Hopp til innhold

Klas Ingesson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klas Ingesson
Klabbe
FødtKlas Inge Ingesson
20. aug. 1968[1][2]Rediger på Wikidata
Ödeshög
Død29. okt. 2014[3][4][2]Rediger på Wikidata (46 år)
Ödeshög
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener, tømmerhogger Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
GravlagtÖdeshögs old cemetery[5]
Høyde190 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1975-1986 Ödeshögs IK
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1986-1990​ IFK Göteborg 53 (9)
1990-1993​ Mechelen 99 (28)
1993-1994​ PSV Eindhoven 12 (1)
1994-1996​ Sheffield Wednesday 17 (2)
1996-1998​ Bari 94 (11)
1998-2000​ Bologna 64 (4)
2000-2001​ Marseille 13 (0)
2001​ → Lecce (lån) 19 (1)
1986-2001​ Totalt 371 (56)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1989-1998 Sverige 57 (13)
Trenerkarriere
2004 Elfsborg (assistent)
2013-2014 Elfsborg (hovedtrener)
Klas Ingesson på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 14. august 2021.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 14. august 2021.

Klas Inge «Klabbe»­ Ingesson (født 20. august 1968 i Ödeshög, død 29. oktober 2014 samme sted[6]) var en svensk fotballspiller som spilte midtbane for en rekke europeiske klubber i tillegg til det svenske herrelandslaget i fotball. Som landslagsspiller fikk han i underkant av 60 landslagskamper, og han deltok blant annet i VM i fotball 1990, EM i fotball 1992 og VM i fotball 1994. Han var kjent som en hardtarbeidende, sterk og anvendelig midtbanespiller.

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Ingesson startet sin karriere som ungdomsspiller hos den lokale klubben Ödeshögs IK, før han dro videre til IFK Göteborg i 1986. Der fikk han sin seriedebut først ett år senere, men han fikk ikke tatt del i klubbens seier i UEFA-cupen 1986/87. Først i 1988-sesongen var han fast etablert på førstelaget. Etter å ha spilt fast i om lag to sesonger meldte han sommeren 1990 overgang til den belgiske klubben KV Mechelen. Der spilte han frem til 1993 og fikk 99 kamper og 28 mål, men uten å oppnå noen videre suksess med klubben.

Etter oppholdet i Belgia gikk turen videre til Nederland og storklubben PSV Eindhoven, hvor han ikke lyktes i å etablere seg på laget under trener Aad de Mos. Etter kun 13 seriekamper, flere av dem som innbytter, gikk turen videre til den engelske klubben Sheffield Wednesday under ledelse av den daværende manager Trevor Francis og senere av hans erstatter David Pleat. Også hos Sheffield Wednesday fikk han problemer med å etablere seg på førstelaget, og det ble med kun 17 seriekamper på to sesonger.

I midten av 1995/1996-sesongen dro Ingesson videre til den italienske klubben Bari, hvor han fikk gjensyn med landsmannen Kennet Andersson som han også spilte sammen med i IFK Göteborg og Mechelen. Hos Bari etablerte han seg på laget, men kunne ikke forhindre klubben i å rykke ned fra Serie A til Serie B på tampen av 1996/1997-sesongen. Etter kun én sesong på nivå to rykket klubben likevel opp igjen og avsluttet 1998-sesongen på en respektabel ellevteplass. Etter denne sesongen dro han videre til Bologna, hvor også nevnte Andersson og Teddy Lučić spilte. På de to årene Ingesson var i Bologna endte klubben opp på henholdsvis tiende og ellevteplass i Serie A, i tillegg til at klubben også endte opp med å vinne UEFA Intertoto Cup i 1998. Sviktende økonomi tvang Bologna til å selge. En overgang til Monaco var på det nærmeste klar da Bologna trakk seg.[7]

Sommeren 2000 ble han solgt til den franske klubben Olympique Marseille. Oppholdet i Marseille ble ingen suksess for Ingesson. Han slet med å spille seg til plass på laget og kom ikke overens med treneren Javier Clemente.[8] I januar 2001 dro han tilbake til Italia der han tilbragte siste halvdel av 2000/2001-sesongen på utlån til Lecce, hvor han spilte 19 kamper i Serie A.

Med ett år igjen på kontrakten med Marseille valgte han sommeren 2001 å flytte hjem til Sverige.[9] Han avstod fra å forsøke satse videre med et lag i Allsvenskan, da Marseille krevde en høyere overgangssum enn noen klubber i Sverige ville være villige til å betale.[10] Flere svenske klubber meldte sin interesse. Elfsborg forsøkte få på plass en avtale med Ingesson og Marseille.[11] I januar 2002 valgte Ingesson å takke nei til en videre karriere i Elfsborg og svensk toppfotball. I stedet siktet han seg inn på en gjeninntreden hos moderklubben Ödeshög i division 5.[12] Etter å ha trent en periode med Elfsborg takket Ingesson nok engang nei til videre karriere i Elfsborg.[13]

I 2004 tiltro han en kort periode som assistenttrener for Elfsborg for å hjelpe klubben opp fra en sportslig nedtur.[14] I mai 2009 ble det for øvrig offentliggjort at Ingesson led av benmargskreft.[15] Friskmeldt fra kreftsykdommen tok Ingesson over treneransvaret i Elfsborg ut sesongen etter at Jörgen Lennartsson fikk sparken i september 2013 med ti kamper igjen å spille.[16] Påfølgende sesong fortsatte Ingesson som trener hos Elfsborg i spann med nyansatte Jan Mian.[17] Til tross for stadig mer sviktende helse, ledet Klas Ingesson laget inntil 16. oktober 2014. Ingesson gikk bort 29. oktober 2014.[18]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Ingesson fikk sin landslagsdebut for Sverige den 31. mai 1989 i en vennskapskamp mot Algerie etter å ha blitt tatt ut av daværende landslagssjef Olle Nordin. Han deltok deretter i VM i 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis Brasil, Skottland og Costa Rica. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot Tyskland.

Han spilte også kamper under VM i 1994 som ble arrangert i USA, og var en av bidragsyterne til at Sverige endte opp på en overraskende tredjeplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot Bulgaria.

Meritter

[rediger | rediger kilde]
IFK Göteborg
Bologna
Sverige

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 101095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2620623, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Klas Ingesson avled i natt», publisert i Dagens Nyheter, verkets språk svensk, utgitt 29. oktober 2014, besøkt 6. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Former Sweden midfielder Klas Ingesson dies from cancer, aged 46», publisert i The Guardian, verkets språk engelsk, utgitt 29. oktober 2014, besøkt 6. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Klas Ingessons grav i Ödeshög», YouTube-videoidentifikator 9qmSTCQyy5k, besøkt 29. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://www.aftonbladet.se/sportbladet/article19771853.ab
  7. ^ «Ingesson säger ja till franskt storlag». Svenska Dagbladet. 25. juni 2000. s. 30. 
  8. ^ «Ingesson vill bort från Marseille». Svenska Dagbladet. 13. januar 2001. s. 18. 
  9. ^ «Ingesson flyttar hem till Sverige». Svenska Dagbladet. 22. juni 2001. s. 18. 
  10. ^ «Klas Ingesson gir seg som proff». Aftenposten. 22. juni 2001. s. 38. «Den svenske proffspilleren Klas Ingesson gir seg som profesjonell. Han flytter hjem fra Marseille og kommer ikke til å satse på å spille for noe lag i Allsvenskan. Han sier at Marseille vil kreve 45 millioner for ham, og det tror ikke Ingesson noen svensk klubb vil betale for en 33-åring.» 
  11. ^ «Elfsborg på jakt efter Ingesson». Svenska Dagbladet. 11. november 2001. s. 23. 
  12. ^ «Inget Elfsborg för Ingesson». Svenska Dagbladet. 10. januar 2002. s. 25. 
  13. ^ «Familjen gick före Elfsborg för Klas». Svenska Dagbladet. 18. februar 2003. s. 23. 
  14. ^ «Ingesson svarade på Elfsborgs SOS». Svenska Dagbladet. 22. mai 2004. s. 29. 
  15. ^ DN.se – Klas Ingesson sjuk i cancer Arkivert 16. mai 2009 hos Wayback Machine. (Av Henrik Skiöld. Publisert 14. mai 2009, besøkt 26. august 2010)
  16. ^ «Elfsborg sparkar guldtränaren». Svenska Dagbladet. 1. oktober 2013. s. 21. 
  17. ^ «Elfsborg på jakt efter Ingesson». Svenska Dagbladet. 23. mars 2014. s. 39 sitat=Det lär snackas mycket i Elfsborg om vem som bestämmer i Elfsborg. Jan Mian är ny tränare på pappret, men laget leds av Klas Ingesson... 
  18. ^ «En hjälte och vinnarskalle - in i det sista». Svenska Dagbladet. 30. oktober 2014. s. 20. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klas_Ingesson&oldid=24634294»