Hopp til innhold

Kongregasjonen for kleresiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongregasjonen for kleresiet er en del av Den romerske kurie, det vil si Den katolske kirkes sentrale administrasjon.

Pave Frans I fremla den 19. mars 2022 en ny forfatning som med virkning fra 5. juni 2022 erstattet Kuriens kongregasjoner og pavelige råd med dikaster.[1]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Kongregasjonen ble frem til 2018 ledet av kardinal Darío Castrillón Hoyos. Den hadde ansvar for det katolske kleresi, det vil si diakoner og prester. Biskopene var underlagt en egen kongregasjon.

Kongregasjonen ble opprettet 2. august 1564 for å sikre en korrekt tolkning og håndheving av bestemmelsene fra Tridentinerkonsilet. Den het da Sacra Congregatio Cardinalium Concilii Tridentini interpretum («Den hellige kardinalskongregasjon for tolkning av Tridentinerkonsilet»). Den fikk senere navnet Kongregasjonen for konsilet, og hadde dette helt til 1967, da Paul VI omdøpte den til Kongregasjonen for kleresiet. Gregor XIII utvidet arbeidsområdet til også å gjelde bestemmelser fra lokale konsiler og synoder, og til å generelt gjelde implementeringen av bestemmelser fra Tridentinerkonsilet. Etter hvert ble det meste av oppgaven med tolkning av konsilbestemmelser overført til andre kongregasjoner, men den beholdt altså allikevel sitt navn frem til etter andre Vatikankonsil.

Den arbeidsområde var nedfelt i kirkeretten, og i Pastor Bonus. Oppgavene var delt mellom tre kontorer:

Kontoret for kleresiet

[rediger | rediger kilde]

Kontoret arbeidet for den intellektuelle og pastorale oppdatering av kleresiet, spesielt sekularprester og diakoner, samt deres kontinuerlige formasjon. Den fører også tilsyn med domkapitler, pastoral- og menighetsråd, presteråd, sogn, sogneprester og annet. En viktig oppgave er å bidra til en jevnere fordeling av ressurser mellom kleresiet i de forskjellige deler av verden.

Det kateketiske kontor

[rediger | rediger kilde]

Kontoret bidro til den religiøse oppdragelse for troende i alle aldre, ved å gi ut retningslinjer for katekese, assistere kateketiske sentre, støtte katekeseinitiativer og koordinere aktiviteter.

Tredjekontoret

[rediger | rediger kilde]

Kontoret hadde jurisdiksjon i saker som dreier seg om jordisk gods som eies av offentlige juridiske personer, f.eks. sogn eller kirkelige organisasjoner. Den fører også tilsyn med klerikernes lønn for å sikre at denne er god nok til å sikre en normalt livsførsel, men samtidig ikke et liv i overdådighet, og med pensjons- og sykelønnsordninger for klerikere.

Prefekter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Pope Francis reforms Roman Curia with launch of Vatican constitution». Catholic News Agency (på engelsk). 19. mars 2022. Besøkt 15. mars 2023. «Praedicate evangelium replaces Pastor bonus, the apostolic constitution on the Roman Curia promulgated by Pope John Paul II on June 28, 1988, and later modified by both popes Benedict and Francis. (---) It will take full effect on June 5, the Solemnity of Pentecost. | No more congregations or pontifical councils: Under the new constitution, all the Vatican’s main departments are now known as “dicasteries.” The powerful Vatican Congregation for the Doctrine of the Faith, for example, will now be called the “Dicastery for the Doctrine of the Faith.” | Along with removing the title “congregation” from Vatican departments, the new constitution renames pontifical councils as “dicasteries.”» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongregasjonen_for_kleresiet&oldid=23821334»