Klemens IX
| Klemens IX Clemens IX | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giulio Rospigliosi 28. januar 1600 Pistoia, Italia | ||
| Død | 9. desember 1669 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, librettist, katolsk prest, katolsk biskop (1644–)  | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa | ||
| Far | Girolamo Rospigliosi, Gonfaloniere[1] | ||
| Mor | Maddalena Caterina Rospigliosi[1] | ||
| Søsken | Camillo Domenico Rospigliosi | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Toscana | ||
| Gravlagt | Santa Maria Maggiore Tomb of Clemens IX | ||
| Dåpsnavn | Giulio Rospigliosi | ||
| Valgt | 20. juni 1667 | ||
| Innsatt | 26. juni 1667 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Alexander VII | ||
| Etterfølger | Klemens X | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Klemens IX (født Giulio Rospigliosi 28. januar 1600 i Pistoia i storhertugdømmet Toscana, død 9. desember 1669 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 20. juni 1667 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Pistoia i Italia. Foreldrene var Giacomo og Caterina Rospigliosi, og han tilhørte en gammel lombardisk slekt. To av hans nevøer, Giacomo Rospigliosi og Felice Rospigliosi ble kardinaler, og de senere kardinalene Bandino Panciatici og Antonio Banchiere var av samme slekt.
Rospigliosi studerte i Roma og Pisa, og tok doktorgrader i teologi, filosofi og 'utroque iure, det vil si både sivil- og kirkerett.[2] Fra 1623 til 1625 var han professor i filosofi i Pisa. Deretter begynte han å arbeide ved Den romerske kurie, og fikk en rekke embeter. Han skrev også poesi og melodramaer som ble nokså godt mottatt i Roma.[2]
Prest, biskop
[rediger | rediger kilde]I 1644 ble han bispeviet av kardinal Antonio Barberini og utnevnt til titularerkebiskop av Tarsus.[2] Frem til 1653 var han nuntius til Spania. Under sedesvakansen fra januar til april 1655 var han guvernør for kardinalkollegiet.[2]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble selv kreert til kardinalprest ved konsistoriet april 1657,[2] to år etter at Alexander VII hadde utnevnt ham til kardinalstatssekretær.
Pave
[rediger | rediger kilde]Han deltok ved konklavet 1667, hvor han selv ble valgt til pave den 20. juni. Den 26. april ble han kronet i Peterskirken av kardinal Rinaldo d'Este.[2]
Som pave fortsatte Klemens å være skriftefar; to ganger i uken i Peterskirken, for hvem som helst som ville skrifte for ham.[trenger referanse] Han besøkte flere sykehus, gav almisser til de fattige, og var, etter samtidens mål, forholdsvis fri fra nepotisme.[trenger referanse]
Klemens IX døde i Roma 9. desember 1669 og ble gravlagt i Santa Maria Maggiore.[2]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604
- Kardinal Laudivio Zacchia (1565-1537) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini (sr.), O.F.M. Cap. (1569-1526) *1625
- Pave Klemens IX (1600-1669) *1644[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Darricau, Robert: Une heure mémorable dans les rapports entre la France et le Saint-Siège: le pontificat de Clément IX, in: Bulletino di Storia Pistoiese 71, 1969, S. 73-98
- Lutz, Georg: Zur Papstfinanz von Klemens IX., in: Römische Quartalsschrift 74, 1979, S. 32-90
- Cristofori, Roberto: Le opere teatrali di G. C. Rospigliosi, in: Studi Romani 27, 1979, S. 302-316
- Osbat, Luciano: Clemente IX, papa, in: Dizionario biografico degli Italiani 26, 1982
- Carpaneto, Giorgio: I palazzi di Roma, Rom 1993, ISBN 88-7983-191-7
- Nenci, Giacomina: Aristocrazia romana verso il Novecento; i Rospigliosi, in: Roma moderna e contemporanea 8, 2000 (2001), 399-426
- Dies.: Aristocrazia romana tra '800 e '900: i Rospigliosi, Ancona/Senigallia 2004
- Negro, Angela: La collezione Rospigliosi: la quadreria e la committenza artistica di una famiglia patrizia a Roma nel Sei e Settecento, 2. Auflage Rom 2007, ISBN 88-85897-78-9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
