Kromosom
Kromosomer er genmaterialet i cellene hos alle organismer. Hos eukaryote organismer, i cellekjernen ligger det kveilet opp lange, tynne makromolekyler som kalles DNA. Ett DNA-molekyl som er kveilet opp på mange små proteinkuler, kalles et kromosom.
Det er stor variasjon i kromosomene til forskjellige organismer. I noen organismer er DNA-molekylet sirkelformet, i andre ligger det på en linje, og kan inneholde alt fra noen tusen basepar til flere millioner basepar. Vanligvis har eukaryoter lange lineære kromosomer, mens prokaryoter har mindre, sirkelformede kromosomer, men det finnes mange unntak fra denne regelen. De fleste arter av alle slags organismer har ett bestemt antall kromosomer. Det finnes imidlertid unntak. For eksempel er det flere planter, som poteten, hvor forskjellige individer av samme art kan ha forskjellig antall kromosomer.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kromosomer ble først observert i planter av den sveitsiske botanikeren Karl Wilhelm von Nägeli i 1842. Den belgiske forskeren Edouard Van Beneden (1846–1910) oppdaget kromosomer i mark på et senere tidspunkt, i et arbeid som var helt uavhengig av den tidligere oppdagelsen av kromosomer. På slutten av 1800-tallet ble flere nye tekniker utviklet for å skille ut kromosomet fra cellekjernen, og kromosomer ble påvist og forsket på i en rekke forskjellige organismer. Navnet kromosom ble gitt av en tysk naturviter ved navn Heinrich von Waldeyer.
Kromosomer i eukaryoter
[rediger | rediger kilde]Eukaryoter (celler med cellekjerne, for eksempel planter, mugg og dyr) har lange lineære kromosomer inne i cellekjernen. Hvert kromosom har en centrom, med en eller to armer ut fra centromet. Disse armene er derimot nesten ikke synlige i de fleste tilfeller. I kjernekromosomene til eukarytoene ligger DNA-molekylene i en delvis ordnet struktur, hvor det er brettet rundt histoner og lager et sammensatt materiale som kalles kromatin.
Kromosomer i prokaryoter
[rediger | rediger kilde]Prokaryoter (bakterier og arkebakterier) har ofte ett enkelt sirkulært kromosom, men mange variasjoner finnes. Bakteriell DNA finnes også som plasmider, minikromosomer som er små sirkulære biter av DNA, og har muligheten til å kopiere seg selv over til andre celler. Grensen mellom plasmider og kromosomer er veldig diffus, men størrelse og nødvendighet er typiske faktorer som taes med når en skal skille mellom de to.
Struktur i sekvensen
[rediger | rediger kilde]Kromosomene i prokaryotene har en mindre ordnet struktur og sekvens enn kromosomene i eukaryotene. De har derimot ett bestemt punkt, replikasjonsstart, hvor kopieringen starter fra. Genene i prokaryotene er ofte organisert i operoner og inneholder ikke introner, som eukaryotene gjør.
Plassering i cellen
[rediger | rediger kilde]Bakterielle kromosomer er vanligvis løst knyttet til plasmamembranen til bakterien. Dette gir muligheten å isolere kromosomet fra plasmid-DNA ved sentrufigering av bakterien.
Kromosomer hos mennesker
[rediger | rediger kilde]Kromosomene hos mennesket er lange lineære kromosomer plassert i cellekjernen. Cellene inneholder 23 kromosompar, totalt 46 kromosomer i hver celle. I menneskets kjønnsceller er det kun 23 enkle kromosomer. Menn og kvinner har 22 kromosompar til felles, mens det siste paret er kjønnskromosomene. Hos menn består dette paret av to ulike kromosomer (X,Y), og hos kvinner to like (X,X). De kromosomene som er felles for kvinner og menn, kalles autosomer.
Kromosom | Gen | Baser | Påviste baser† |
---|---|---|---|
1 | 2968 | 245,203,898 | 218,712,898 |
2 | 2288 | 243,315,028 | 237,043,673 |
3 | 2032 | 199,411,731 | 193,607,218 |
4 | 1297 | 191,610,523 | 186,580,523 |
5 | 1643 | 180,967,295 | 177,524,972 |
6 | 1963 | 170,740,541 | 166,880,540 |
7 | 1443 | 158,431,299 | 154,546,299 |
8 | 1127 | 145,908,738 | 141,694,337 |
9 | 1299 | 134,505,819 | 115,187,714 |
10 | 1440 | 135,480,874 | 130,710,865 |
11 | 2093 | 134,978,784 | 130,709,420 |
12 | 1652 | 133,464,434 | 129,328,332 |
13 | 748 | 114,151,656 | 95,511,656 |
14 | 1098 | 105,311,216 | 87,191,216 |
15 | 1122 | 100,114,055 | 81,117,055 |
16 | 1098 | 89,995,999 | 79,890,791 |
17 | 1576 | 81,691,216 | 77,480,855 |
18 | 766 | 77,753,510 | 74,534,531 |
19 | 1454 | 63,790,860 | 55,780,860 |
20 | 927 | 63,644,868 | 59,424,990 |
21 | 303 | 46,976,537 | 33,924,742 |
22 | 288 | 49,476,972 | 34,352,051 |
X | 1184 | 152,634,166 | 147,686,664 |
Y | 231 | 50,961,097 | 22,761,097 |
diverse | ? | 25,263,157 | 25,062,835 |
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- †The Human Genome Project
- UiB om kromosom
- Frambu: Om svært sjeldne kromosomavvik med utviklingshemning[1]
- What Can Our Chromosomes Tell Us?
- Random Orientation of Chromosomes
- Kimballs Chromosome pages
- Chromosome News from Genome News Network
- European Chromosome 11q Network Arkivert 25. juni 2019 hos Wayback Machine.
- Eurochromnet
- Genographic Project
- A Yahoo! group for Isodicentric 15
- KromoZoom - video fra forskning.no 27.10.04