Om Gyldendalprisen på Gyldendals nettside Arkivert 30. desember 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Om sult-prisen på Gyldendals nettside». Arkivert fra originalen 26. april 2016. Besøkt 13. september 2016. 
  9. ^ Org nr 812 206 222. Proff.no Arkivert 2016-06-16, hos Wayback Machine. om Gyldendal ASA
  10. ^ «(no) Erik Must» i Norsk biografisk leksikon.«Erik Must overlot i slutten av 1990-årene det vesentlige av eierinteressene sine til sine to barn, Erik Christian og Trine Must. Men styrevervene beholdt han selv, og med dem viktige tråder inn til makten.»
  11. ^ Proff.no Aksjonæroversikt Erik Must AS Arkivert 2016-09-15, hos Wayback Machine. Besøkt 15.09.2016 «Navn Ant aksjer Andel i % Trine Must 4021 39,62 % Christian Must 4020 39,61 % Oslokanalen AS 1019 10,04 % AS Fondal 1019 10,04 % Erik Must 66 0,65 %»
  12. ^ gyldendalasa.no Aksjonærliste pr 26.10.2015 Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Gyldendals historie Arkivert 22. juni 2016 hos Wayback Machine.; gyldendalasa.no
  14. ^ «(no) Tore Hamsun» i Norsk biografisk leksikon.
  15. ^ Gyldendals historie Arkivert 22. juni 2016 hos Wayback Machine.; gyldendalasa.no

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Sigurd Evensmo: Gyldendal og Gyldendøler.. Gyldendal, 1974. ISBN 82-05-06449-0
  • Nils Kåre Jacobsen: Bak kobberdøren : Gyldendal 1925-1975. Gyldendal, 1974. ISBN 82-05-06862-3
  • Nils Kåre Jacobsen: En forlegger og hans hus : Harald Grieg og Gyldendal. Gyldendal, 2000, ISBN 82-05-27548-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gyldendal_Norsk_Forlag&oldid=24734963»