Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.[1] Meteorologer observerer værfenomen gjennom målestasjoner på bakken, radar, fly eller satellitter og forklarer atmosfærens tilstand ved hjelp av matematiske modeller. Meteorologi har sin viktigste praktiske anvendelse i værvarsel, hvor nylige observasjoner mates inn i de matematiske modellene for å forutsi vær for kommende dager.
Selv om mennesker til alle tider har forsøkt å forklare værfenomen, var det først da kommunikasjonsteknologi gjorde det praktisk å utveksle værmålinger at faget ble vitenskapeliggjort. På tidlig 1900-tall ble mange av metodene som gjorde det mulig å forstå og forutsi været utviklet, men det var først ved utviklingen av datateknologi i andre halvdel av 1900-tallet at det ble regnekraft nok til gjøre avanserte simuleringer av været.
Ordet meteorologi er sammensatt av gresk μετέωρος (meteoros), «i luft» og λόγος (logos), «fornuft». I år 350 f.Kr. skrev Aristoteles den første læreboken om meteorologi, Meteorologika, og dermed var grekerne de første som gjorde meteorologi til vitenskap.
Meteorolog
[rediger | rediger kilde]En meteorolog er en som jobber med meteorologi, som regel med å varsle været. Mange meteorologer jobber også med klimaforskning. En offentlig ansatt meteorolog som jobber med værvarsling kalles i Norge for en statsmeteorolog.
Kjente meteorologer
[rediger | rediger kilde]Vilhelm Bjerknes kan kalles «den moderne værvarslingens far». Han ledet Bergensskolen innen meteorologi, der den konseptuelle modellen for et lavtrykksutvikling, med begrep som varmfront, kaldfront og okklusjon ble utviklet. En annen verdensberømt norsk meteorolog er Arnt Eliassen. Sverre Petterssen ble høyt dekorert for sine værvarsler under andre verdenskrig, men var en markant profil innen meteorologi også før og etter krigen, blant annet som professor ved Massachusetts Institute of Technology.
Faglige disipliner innen meteorologi
[rediger | rediger kilde]- Mikro- og lokalmeteorologi
- Mesoskala meteorologi
- Fysisk meteorologi
- Dynamisk meteorologi
- Synoptisk meteorologi
- Atmosfærens generelle sirkulasjon
- Klimatologi
- Luftkjemi
Meteorologiske fenomener
[rediger | rediger kilde]Atmosfærens ulike sjikt
[rediger | rediger kilde]Meteorologiske institutt i Norden
[rediger | rediger kilde]- Danmarks Meteorologiske Institut
- Finlands Ilmatieteen laitos
- Islands Veðurstofa Íslands
- Norges meteorologiske institutt
- Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ met.no Meteorologi
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av meteorolog
- Meteorologisk institutt
- Slik lager meteorologene værkart - artikkel fra forskning.no 26.3.14
