Svalefamilien

Svalefamilien
	Taksvale (Delichon urbicum)
	Nomenklatur
	Hirundinidae; Vigors, 1825
	Populærnavn
	svalefamilien, ; svaler
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Overfamilie	Sylvioidea
	Økologi
Antall arter:	88
Habitat:	terrestrisk, nær våtmarker, innsjøer og elver
Utbredelse:	kosmopolitisk, unntatt Antarktika
	Inndelt i
	Hirundininae; Pseudochelidoninae;

Svalefamilien (Hirundinidae) eller svaler er en gruppe med sangfugler (Passeri) i ordenen spurvefugler (Passeriformes). Svalene er tilpasset jakt på flygende insekter og er insektetere. Fuglene er svært flygedyktige og tilbringer mye tid på vingene. Tre av artene hekker i Skandinavia.

Beskrivelse

Svaler er små til mellomstore i størrelse (typisk 11,5–23 cm lange) og har strømlinjeformet kroppsbygning med lang, kløftet eller kvadratisk stjert og lange, avspissede vinger med lange håndsvingfjær (de ytre fjæra på vingene) og korte armsvingfjær (de indre fjæra på vingene). Hos nesten alle artene er lemmene svært korte og har dårlig utviklet muskulatur, mens føttene er små og tilpasset å holde seg fast, snarere enn å gå med dem. Svalehodet er tilpasset kroppen i størrelse og ganske rundt i formen. Artene har velutvikla syn og relativt store øyne. Nebbet er kort, flatt og bredt og godt tilpasset (har stort gap) det å fange insekter i flukt.

Elvesvaler (Pseudochelidoninae) er imidlertid et unntak. Disse artene, to i antallet, har velutvikla lemmer, som egner seg bra til å gå på bakken med. Svært lite er imidlertid kjent om den ene av dem, som enten er kritisk truet av utryddelse eller alt utryddet.

Utbredelse og habitat

Svaler har en kosmopolitisk utbredelse, men er fraværende i Antarktika. Mange arter er trekkfugler, som trekker mellom sommer- og vinterbeiter, mens andre er standfugler.

Tre arter er vanlig i Skandinavia; låvesvale (Hirundo Rustica), sandsvale (Riparia riparia) og taksvale (Delichon urbicum) hekker alle i både Danmark, Sverige og Norge. I tillegg hender det at amursvale (Cecropis daurica) gjester oss. Dessuten er det registrert minst ett besøk her av klippesvale (Ptyonoprogne rupestris). Den ble observert i Hernar utenfor Bergen i tidsrommet 5.-7. mai i 2011.^[3]

Svalene lever i nesten alle åpne naturtyper, men noen få lever også i tett skogkledde områder. De fleste artene finnes ofte i nærheten av vann. Artene er terrestriske og habitat svært variert, men som insektetere er spesielt våtmarksområder, innsjøer og elver livsviktige næringsområder for de insektene fuglene spiser.

Økologi

Låvesvale - sang

(Hirundo rustica)

Svaler er sosiale fugler, men de tilbringer mye av tiden på vingene på jakt etter mat. Artene er hurtige og har svært god manøvreringsevne. De lever av insekter som fuglene fanger i flukt. Det store gapet er åpent mens fuglene flakser rundt og jager byttet. Til tross for at svalene er små kan de seile litt på oppdriften under flukt, noe som ikke ellers er vanlig for så små fugler. Svaler hviler typisk gruppevis på tak, strøm- og telefonledninger eller på andre høye plasser. Det er svært sjelden å observere dem på bakken.

Hekkeplassene er gjerne de samme år etter år. Mange arter hekker i kolonier, mens andre hekker mer spredt. Redene bygges som regel på utilgjengelige plasser, som rasmark (bratte klippevegger og fjellformasjoner, steile sandskråninger og elveskrenter), hule trær eller under takmøner og broer og lignende. Ulike arter har imidlertid ulike preferanser for hvor redene bygges og hvordan de konstrueres. Et viktig element når artene velger reirplass er tilgangen på flygende insekter, som er hovedføden, og nærhet til ferskvann (elver, innsjøer og våtmarksområder). Mange arter trenger også tilgang på byggemateriale, som fuktig leire og søle.

Arter som hekker i tempererte strøk er typisk trekkfugler, som migrerer til varmere strøk når tilgangen på insekter kollapser om høsten. Låvesvaler som trekker til og fra Norge flyr en distanse på cirka 10 000 km i hver retning.^[4] Før fuglene krysser over områder med liten eller ingen tilgang på mat (for eksempel Sahara og Middelhavet), hviler de og spiser seg opp der det er mulig, for å ha fettreserver nok til å klare trekket. Mange arter trekker imidlertid ikke, men lever som standfugler i Afrika, der det største artsmangfoldet også finnes. Dit trekker også de fleste av trekkfuglene for å overvintre. Dette har ledet forskerne til å tro at svalene som familiegruppe må ha oppstått på dette kontinentet.

Taksonomi

Svalene fordeler seg i to underfamilier; Pseudochelidoninae (elvesvaler) og Hirundininae (alle andre svaler). Elvesvalene skiller seg fra alle andre svaler, gjennom å ha større føtter og relativt mer kraftfulle lemmer, som i mye større grad egner seg til å gå på bakken med. Det er derfor ikke uvanlig at elvesvalene tilbringer tid på bakken.^[5]

I engelsk språk skiller man mellom arter med kløftet stjert (såkalte swallows) og arter med mer kvadratisk stjert (såkalte martins), men slik differensiering savner universell vitenskapelig støtte. Dette kommer blant annet til uttrykk i slekten Petrochelidon, som inkluderer begge typene. Noen skiller i også ut sagsvalene (Psalidoprocne) som ei distinkt gruppe innen svalene, men også dette savner støtte. Sagsvalene har kvadratisk stjert. Av artene som hekker i Norge har bare låvesvala kløftestjert, men den sjeldne gjesten amursvale tilhører også kløftestjertsvalene.

Inndeling

Inndelingen følger IOC World Bird List.^[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF).^[1]^[7] Norske navn i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Spurvefugler, (Passeriformes)
- Sangfugler, (Passeri)
  - Svalefamilien, (Hirundindae)
    - Pseudochelidoninae, (elvesvaler)
      - Pseudochelidon
        Rødøyesvale, Pseudochelidon eurystomina
        
        Hvitøyesvale, Pseudochelidon sirintarae
    - Hirundininae, (egentlige svaler)
      - Psalidoprocne, (sagsvaler)
        Korthalesagsvale, Psalidoprocne nitens
        
        Kamerunsagsvale, Psalidoprocne fuliginosa
        
        Hvithodesagsvale, Psalidoprocne albiceps
        
        Svartsagsvale, Psalidoprocne pristoptera
        
        Vestsagsvale, Psalidoprocne obscura
      - Pseudhirundo
        Grågumpsvale, Pseudhirundo griseopyga
      - Cheramoeca
        Hvitryggsvale, Cheramoeca leucosterna
      - Phedina
        Madagaskarsvale, Phedina borbonica
        
        Kongosvale, Phedina brazzae
      - Riparia (sandsvaler)
        R. paludicola, brunstrupesandsvale
        
        R. cowani, (madagaskarsandsvale)
        
        R. chinensis, gråstrupesandsvale
        
        R. congica, kongosandsvale
        
        R. riparia, sandsvale
        
        R. diluta, bleksandsvale
      - Tachycineta
        Tresvale, Tachycineta bicolor
        
        Talassinsvale, Tachycineta thalassina
        
        Bronsesvale, Tachycineta euchrysea
        
        Bahamassvale, Tachycineta cyaneoviridis
        
        Tumbessvale, Tachycineta stolzmanni
        
        Mangrovesvale, Tachycineta albilinea
        
        Hvitbremsvale, Tachycineta albiventer
        
        Hvitbrynsvale, Tachycineta leucorrhoa
        
        Patagoniasvale, Tachycineta meyeni
      - Progne
        Purpursvale, Progne subis
        
        Kubasvale, Progne cryptoleuca
        
        Karibsvale, Progne dominicensis
        
        Sinaloasvale, Progne sinaloae
        
        Gråbrystsvale, Progne chalybea
        
        Koboltsvale, Progne modesta
        
        Lomasvale, Progne murphyi
        
        Argentinasvale, Progne elegans
        
        Taperasvale, Progne tapera
      - Notiochelidon
        Paramosvale,Notiochelidon murina
        
        Cyansvale,Notiochelidon cyanoleuca
        
        Ruststrupesvale,Notiochelidon flavipes
        
        Hettesvale,Notiochelidon pileata
      - Haplochelidon
        Punasvale, Haplochelidon andecola
      - Atticora
        Hvitbeltesvale, Atticora fasciata
        
        Fossesvale, Atticora melanoleuca
      - Neochelidon
        Flaggermussvale, Neochelidon tibialis
      - Stelgidopteryx (taggsvaler))
        Nordtaggsvale, Stelgidopteryx serripennis
        
        Sørtaggsvale, Stelgidopteryx ruficollis
      - Alopochelidon
        Rusthodesvale, Alopochelidon fucata
      - Hirundo
        Flomsvale, Hirundo nigrorufa
        
        Blåsvale, Hirundo atrocaerulea
        
        Hvitvingesvale, Hirundo leucosoma
        
        Hvithalesvale, Hirundo megaensis
        
        Perlebrystsvale, Hirundo dimidiata
        
        Kystsvale, Hirundo tahitica
        
        Malabarsvale, Hirundo domicola
        
        Pionérsvale, Hirundo neoxena
        
        Hvitstrupesvale, Hirundo albigularis
        
        Trådhalesvale, Hirundo smithii
        
        Safirsvale, Hirundo nigrita
        
        Låvesvale, Hirundo rustica
        
        Angolasvale, Hirundo angolensis
        
        Guineasvale, Hirundo lucida
        
        Savannesvale, Hirundo aethiopica
      - Ptyonoprogne (klippesvaler)
        Klippesvale, Ptyonoprogne rupestris
        
        Ørkensvale, Ptyonoprogne obsoleta^[6]
        
        Ravinesvale, Ptyonoprogne fuligula
        
        Steinsvale, Ptyonoprogne concolor
      - Delichon (taksvaler)
        Taksvale, Delichon urbicum
        
        Orienttaksvale, Delichon dasypus
        
        Nepaltaksvale, Delichon nipalense
      - Cecropis
        Smalstripesvale, Cecropis cucullata
        
        Bredstripesvale, Cecropis abyssinica
        
        Rustsvale, Cecropis semirufa
        
        Halsbåndsvale, Cecropis senegalensis
        
        Amursvale, Cecropis daurica
        
        Tempelsvale, Cecropis striolata
        
        Rustbuksvale, Cecropis badia
      - Petrochelidon
        Kløftsvale, Petrochelidon rufigula
        
        Beninsvale, Petrochelidon preussi
        
        Enigmasvale, Petrochelidon perdita
        
        Fregnesvale, Petrochelidon spilodera
        
        Jungelsvale, Petrochelidon fuliginosa
        
        Hindusvale, Petrochelidon fluvicola
        
        Alvesvale, Petrochelidon ariel
        
        Eukalyptussvale, Petrochelidon nigricans
        
        Mursvale, Petrochelidon pyrrhonota
        
        Grottesvale, Petrochelidon fulva
        
        Perusvale, Petrochelidon rufocollaris

Annet

Svalenes atferd har i Skandinavia gjennom århundrer blitt tillagt betydning som sannsigere for været. Man har hevdet at «svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær». Årsaken til denne atferden kan forstås ved at insektene lar seg påvirke av høytrykk og lavtrykk, og svalene følger maten. Jo høyere trykk og tørrere luft, dess høyere flyr insektene, og omvendt. Hvorfor vet man ikke med sikkerhet, men det har trolig med luftfuktighet og termiske forhold å gjøre. Flygende insekter vil normalt søke å unngå for høy fuktighet. Når det regner søker de derfor beskyttelse i vegetasjonen på bakken, men når bakken varmes opp av sola synker luftfuktigheten, mens oppdriften øker. Da søker insektene til høyere luftlag.

Referanser

^ ^a ^b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Swallows (Hirundinidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hirund2.01
^ Julian Bell (2011) Klippesvale for første gang i Norge. Svalene våre, 2014-02-13. Besøkt 2015-06-29
^ Miljødirektoratet. 2013-05-02. Lang reise for liten fugl. Arkivert 26. april 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2015-06-30
^ Gaunt, Abbot (1969). Myology of the Leg in Swallows. Auk 86(1): 41–53.
^ ^a ^b Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2015. IOC World Bird List (v10.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.10.1
^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

(en) svalefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) svalefamilien i Encyclopedia of Life
(en) svalefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) svalefamilien hos Artsdatabanken
(sv) svalefamilien hos Dyntaxa
(en) svalefamilien hos Fauna Europaea
(en) svalefamilien hos Fossilworks
(en) svalefamilien hos ITIS
(en) svalefamilien hos NCBI
(en) Kategori:Hirundinidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hirundinidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-1] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

[Winkler,_Billerman_&_Lovette_(2020)-2] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Swallows (Hirundinidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.hirund2.01

[Bell_(2011)-3] Julian Bell (2011) Klippesvale for første gang i Norge. Svalene våre, 2014-02-13. Besøkt 2015-06-29

[Miljødirektoratet_(2013)-4] Miljødirektoratet. 2013-05-02. Lang reise for liten fugl. Arkivert 26. april 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2015-06-30

[Gaunt_(1969)-5] Gaunt, Abbot (1969). Myology of the Leg in Swallows. Auk 86(1): 41–53.

[Gill,_Donsker_&_Rasmussen_(2015)-6] Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2015. IOC World Bird List (v10.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.10.1

[Syvertsen_''et_al.''_(2017)-7] Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]