Ludwig Beck

Ludwig Beck
	Ludwig Beck i 1937 Foto: Deutsches Bundesarchiv
Født	Ludwig August Theodor Beck; 29. juni 1880; Wiesbaden-Biebrich (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)
Død	20. juli 1944 (64 år); Berlin; Skuddsår
Beskjeftigelse	Skribent, militært personell, motstandskjemper
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen; Tyskland
Gravlagt	Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Utmerkelser	Jernkorset; Königlicher Hausorden von Hohenzollern med brilkanter; Wehrmacht tjenestemedalje fjerde klasse
Troskap	Tyske keiserriket til 1918 ; Weimarrepublikken til 1933; Tyskland til 1944
Våpenart	Den tyske keiserlige hær
Tjenestetid	1898–1944
Militær grad	Generaloberst
Enhet	Kaiserliche Armee; Reichswehr; Wehrmacht Heer
Kommandoer	Oberkommando des Heeres
Deltok i	Første verdenskrig; Andre verdenskrig
	Ludwig Beck på Commons

Ludwig August Theodor Beck (født 29. juni 1880 i Wiesbaden-Biebrich, død 20. juli 1944 i Berlin) var en tysk general. Han var generalstabssjef fra 1933 til 1938, og var et mangeårig og sentralt medlem av den militære motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler fra 1930-årene og frem til sin død. Han var også involvert i å bringe sammen militære og sivile antinazister involvert i planer om statskupp mot nazistene. Beck var politisk konservativ og arbeidet for en gjenopprettelse av monarkiet. I forbindelse med 20. juli-attentatet var planen at Beck skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen riksforstander ved et vellykket kupp. Etter at kuppet mislyktes begikk Beck selvmord for å unnslippe nazistenes hevn.

Bakgrunn

Beck kom fra en gammel hessisk offisersfamilie, og var sønn av metallurgen og gruveeieren Ludwig Beck (1841-1918). Etter abitur i Wiesbaden i 1898, gikk han 12. mars samme år inn i som fahnenjunker i et feltartilleriregiment i Strassburg i det prøyssiske hær. De følgende to årene gikk han på krigsskole i Neisse, og ble 18. august 1899 utnevnt til løytnant.

I årene 1902-1903 gikk han på en artilleri- og ingeniørskole i Berlin-Charlottenburg, og årene 1908 til 1911 gikk han på Preußische Kriegsakademie i Berlin. Mellom disse skoleoppholdene, og etter 1912 var han ved regimentet i Strassburg fram til han ble overført til generalstaben som hauptmann fra 1. oktober 1913, og tjenestegjorde her ved utbruddet av første verdenskrig.

Første verdenskrig

Under første verdenskrig tjenestegjorde Beck i ulike generalstabsfunksjoner på Vestfronten. 16. mai 1916 giftet han seg med Amelie Pagenstecher, men hun døde rett etter at hun hadde født datteren Gertud 30. januar 1917.

Ved krigens slutt var Beck major.

Mellomkrigstiden

Weimarrepublikken

Da første verdenkrig sluttet, tjenestegjorde Beck i generalstabens utviklingsavdeling, og ble i 1919 som følge av bestemmelsene i Versaillestraktaten overført til det sterkt reduserte Reichswehr. Mellom 1919 og 1922 hadde han troppekommando og var også på egne oppdrag for sjefen for generalstaben, general Hans von Seeckt.

1. oktober 1922 ble han sjef for et artilleriregiment i Münster i Westfalen. Et år senere, og for de følgende to årene var han sjef for lederutdannelsen, som den tidligere krigsskolen i Münster ble kalt.

Deretter var han i fire år sjef for staben for Wehrkreiskommando IV («distriktskommandoen») i Dresden. Etter at han ble utnevnt til oberst 1. februar 1929, ble han i de kommende to årene sjef for 5. artilleriregiment i Fulda.

Under nasjonalsosialistene

I 1934 erstattet han Wilhelm Adam som sjef for Truppenamt som i realiteten var generalstaben, men måtte kamufleres siden Versaillestraktaten eksplisitt forbød dette.

Etter skandalene med Werner von Blomberg og Werner Freiherr von Fritsch i 1938 søkte Beck å organisere en motstand mot Hitlers krigsplaner, og måtte derfor ta sin avskjed. Fra 1938 levde Beck som pensjonert offiser i Berlin og engasjerte seg sterkt i den konservative motstanden mot nazistene. Leiligheten hans var under oppsyn av Gestapo. Høsten 1939 var han i kontakt med flere andre offiserer og embedsmenn, blant dem general Franz Halder, Hjalmar Schacht, Carl Friedrich Goerdeler, Wilhelm Canaris og Hans Oster for å planlegge kupp mot det nasjonalsosialistiske regimet.

Andre verdenskrig

I begynnelsen av 1940 ble det enighet om at Beck i tilfelle et vellykket kupp skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen riksforstander, frem til monarkiet kunne gjenopprettes. Beck brukte mye tid på å diskutere med Goerdeler, Hassell og Witzleben hvem av Hohenzollern-prinsene som burde plasseres på tronen.

I 1943 planla Beck to forsøk på å drepe Hitler med en bombe, men ingen av forsøkene kunne fullføres. I mai 1944 skrev generalfeltmarskalk Erwin Rommel i et memorandum at hans deltagelse i kuppet forutsatte at Beck ville bli statsoverhode etter kuppet. Beck var en av de sentrale personene bak 20. juli-attentatet, sammen med Goerdeler og Claus von Stauffenberg. Kuppforsøket mislyktes imidlertid. Han ble arrestert av hjemmehærens sjef, general Friedrich Fromm (som også deltok i kuppforsøket, men forsøkte å redde sitt eget skinn), og ble gitt muligheten til å begå selvmord (en mer ærefull måte å dø på enn å bli henrettet). Beck, som var ute av balanse, klart å skade seg selv betydelig, men etter to selvmordsforsøk måtte en sersjant gå inn og skyte ham.

I populærkulturen

I filmen Valkyrie fra 2009 spilles Beck av Terence Stamp. I filmen var Beck en viktig del av 20. juli-attentatet. Etter avsløringene ønsker Beck en pistol for sin personlige sikkerhet. Like etter at han har fått overlevert den, begår han selvmord.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Beck, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000039, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6516^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118508032, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бек Людвиг, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

(de) Wolfgang Foerster: «Ludwig August Theodor Beck.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 699 (digitalisering).

Eksterne lenker

(en) Ludwig Beck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Ludwig Beck i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Ludwig Beck i Deutsche Digitale Bibliothek
(de) Manfred Wichmann: Ludwig Beck. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
(de) Kortbiografi på Gedenkstätte Deutscher Widerstand

Forgjenger Wilhelm Adam	Sjef for OKH (generalstabssjef) 1933–1938	Etterfølger Franz Halder

[hash-54137d4120453d71b61d92ace1238ea02baaec34-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Beck, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8639e4ab11cb4c0a871fcaa90ca8ff93edddffec-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000039, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3e4b8f4dd346a00c19d578b5ee20319fc1349394-4] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6516^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9879705adb3c14db10c94dee856d67f698859eac-5] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118508032, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-01a81cf3af0aa4ad091a37bd67927dd656f3f681-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бек Людвиг, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

v d r Tysklands generalstab 1808–1945
	Preussen	Scharnhorst Hake Rauch Scharnhorst Gneisenau Grolman Lilienstern Müffling Krauseneck Reyher Moltke d.e
	Det tyske keiserrike	Moltke d.e Waldersee Schlieffen Moltke d.y. Falkenhayn Hindenburg Groener Seeckt
	Weimarrepublikken	Seeckt Heye Hasse Wetzell Blomberg Hammerstein-Equord Adam
	Det tredje rike	Beck Halder Zeitzler Heusinger Guderian Krebs