Hopp til innhold

Norges vassdrags- og energidirektorat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «NVE»)
Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE
NVEs hovedkontor i Middelthuns gate 29 i Oslo
Offisielt navnNorges vassdrags- og energidirektorat, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
TypeNorsk direktorat
VirkeområdeNorge
Etablert1921[1]
Org.nummer970205039
DirektørKjetil Lund[2]
HovedkontorOslo
Lokale leddTønsberg, Hamar, Førde, Trondheim, Narvik
UnderlagtEnergidepartementet
Budsjett 991 millioner[3]
Ansatte 625 (2016)[4]
JurisdiksjonNorge
Nettstedwww.nve.no (no)
ErstatterVasdragsvæsenet
Organisasjonskart

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er et direktorat underlagt Energidepartementet. Direktoratet skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i Norge, og skal arbeide for en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer, samt bidra til en effektiv energibruk. NVE har et sentralt arbeid i beredskapen mot ras, flom og vassdragsulykker. Videre er det NVE som mottar søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen, samt reguleringer av vassdrag.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

NVE ble grunnlagt i 1921 gjennom sammenslåing av flere etater, i første rekke Vassdragsvesenet. NVEs første forløper, Canaldirectionen, ble etablert i København i 1804. Oppgavene har gjennom navneendringer speilet samfunnets ulike interesser i sjøer og elver, fra båttrafikk og tømmerfløting til elektrisitetsproduksjon og miljøvern. På begynnelsen av 1900-tallet skjedde en rivende teknologisk utvikling med etablering av industri med vannkraft som energikilde. Staten med NVE kjøpte opp mange vassdrag på denne tiden, for å forhindre spekulasjon ved videresalg. Til tross for stor politisk uenighet ble det bygget flere store statlige kraftstasjoner og kraftlinjer i NVEs regi. Allikevel ble mange av disse vassdragene i mange år stående urørt på grunn av politisk uenighet og økonomiske nedgangstider i mellomkrigstiden. I tiden etter andre verdenskrig ble industrireising et viktig verktøy for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, og NVE med Statkraftverkene stod bak de største vannkraftutbyggingene i Norge. Dessuten fikk NVE ansvar for bygging og drift av kraftledninger i sentralnettet, samt overordnet samordning av kraftsystemet.

Utover på 1990-tallet skjedde det en omfattende liberalisering av energiforsyningen i Norge. Den delen i NVE som hadde ansvar for kraftstasjoner og kraftlinjer ble skilt ut i en egen enhet kalt Statkraft. Noen år senere ble avdelingen som drev med kraftlinjer skilt ut i et statsforetak som fikk navnet Statnett. Statnett fikk også Samkjøringen av kraftverkene i Norge slått sammen med seg. Det var politisk enighet om at energiproduksjon skulle være en markedsbasert virksomhet, mens nettdrift er et naturlig monopol. Videre skulle NVE være en ren forvaltnings- og tilsynsmyndighet, noe det også er i dag.

Hovedmål

[rediger | rediger kilde]

NVE er underlagt Energidepartementet, som setter følgende forutsetninger for virksomheten:[5]

  • NVE har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging.
  • NVE skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, arbeide for en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer og bidra til en effektiv energibruk.
  • Direktoratet har også en sentral rolle i beredskapen mot flom- og vassdragsulykker og leder den nasjonale beredskapen for kraftforsyningen.
  • NVE er engasjert i FoU og internasjonalt samarbeid innen sine fagområder og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi.
  • NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik.

Energiforvaltning

[rediger | rediger kilde]

NVE har hovedansvar for den norske vassdrags- og energiforvaltning, og bistår ​Olje- og energidepartementet med forvaltning og utvikling av regelverk. I tillegg skal NVE gi støtte til departementet i oppfølgingen av regjeringens politikk[6] Det er NVE som har ansvaret for konsesjonsbehandlingen av anlegg for produksjon og overføring av energi. Dette innebærer at NVE skal ha oversikt over kostnader, ressursgrunnlag og miljøeffekter for alle energikilder, energibærere og overføringssystemer for energi som kan være aktuelle i Norge. Konsesjonsbehandlingen skal bidra til god ressursutnyttelse som ivaretar hensynet til forsyningssikkerhet, miljø og andre allmenne og private interesser og avveie hensyn på en åpen og helhetlig måte.[5]

Konsesjoner og konsesjonsbehandling

[rediger | rediger kilde]

NVE behandler meldinger og søknader om konsesjon etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven og industrikonsesjonsloven. Dette er søknader som gjelder bygging av vannkraftverk og andre anlegg i vassdrag, vindkraft, fjernvarme og andre energianlegg. Behandlingen omfatter blant annet høringer av meldinger og søknader, offentlige møter og møter med lokale og regionale myndigheter. NVE skal sikre at det er redegjort for alle sider av sakene, og at det kan fastsettes et vedtak der fordeler og ulemper er vektet opp mot hverandre.[7] NVE har vedtaksmyndighet i småkraft- og vindkraftsaker. Disse sakene kan påklages til Olje- og energidepartementet. I større saker om vannkraftutbygging avgir NVE innstilling til departementet, som utarbeider kongelig resolusjon i disse sakene. Endelig vedtak fattes av kongen i statsråd.[8]

NVE behandler søknader om bygging og drift av kraftledninger, transformatorstasjoner og andre anlegg i sentral- og regionalnettet. Etter energiloven gis det anleggskonsesjon til anlegg som anses å være rasjonelle for samfunnet. NVE behandler søknader om ekspropriasjonstillatelse for elektriske anlegg etter oreigningsloven. I tillegg til offentlige høringer og møter med berørte parter, kommer også plan- og bygningslovens konsekvensutredningsbestemmelser. Ved bygging og drift av høyspente kraftledninger gis det anleggskonsesjon som kun gjelder for et spesifikt anlegg.[7]

Områdekonsesjon gis av NVE til en netteier for bygging og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenning til og med 22 kV. Norge er delt inn i områder der én netteier er områdekonsesjonær. NVE har overført saksbehandlingen med å forberede bygging og drift av disse høyspentanleggene til nettselskapet selv. Områdekonsesjon gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, og ikke kraftledninger fra et kraftverk og frem til tilknytningspunktet i nettet.[7]

Miljøforvaltning

[rediger | rediger kilde]

NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, og dermed ha oversikt over fysiske påvirkninger, miljøforhold, bruksinteresser og virkninger av klimaendringer. Når nye tiltak behandles skal det avveies miljø- og brukerinteresser, samt føre tilsyn med at forutsetninger, vilkår og sikkerhetskrav, blir fulgt opp. NVE skal bidra til helhetlige forvaltningsplaner etter vannforskriften slik at hensynet til vannkraftproduksjon og sikker energiforsyning ivaretas. Vassdragsvernet skal videre forvaltes slik at naturmangfold, urørthet og opplevelsesmuligheter blir tatt vare på. En viktig oppgave er å utføre kontinuerlig overvåking og analyser tilknyttet vannressursene i Norge. NVE skal sørge for at hydrologiske data og analyseresultater er tilgjengelige for offentligheten.[5]

Effektiv og sikker energiproduksjon

[rediger | rediger kilde]

NVE skal sikre effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. For å gjøre dette skal NVE bidra til effektive markeder og et velfungerende energisystem, samt forvalte regelverket innenfor energisektoren. Videre skal det føres tilsyn med virksomheten på dette området og føre monopolkontroll. Kontinuerlig skal det vurderes om regelverket på området fremmer samfunnsmessig rasjonell produksjon, overføring, omsetning og bruk av energibærere og -kilder. NVE skal ha innsikt i hvordan energibruken for ulike energibærere utvikler seg, og hvilke faktorer som påvirker utviklingen.[5]

En viktig oppgave er å arbeide for styrking av forsyningssikkerheten, overvåke og analysere den kortsiktige og langsiktige utviklingen i kraftbalansen. Kraftsituasjonen i de ulike regionene av landet skal være kjent, og NVE skal være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre forhold som gjør kraftsituasjonen anstrengt. NVE skal påse at sikkerheten og beredskapen i kraftforsyningen er god og i tråd med gjeldende krav. Videre skal NVE arbeide for at samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko forbedres. Dette innebærer å ha oversikt over skred- og flomutsatte områder, og bidra til at utbygging i slike områder unngås. NVE skal også sikre, overvåke, varsle og bidra til kunnskapsformidling slik at konsekvenser ved flom og skred reduseres.[5]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

NVE har totalt 592 ansatte per 2013. Regjeringen foreslo i 2014 å bevilge 991 millioner kroner til NVEs forvaltningsområder.[3] I det etterfølgende er det gitt en beskrivelse av NVEs avdelinger og underliggende seksjoner.

Administrasjonsavdelingen organiserer støtte- og servicefunksjoner for fagavdelingene. Det vil si personal- og økonomiforvaltning, IKT, juridisk rådgivning, fellestjenester, bedriftshelsetjeneste og bibliotek.[9] Kommunikasjonsstaben koordinerer ekstern og intern informasjon, samt utarbeider politikk og retningslinjer for informasjonsvirksomheten.[10]

Avdelingen for Internasjonalt utviklingsarbeid arbeider spesielt rettet mot utviklingsland.[11]

Energiavdelingen

[rediger | rediger kilde]

Energiavdelingen legger rammer for Norges energisystem innenfor produksjon, overføring og energibruk. Økonomiske og miljømessige forhold er inkludert. Avdelingen driver med ressurskartlegging, kraftsystemplanlegging, tekniske og økonomiske analyser, samt vurdering av fremtidig behov for produksjon og overføring.[11]

Innenfor avdelingen er det en seksjon for analyse som lager ukentlige og kvartalsvise rapporter for situasjonen i kraftsystemet. Det publiseres magasinfyllingsdata hver onsdag klokken 13. Seksjonen utarbeider prognoser og analyser av utviklingen i energi- og kraftmarkedet på kort og lang sikt ved hjelp av modeller for kraftmarkedet og energisystemmodeller.[11]

Seksjon for energibruk analyserer for energibruken i ulike sektorer som husholdninger, tjenesteyting og industri. I denne seksjonen ligger ansvar for oppfølging av ulike forskrifter, standarder og EU-direktiver knyttet til energibruk. Til seksjonen hører også analyser av forholdt tilknyttet bruk og transport av naturgass.[11]

Seksjon for fornybar energi har ansvaret for forvaltning og tilsyn med elsertifikatordningen som trådte i kraft 01.01.2012. Dette er et felles støttesystem i Norge og Sverige for kraftproduksjon av fornybar energi. Seksjonen godkjenner anlegg som har rett til sertifikater, og følger opp utviklingen i sertifikatmarkedet. Videre har seksjonen ansvar for forvaltning av ordningen med opprinnelsesgarantier og EUs fornybardirektiv.[11]

Seksjon for nett holder oversikt over utviklingen av kraftsystemet og forsyningssikkerheten. I denne seksjonen ligger ansvaret for forskrifter om rasjonering. Andre oppgaver er oppfølging av kraftsystemutredninger for sentral- og regionalnettet og systemtekniske vurderinger i forbindelse med konsesjonsbehandling av elektriske overføringsanlegg.[11]

Seksjon for ressurs holder oversikt over utbygde kraftverk og kartlegger energiressursene i Norge, spesielt fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft og bioenergi. Denne oversikten skal blant annet sikre god bakgrunnsinformasjon for nasjonal planlegging. I seksjonen er det teknisk- og økonomisk fagkompetanse som gjør teknisk-økonomiske vurderinger av prosjekter i forbindelse med konsesjonsbehandling.[11]

Avdeling for skred og vassdrag

[rediger | rediger kilde]
Flommen i Hemsedal i 1954. Tiltak for å unngå ødeleggelser ved flom har vært et ansvar tillagt NVE i lange tider.
Foto: G. Halden og I. Larsen/Norges vassdrags- og energidirektorat
Leirras i Stjørdal. Arealplanlegging, forebygging, kartlegging og overvåking ligger under Skred- og vassdragsavdelingens ansvar.
Foto: G. Halden og I. Larsen/Norges vassdrags- og energidirektorat

Skred- og vassdragsavdelingens arbeidsområde er forebygging av skader som følger av flom og skred, og for å oppnår dette gjennom arealplanoppfølging, kartlegging og sikringstiltak. Avdelingen har hovedansvar for forebygging av skredulykker. Den forvalter de vernede vassdragene, og har ansvar for restaurering etter tidligere vassdragsinngrep. Skred- og vassdragsavdelingen koordinerer NVEs forvalteransvar etter plan- og bygningsloven, koordinerer arbeidet i forhold til EUs vann- og flomdirektiv, samt administrativ oppfølging av regionkontorene.[12]

Seksjon for areal og sikring arbeider med sikringstiltak mot flom, erosjon og skred, samt miljøforbedrende tiltak i vassdrag. Den koordinerer NVEs arbeid med arealplaner og har overordnet ansvar for Verneplan for vassdrag, samt koordinering av oppfølgingen av EUs vann- og flomdirektiv. Mange av oppgavene gjøres ved NVEs regionkontorer, og seksjonen styrer tilrettelegger og kvalitetssikrer regionens arbeid.[12]

Seksjon for skred- og flomkartlegging har kartlegging og formidling av flom og alle typer skred som sitt arbeidsområde. Seksjonen styrer NGUs arbeid med kartlegging av skredfare, samt bistand til overvåking og varsling av store fjellskred.[12]

Seksjon for skredkunnskap og formidling styrer NVEs arbeid innenfor forvaltningsrettet FoU innenfor skred og formidler kunnskapen ut til forskjellige forvaltningsnivåer. Seksjonen er bindeledd mellom ulike forsknings- og utdannelsesinstitusjoner. Den skal ta initiativet til forskningsprosjekter og delta i forskning som er av interesse for NVEs fagområder. Seksjonen er lokalisert til Førde og ligger sammen med Region Vest.[12]

Avdeling for konsesjon

[rediger | rediger kilde]

Avdeling for konsesjon behandler søknader om konsesjon etter energiloven og vassdragsloven i forbindelse med bygging av vannkraft eller andre anlegg i vassdrag. Den har også ansvar for konsesjonsbehandling av større kraftledninger, vindkraft, fjernvarme og andre energianlegg.[13]

Seksjon for energikonsesjon behandler forhåndsmeldinger og søknader om bygging og drift av vindmøller, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk. Den gir også rettledning for utforming av slike meldinger og søknader.[13]

Seksjon for nettkonsesjon behandler på samme måte som seksjonen energikonsesjon, saker som har å gjøre med bygging og drift av kraftlinjer.[13]

Seksjon for vassdragskonsesjon håndterer søknader for konsesjon etter vassdragsloven for regulering og overføring av vassdrag, samt bygging av vannkraftverk. Til seksjonene hører også ansvar for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft i forhold til disse sakene, samt revisjon av konsesjonsvilkår.[13]

Seksjon for småkraftverk behandler søknader om konsesjon etter vassdragsloven for bygging av små vannkraftverk, det vil si kraftverk med ytelse under 10 MW.[13]

Seksjon for vassdragsinngrep håndterer søknader om tillatelse til andre inngrep i vassdrag som drikkevannsforsyning og bruk av vann for settefiskanlegg. Den har også ansvar for å vurdere konsesjonsplikt etter vassdragsloven for inngrep i vassdrag.[13]

Hydrologisk avdeling

[rediger | rediger kilde]

Hydrologisk avdeling har ansvaret for å samle inn og analysere hydrologiske data, samt formidle informasjon. Avdelingen gjør også undersøkelser og rådgivning om breer, is og snøforhold, samt erosjon og sedimenter i vassdrag. I avdelingen gjøres det forsknings og oppdragsvirksomhet, samt at den nasjonal flomvarseltjeneste er tillagt avdelingen.[14]

Seksjon for bre, is og snø arbeider med isbreer, snø, is på elver og vann. Den undersøker og analyserer breers hydrologi, massebalanse og dynamikk, og foretar registreringer og analyser av snøfordeling og snøsmelting. Seksjonen utfører rådgivning ved isproblemer i vassdrag. En sentral oppgave er overvåkning, modellering og virkning av klimaendringer på kryosfæren. Seksjonen driver Svartisen brelaboratorium, og utgir snøkart for Norge, utarbeider ismeldinger og kart over svekket is.[14]

Seksjon for varsling av flom og jordskredfare drifter NVEs flomvarslingstjeneste.[14]

Seksjon for hydroinformatikk har ansvaret for utvikling og drift av IT-systemer for hydrologi. Seksjonen har ansvaret for drift av NVEs nasjonale hydrologiske database kalt Hydra II. Den er ansvarlig for publisering av hydrologiske data på internett. På forespørsel kan seksjonen også levere kundetilpassede hydrologiske datasett og analyser.[14]

Seksjon for hydrologisk modellering driver med forskning og utvikling innenfor hydrologi, med vekt på modellering av tørke og flom, samt hydrologiske effekter av klimaendringer. I seksjonen arbeides det med hydrologiske modeller for overflatehydrologi, mark- og grunnvannsstrømning.[14]

Seksjon for sediment og erosjon driver med forskning, forvaltning og oppdragsvirksomhet innen sedimenttransport og erosjonsprosesser i vassdrag. Seksjonen har målestasjoner forskjellige steder i landet, og har et eget sedimentlaboratorium.[14]

Seksjon for vannbalanse har ansvaret for analyser, rådgivning og beregninger innenfor overflatehydrologi og geohydrologi, det vil si beregninger og prognoser for vannets tilstand over og under bakken. Arbeidet er rettet mot NVEs forvaltning og oppdragsvirksomhet.[14]

Seksjon for datakvalitet og seksjon for teknikk og feltdrift er to seksjoner som skaffer data for landets vannressurser gjennom kontinuerlig måling, registrering og feltarbeid. Seksjonene behandler og kvalitetssikrer daglig fjernoverførte avløps- og magasindata.[14]

Seksjon for geoinformasjon har overordnet ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av NVEs geografiske informasjonssystemer (GIS). Arbeidet innebærer å gjøre NVEs data tilgjengelige i GIS, og seksjonen har ansvaret for de web-baserte kartløsningene NVE Atlas, Vann-Nett og databaser som REGINE (register for nedbørfelt), ELVIS (elvenettverksdatabasen) og Innsjødatabasen.[14]

Reguleringsmyndigheten for energi

[rediger | rediger kilde]

Reguleringsmyndigheten for energi (RME), tidligere Elmarkedstilsynet,[15] er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets- og gassmarkedet, og har ansvaret for effektiv regulering av kraftnettselskapene, påse at kraftmarkedet er velfungerende og skal ivareta strømforbrukernes interesser. For å gjøre dette skal avdelingen forvalte gjeldende regelverk, drive tilsyn og overvåkning. På nasjonalt nivå har avdelingen faglig samarbeid med andre myndigheter innenfor energimarkedet, dette gjelder spesielt Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og Forbrukertilsynet. Internasjonalt samarbeider avdelingen med nordiske reguleringsmyndigheter og europeiske institusjoner som Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter, CEER, EFTAs overvåkningsorgan og ENTSO-E.[16]

Seksjon for kraftmarked har ansvar for regulering av sluttbrukermarkedet, engrosmarkedet og handel (kraftutveksling) med utlandet. Regelverket for måling og avregning av elektrisk energi forvaltes i seksjonen. Seksjonen arbeider med innføring av AMS (såkalte smarte strømmålere), nordisk sluttbrukermarked og felles IKT-løsning for kraftmarkedet. Tildeling av omsetningskonsesjoner, overvåking av organisasjonsutviklingen i bransjen, undersøkelser av leverandørskifter, samt pris og marginutviklingen i sluttbrukermarkedet er ansvar som seksjonen har. Seksjonen tildeler markedsplasskonsesjon til Nord Pool Spott og avregningskonsesjon til Statnett. Seksjonen bidrar til utviklingen av et felles europeisk regelverk for kraftmarkedet.[16]

Seksjon for regulering av kraftnettjenester forvalter regelverkt for prising av kraftnettjenester i henhold til bestemmelsene gitt av Energiloven og tilhørende forskrifter. Regelverket omfatter tariffering av nettjenester og vilkår for nettilknytning av produksjon og forbruk. Seksjonen har også ansvar for oppfølging av forskrifter for leveringskvalitet og systemansvar for kraftsystemet, inkludert oppfølging av Statnetts utøvelse av systemansvaret. Den har ansvaret for behandling av klagesaker på tariffer, leveringskvalitet og systemansvar, samt videreutvikling av regelverket på disse områdene. Til seksjonen tilhører arbeid med å samle inn og publiserer nettariffer for landets nettselskaper, utarbeidelse av årlig avbruddsstatistikk og årsrapport om driften av kraftsystemet. Seksjonen foretar tilsynsrevisjoner med nettselskapene angående tariffering og leveringskvalitet.[16]

Seksjon for økonomisk regulering forvalter regelverket for regulering av kraftnettselskapenes inntekter, regelverkt for omsetningskonsesjonærenes (kraftprodusenter, kraftomsettere/-leverandører og kraftnettselskaper) plikter i tilknytning til økonomiske og tekniske rapportering til NVE og Statistisk sentralbyrå. I tillegg forvaltning av regelverket for strømkundenes krav på kompensasjon i forbindelse med svært langvarige strømavbrudd. Seksjonen mottar og kontrollerer teknisk og økonomiske data fra landets omsetningskonsesjonærer. Det gjennomføres tilsyn med kraftnettselskapene for å hindre kryssubsidiering og sikre riktig datagrunnlag for inntektsreguleringen. I seksjonen foregår arbeid med å analysere kostnadseffektiviteten til kraftnettselskapene og fastsette inntektsrammene for det enkelte selskap. Forholdet mellom kraftnettselskapenes faktiske inntekt og tillatte inntekt blir kontrollert. I forbindelse med arbeidet med regulering av kraftnettselskapene blir det utviklet modeller, analyser og indikatorer.[16]

Avdeling for tilsyn og beredskap

[rediger | rediger kilde]

Denne avdelingen har ansvaret for tilsyn med vassdrags- og energianlegg og koordinerer NVEs totale tilsynsvirksomhet. Avdelingen har også ansvar for kraftsystemberedskapen og bistår andre avdelinger i NVE med oppgaver tilknyttet beredskap.[17]

Seksjon for beredskap har ansvar for oppfølging av sikkerhet og beredskap i energiforsyningen. I det praktiske arbeidet vil det si at seksjonen gir råd, tilrettelegger øvinger i krisehåndtering og fører tilsyn med planlegging og gjennomføring av sikringstiltak i kraftforsyningsanlegg, både for nett og kraftproduksjon. Krav til reparasjonsberedskap og beredskapsorganisasjon i kraftforsyningen i tilfelle kriser blir også stilt. Seksjonen følger opp og tilrettelegger for aktiviteter innenfor kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Det er også utstrakt samarbeid med andre beredskapsmyndigheter, og samarbeid med andre nordiske land om kraftforsyningsberedskap.[17]

Seksjon for damsikkerhet kontrollerer, godkjenner og fører tilsyn med at eiere av dammer og andre vassdragsanlegg planlegger bygger og drifter anleggene i samsvar med kravene som er satt til sikkerhet. Dette omfatter kontroll og godkjenning av konsekvensklasse, planer, sikkerhetsvurderinger og kvalifikasjoner. Seksjonen fører tilsyn med at eierne følger sikkerhetsregelverket og har internkontrollrutiner.[17]

Seksjon for miljøtilsyn fører tilsyn med at eiere av vassdragsanlegg og elektriske anlegg i bygninger bygger og drifter anleggene i tråd med konsesjonsvilkår for å ivareta landskap og miljø. Arbeidet innebærer oppfølging av anleggseiernes sitt internkontrollsystem, gi hydrologiske pålegg og håndtere saker om brudd på konsesjonsvilkårene, inkludert manøverregelverket for vassdragsanlegg.[17]

NVE anlegg

[rediger | rediger kilde]
Arbeid i Øvre Rendal på 1980-tallet.
Foto: Henrik Svedahl/Norges vassdrags- og energidirektorat

Avdelingen driver med entreprenørvirksomhet og utfører byggearbeid for å sikre mot erosjon og flom. Oppdragene vil være sikringstiltak mot ras og flom, bygging av terskler, bygging av tørrmurer, slamsuging og utdyping i vassdrag, samt anleggs-, bygg- og prosjektledelse. Den består av fire enheter som er organisert under fire regionkontorer lokalisert i Narvik, Trondheim, Førde og Hamar. Avdelingen består av rundt 40 personer og har egen maskinpark.[18]

NVEs regionkontorer

[rediger | rediger kilde]

NVEs regionkontorer er delt inn i fem kontorer som er: Region Nord i Narvik, Region Midt-Norge i Trondheim, Region Vest i Førde, Region Sør i Tønsberg og Region Øst i Hamar. Regionkontorene driver med arealplanlegging, sikring og beredskap mot flom og skred, miljøtiltak i vassdrag, sikkerhet i vassdragsanlegg, vurdering av inngrep i vassdrag, tilsyn med vassdragskonsesjoner, samt rådgivning og beregninger innenfor hydraulikk og hydrologi.[19]

Verneplan for vassdrag

[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag mellom årene 1973 til 2009 (I, II, III, IV, supplering og avsluttende supplering). Disse planene består av 388 elver, eller deler av elver, som tilsammen utgjør et utsnitt av norsk vassdragsnatur. Verneplanene skal gi helhetlig vern av vassdrag og miljøet rundt fra nedbørfeltet til elvens utløp. Vernet av vassdragene gjelder i første omgang kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. Det er åpnet for at konsesjonsbehandling av kraftverk med ytelse opptil 1 MW kan tillates, unntatt for Bjerkreimsvassdraget hvor øvre grense er satt til 3 MW. Selv om det gis konsesjon for utbygging skal ikke verneverdiene svekkes. NVE har et overordnet ansvar for forvaltningen av de vernede vassdragene, og på sin hjemmeside har etaten en omfattende oversikt over de forskjellige vassdragene.[20][21]

Konsesjonssøknader

[rediger | rediger kilde]

NVE hadde per juni 2014 over 700 konsesjonssøknader for vannkraft og nesten 70 saker om vindkraftutbygging under behandling.[22] Det har i flere år vært problemer med å få behandlet alle søknadene, og for tiltakshaverne er det et problem når behandlingen tar flere år, spesielt fordi småkraftverk som en håper skal kunne komme inn i markedet for grønne sertifikater må starte produksjonen innen tidsfristen som er 2020.[23]

Riksrevisjonen har undersøkt forholdet og utarbeidet en rapport om saksbehandlingen i NVE. Det er sett på saksbehandlingstiden fra og med 2009 til og med oktober 2013, og man har funnet at gjennomsnittlige tid for konsesjonsbehandling for småkraftverk er rundt tre og et halvt år. For vindkraftsaker med konsekvensutredning er saksbehandlingstiden rundt fem og et halvt år. For store vannkraftutbygginger med innstilling til departementet og konsekvensutredning tar det gjennomsnittlig mer enn sju og et halvt år før vedtak blir fattet av Kongen i statsråd.[24]

Riksrevisjonen påpeker flere faktorer som forklarer den lange saksbehandlingstiden og har kommet med noen forslag til tiltak. Et problem som påpekes er at det ikke er avklart hvor mye fornybar energiproduksjon konsesjonsmyndighetene skal legge til rette for. Det er ikke konkretisert hvordan målet om ny energiproduksjon i Norge skal bidra til at 67,5 % skal være fornybar innen 2020. Riksrevisjonen påpeker at det er lite forutsigbart for tiltakshavere, berørte aktører og andre myndigheter hvordan fornybarmålene skal avveies mot andre samfunns- og miljøinteresser i konsesjonsbehandlingen.[25] Manglende avklaringer for ambisjonsnivået for fornybar energiproduksjon, og hvordan myndighetene skal legge til rette for dette, skaper rom for prinsipielle diskusjoner i hver enkelt konsesjonssak. Videre gir manglende avklaring mellom interessene vanskelige skjønnsvurderinger, som igjen gir høyere konfliktnivå og større klageomfang. Når styringssignalene mangler kan det også bli flere urealistiske konsesjonssaker, dermed opptas unødvendig store ressurser hos tiltakshavere og forvaltningen.[26]

Riksrevisjonen påpeker videre at Olje- og energidepartementet burde ha fastsatt kriterier for å gi tidlig avslag for konsesjonssøknader der anlegget er planlagt i områder med utilstrekkelig nettkapasitet, i verneområder og vernede vassdrag, i områder med viktige rødelistede planter og dyr, eller områder som er spesielt viktig for samisk reindrift. Slike klargjøringer ville gjøre det enklere for NVEs saksbehandling. NVE har økt sin kapasitet når det gjelder saksbehandling, men det samme er ikke tilfelle i departementet. Det mangler avklaring for en rekke utredningskrav etter plan- og bygningsloven, kulturminneloven, naturmangfoldloven og vanndirektivet.[27]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norges vassdrags- og energidirektorats historie

NVEs historie går tilbake til 1804, da forløperen Canaldirectionen ble etablert i København.

Oppgavene har gjennom navneendringer speilet samfunnets ulike interesser i sjøer og elver, fra båttrafikk og tømmerfløting til elektrisitetsproduksjon og miljøvern. På begynnelsen av 1900-tallet skjedde en rivende teknologisk utvikling med etablering av industri med vannkraft som energikilde. Staten med NVE kjøpte opp mange vassdrag på denne tiden, for å forhindre spekulasjon ved videresalg. Til tross for stor politisk uenighet ble det bygget flere store statlige kraftstasjoner og kraftlinjer i NVEs regi. Allikevel ble mange av disse vassdragene i mange år stående urørt på grunn av politisk uenighet og økonomiske nedgangstider i mellomkrigstiden. I tiden etter andre verdenskrig ble industrireising et viktig verktøy for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, og NVE med Statkraftverkene stod bak de største vannkraftutbyggingene i Norge. Dessuten fikk NVE ansvar for bygging og drift av kraftledninger i sentralnettet, samt overordnet samordning av kraftsystemet.

Landskapslovene fra 1000-tallet inneholder regler om allmenne og private interesser og rettigheter i vassdragene. Gulatingsloven som gjaldt for Vestlandet hadde lover som sier at det var forbudt å lede bort vann fra vassdrag, samt at ingen må stenge for lakseoppgangen i elvene. Lovene i denne tiden var forskjellig fra landsdel til landsdel, noe som hadde sammenheng med forskjellig bruk av vassdragene og dermed også forskjellig rettsoppfatning. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 viderefører Gulatingsloven, men gjør endringer og tilføyelser. Lovene blir ytterligere mer detaljert i Christian Vs Norske Lov fra 1687 med hele fjorten artikler om vassdragsrettslige forhold. Bruken av vassdragene var nå rettet mot tømmerfløting og gruvedrift, foruten fiske.[28]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NVE fyller 100 ÅR - NVE» (på bokmål). Besøkt 24. desember 2023. 
  2. ^ Nyhetssak NVE
  3. ^ a b www.statsbudsjettet.no Statsbudsjettet 2014 – Fylkesoversikt – Oslo
  4. ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
  5. ^ a b c d e www.regjeringen.no – Tilknyttede virksomheter – Norges Vassdrags og energidirektorat
  6. ^ «www.nve.no – Publikasjoner – Årsrapport 2012.» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 19. oktober 2013. Besøkt 22. juni 2014. 
  7. ^ a b c www.nve.no – Konsesjoner – Konsesjonssaker
  8. ^ www.nve.no – Konsesjoner – Konsesjonssaker – Vannkraft
  9. ^ www.nve.no – Organisasjon – Administrasjon
  10. ^ www.nve.no – Organisasjon – Kommunikasjonsstab
  11. ^ a b c d e f g www.nve.no – Organisasjon – Energi
  12. ^ a b c d www.nve.no – Organisasjon – Skred og vassdrag
  13. ^ a b c d e f www.nve.no – Organisasjon – Konsesjon
  14. ^ a b c d e f g h i www.nve.no – Organisasjon – Hydrologi
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. april 2019. Besøkt 16. april 2019. 
  16. ^ a b c d www.nve.no – Organisasjon – Elmarkedstilsynet
  17. ^ a b c d www.nve.no – Organisasjon – Tilsyn og beredskapsavdelingen
  18. ^ www.nve.no – Organisasjon – Anlegg
  19. ^ www.nve.no – Organisasjon – Regiontjenester
  20. ^ www.nve.no – Vann og vassdrag – Verneplan
  21. ^ «www.miljostatus.no Tema – Ferskvann – Elver og innsjøer – Vernede vassdrag». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 22. juni 2014. 
  22. ^ www.nve.no Konsesjoner – konsesjonssaker på høring
  23. ^ www.tu.no - NVE varsler ny konsesjonskø
  24. ^ Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen side 7.
  25. ^ Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen side 8.
  26. ^ Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen side 9.
  27. ^ Riksrevisjonens undersøkelse av konsesjonsbehandlingen side 10-11.
  28. ^ Per Einar Faugli: Vann og energiforvaltning side 11.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_vassdrags-_og_energidirektorat&oldid=24549320»