Hopp til innhold

Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa
LandPolen[1]
StedŚródmieście
Historiske fakta
FormålKontor, utstillingsbygning, kino, teater, samfunnshus
ArkitektLev Rudnev
StilretningSosialistisk realisme
Etablert22. juli 1955
Ferdigstilt 22. juli 1955
Høyde 230 meter
Etasjer 42[2]
Kart
Kart
Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa
52°13′54″N 21°00′23″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa fotografert fra Hotel Novotel Warszawa Centrum 2008
Panoramautsikt mot sør fra Kultur- og vitenskapspalasset 2005.

Kultur- og vitenskapspalasset (polsk Pałac Kultury i Nauki) er Polens høyeste bygning og den syvende høyeste i Den europeiske union. Den ligger ved Paradeplassen i sentrum av Warszawa og er et av byens mest kjente landemerker.

Palasset ble tegnet av den sovjetiske arkitekten Lev Rudnev, inspirert av bygninger i Chicago og Moskva. Arkitektonisk sett er palasset en blanding av art deco, sosialrealisme og polsk historisme.

Bygningen huser i dag et utstillingssenter, kontorkompleks, kinoer, teatre, bokhandler, høyskoler (blant annet Collegium Civitas) og vitenskapsinstitusjoner. Palasset brukes ofte til messer og utstillinger, blant annet holdes en årlig internasjonal bokmesse siden 1958. I bygningen finnes også en stor konferansesal (den såkalte «Kongressalen») for 3 000 personer, en svømmehall samt Det tekniske museum, Evolusjonsmuseet og Ungdomspalasset. Palasset brukes også for TV- og FM-sendinger.

Terrassen på 30. etasje ved 114 meters høyde brukes mye som utsiktspunkt over byen og er en viktig turistattraksjon. Hele bygningen er med sitt 49 meter lange spir 237 meter høy, har 3 288 rom fordelt på 42 etasjer, med en samlet overflate på 123 000 m².

Palasset var i kort tid verdens høyeste klokketårn, da det i 2000 fikk montert en klokke på hver av de fire sidene av bygningen. Det ligger i dag på andreplass bak NTT DoCoMo Yoyogi Building i Tokyo.

Kultur- og vitenskapspalasset ble reist i årene 19521955 som «en gave fra det sovjetiske folk til det polske folk» etter initiativ av Josef Stalin. Tårnet ble reist av 3 500 russiske arbeidere, 16 av dem døde ved arbeidsulykker.

Bygningens arkitektur minner om flere lignende skyskrapere som ble reist i Sovjetunionen på samme tid, især Moskva statsuniversitet. Hovedarkitekten Lev Rudnev ønsket imidlertid å inkorporere noen polske arkitektoniske elementer i prosjektet sitt, og besøkte derfor flere byer, blant annet Kraków, Chełm og Zamość, for å samle informasjon og bli kjent med den polske arkitekturen.

Kort etter åpningen var bygningen vert for den femte World Festival of Youth and Students. Senere holdt flere berømte internasjonale artister konsertene sine i palasset, som blant annet 1967-konserten til Rolling Stones, den første konserten til en ledende vestlig rockegruppe bak jernteppet.

I 2006 ble Miss World-finalen organisert i Kongressalen. Den 2. februar 2007 ble palasset skrevet inn på det polske kulturminneregisteret.

Moderne tider

[rediger | rediger kilde]

Som et av byens synligste landemerker har Kultur- og vitenskapspalasset skapt mange kontroverser, skjønt den har også mange tilhengere, særlig blant den yngre generasjon av Warszawas innbyggere.

Motstanderne av bygningen mener at den er et symbol på den fortidige sovjetiske dominansen over Polen, noe som understrekes av at den ble bygd i stalinismens tid, da landet var fullstendig underordnet Sovjetunionen. Andre har argumentert med at bygningen ødela den estetiske balansen til Gamlebyen og at den ikke passer inn i bybildet. Det er blitt utformet konsepter om å dekke den til med andre skyskrapere, omdanne den til Kommunismens museum eller til og med å rive den ned.

Tilhengerne mener derimot at bygningen er meget funksjonell og at den i dag i større grad harmoniserer med byens skyline, siden Warszawa har fått flere skyskrapere med lignende høyde. De mener også at de negative konnotasjonene er blitt betraktelig minsket etter at den sovjetiske dominansen over Polen tok slutt i 1989.

I dag planlegger man å bebygge palassets naboområder.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]