Karl Jaspers

Karl Jaspers
Født	Karl Theodor Jaspers; 23. feb. 1883; Oldenburg
Død	26. feb. 1969 (86 år); Basel
Beskjeftigelse	Filosof, psykiater, lege, teolog, universitetslærer, skribent, psykolog
Akademisk grad	Ph.d.
Utdannet ved	Universitetet i Heidelberg
Ektefelle	Gertrud Jaspers
Søsken	Erna Margarete Dugend
Nasjonalitet	Tyskland; Sveits
Gravlagt	Friedhof am Hörnli
Medlem av	Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1947–1948) (ordinær medlem); American Academy of Arts and Sciences; Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1948–) (korresponderende medlem)
Utmerkelser	6 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst; Goetheprisen (1947); Erasmusprisen (1959); De tyske bokhandlernes fredspris (1958) (taler: Hannah Arendt); Pour le Mérite; Æresdoktor ved Sorbonne (1959)
	Karl Jaspers på Commons

Karl Theodor Jaspers (født 23. februar 1883, død 26. februar 1969) var en tysk filosof og psykiater som har hatt stor innflytelse på moderne teologi, psykiatri og filosofi. Han regnes som en fremtredende representant for eksistensialismen. Jaspers var lærer og faderlig venn av Hannah Arendt. Hun skrev til Jaspers mens hun var tilstede under rettssaken mot Adolf Eichmann i Jerusalem i 1961.^[10] Etter Nürnbergprosessen formulerte Karl Jaspers begrepet forbryterstaten (tysk: Verbrecherstaat) i tilfeller der staten selv er den ledende gjerningspersonen snarere enn håndhever av lov og orden.^[11]

Jaspers ble i 1964 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Verker

Was ist der Mensch?
Was ist Erziehung?
Die geistige Situation der Zeit
Was ist Philosophie?
Einführung in die Philosophie
Die großen Philosophen
Nietzsche
Nietzsche und das Christentum
Von der antiken zur christlichen Metaphysik Anaximander, Heraklit, Parmenides, Plotin, Anselm
Die Frage der Entmythologisierung, vgl. Beiträge zu Rudolf Bultmann und Fritz Buri
Psychologie der Weltanschauungen
Vom Ursprung und Ziel der Geschichte
Briefwechsel 1926-1969, Hannah Arendt, Karl Jaspers
Briefwechsel 1920-1963, Martin Heidegger, Karl Jaspers
Philosophie 3 Bände
Vernunft und Existenz
Von der Wahrheit
Der philosophische Glaube angesichts der Offenbarung
Die Schuldfrage
Die Atombombe und die Zukunft des Menschen
Wohin treibt die Bundesrepublik
Wahrheit und Bewährung. Philosophieren für die Praxis

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Jaspers, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Au café existentialiste, side(r) 489^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, Libris-URI 86lnpvls3dbn494, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b HAdW member ID 494^{[Hentet fra Wikidata]}
^ De tyske bokhandlernes fredspris, «Karl Jaspers»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Le Monde, «RENTRÉE SOLENNELLE DE L'UNIVERSITÉ DE PARIS», side(r) 16, utgitt 17. oktober 1959^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Arendt, Hannah og Bernt Hagtvet (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.
^ Douglas, Lawrence (2014). «From IMT to NMT: The Emergence of a Jurisprudence of Atrocity». I Kim C. Priemel og Alexa Stiller. Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: Transitional Justice, Trial Narratives, and Historiography on JSTOR. www.jstor.org (på engelsk). Berghahn Books. s. 276-292. Besøkt 18. september 2021. «The contact with Nazi crimes revolutionized law by creating the exigent need, if not the theoretical apparatus, for puncturing this shield of sovereignty. Today we accept without argument the idea that state actors responsible for atrocities should have to answer for their conduct in courts of criminal law—be they domestic, international, or of a hybrid character. But we run the risk of forgetting how deeply radical this idea was before the trial of the major Nazi war criminals before the International Military Tribunal (IMT) in Nuremberg.»

Eksterne lenker

(en) Karl Jaspers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/JaspersKarl/

[hash-31aa91737a87a79dc1bca29db81eea058e78726d-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Jaspers, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7f6b2f94ff1b5b193a6ec7803a99889a4c09be98-3] Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b019084c98bd0259f1db009c7bcdeb43e65746e5-4] Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-053a2a6219ea994c16233d67635aadac0e7bfa6f-5] Au café existentialiste, side(r) 489^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4dc4de5d0682bb673dd52e619d87dda3e4b2332c-6] LIBRIS, Libris-URI 86lnpvls3dbn494, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6c44d17357a57fb950841cf8c39d805cfb2eb2ae-7] HAdW member ID 494^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ed27685c3c31c95346662da73b616fb17018d5c5-8] De tyske bokhandlernes fredspris, «Karl Jaspers»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7d5199d5537ed87adb0831dc88cafcf9728684b6-9] Le Monde, «RENTRÉE SOLENNELLE DE L'UNIVERSITÉ DE PARIS», side(r) 16, utgitt 17. oktober 1959^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] Arendt, Hannah og Bernt Hagtvet (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.

[11] Douglas, Lawrence (2014). «From IMT to NMT: The Emergence of a Jurisprudence of Atrocity». I Kim C. Priemel og Alexa Stiller. Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: Transitional Justice, Trial Narratives, and Historiography on JSTOR. www.jstor.org (på engelsk). Berghahn Books. s. 276-292. Besøkt 18. september 2021. «The contact with Nazi crimes revolutionized law by creating the exigent need, if not the theoretical apparatus, for puncturing this shield of sovereignty. Today we accept without argument the idea that state actors responsible for atrocities should have to answer for their conduct in courts of criminal law—be they domestic, international, or of a hybrid character. But we run the risk of forgetting how deeply radical this idea was before the trial of the major Nazi war criminals before the International Military Tribunal (IMT) in Nuremberg.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]