Hopp til innhold

Narmerpaletten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Begge sider av Narmerpaletten, ca 3000 f.Kr. 64 x 42 cm

Narmerpaletten er oldtidsegyptisk steintavle fra rundt 3 000 f.Kr. som ble funnet ved arkeologiske utgravninger i Nekhen i Øvre Egypt i 1898. Relieffer på platen viser farao Narmer som bærer insignier for både Øvre og Nedre Egypt, hvilket har fremmet teorien om at han var den egyptiske hersker som forente begge riker i oldtidens Egypt. Steinpaletten er i dag oppbevart i Det egyptiske museet i Kairo.

Steinpaletten inneholder en del av de eldste hieroglyfiske inskripsjoner som noen gang er funnet. På den ene siden er farao avbildet med kolbeformete hedjet («den hvite krone») som symboliserer Øvre Egypt (sørlige Egypt), og på den andre siden er farao avbildet mens han bærer deshret («den røde krone») som symboliserer Nedre Egypt (nordlige Egypt). Sammen med septeret med skorpionhode og Narmers septerhode, også funnet sammen i hovedforekomsten ved Nekhen, er Narmerpaletten beviselig et av de tidligste kjente avbildningene av en egyptisk konge. Paletten viser mange av de klassiske konvensjonene for oldtidens egyptiske kunst, som åpenbart allerede var blitt formalisert ved den tiden som paletten ble framstilt.[1] Egyptologen Bob Brier har referert til Narmerpaletten som «det første historiske dokumentet i verden».[2]

Paletter av denne typen er kalt for kosmetiske paletter ble vanligvis benyttet for å knuse og male opp kosmetikk, men denne paletten er altfor stor og tung, og sannsynligvis også for utsmykket, for å ha blitt benyttet for personlig bruk. Den var derfor antagelig et rituelt, votivobjekt, særskilt framstilt for å bli donert til, eller benyttet i, et tempel. En teori er at det ble benyttet for å framstille og bearbeide kosmetikk for å utsmykke eller ære statuene til gudene.[3]

Arkeologi

[rediger | rediger kilde]

Paletten, som har overlevd rundt 5 000 år i bortimot perfekt tilstand, ble oppdaget av de britiske arkeologene James E. Quibell og Frederick W. Green i hva de kalte for hovedforekomsten («main deposit») i tempelet til Horus ved Nekhen mens de gjorde utgravninger i sesongen 1897–1898.[4] Også funnet ved den samme utgravningen var Narmers septerhode og skorpionsepterhodet. Det nøyaktige stedet og omstendighetene for disse funnene ble ikke nedtegnet særlig tilfredsstillende eller klart av Quibell og Green. Faktisk plasserte Greens rapport paletten i et annet lag en eller to yard unna fra hovedforekomsten, noe som er blitt betraktet som mer nøyaktig på grunnlag av de opprinnelige utgravningsnotatene.[5] Det har blitt foreslått at disse objektene var kongelige donasjoner som ble gitt til tempelet.[6] Nekhen, eller Hierakonpolis som grekerne kalte det, var oldtidshovedstaden til Øvre Egypt i løpet av den fødynastiske Naqada III-fasen i Egypts historie.

Narmerpaletten er i dag en del av den faste utstillingen i Det egyptiske museet i Kairo.[7] Det er en av de innledende utstillingene som de besøkende kan se når de først kommer inn i museet.[7] Det har Journal d'Entrée-nummer JE32169 og Catalogue Général-nummer CG14716.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Narmerpaletten er en 63 cm høy, formet som et skjold, seremoniell kosmetisk palett, utskåret fra et enkelt stykke av en flat, mørkegrå-grønnaktig siltstein. Steinen har tidligere blitt feilaktig identifisert som skifer eller glimmerskifer. Skifer er lagdelt og utsatt for å falle fra hverandre i flak, og glimmerskifer er en metamorf bergart som også er utsatt for lagdeling. Begge er meget ulik den harde siltstein som er motstandsdyktig mot å flakne av. Kilden for siltsteinen er et velkjent steinbrudd som har vært benyttet siden førdynastisk tid ved Wadi Hammamat.[8] Dette materialet ble benyttet i stor grad i denne tiden for å framstille slike paletter, og var også benyttet som materiale for statuer som ble framstilt under det gamle rike i Egypt. En statue fra det andre dynastis farao Khasekhemwy, funnet i det samme kompleks som Narmerpaletten, ble også framstilt av det samme materialet.[8]

Begge sider av paletten er dekorert, utskåret i et opphøyd relieff. På toppen av begge sider er det sentrale serekher (rektangulære, lukkede flater) som bærer rebussymbolene n'r (malle) og mr (meisel) på innsiden, hvilket er den fonetiske representasjon av Narmers navn.[9] Serekhene på hver side er flankert av et par hornkveg med meget buete horn, antatt å representere kugudinnen Bat. Hun var skytsgudinne for sjuende nome (distrikt) i Øvre Egypt og var også guddommeliggjøringen av kosmos innenfor egyptisk mytologi i løpet av førdynastisk tid og det gamle rike.[10]

Farao er framstilt i en fast positur som ble værende tradisjonell, konvensjonell og knapt endret i løpet av de neste 3000 år.[11] Paletten viser den typiske egyptiske konvensjonen for betydningsfulle figurer i malerier og relieffer ved å vise bein i skrittlengde og hodet i profil mens torsoen er vist frontalt. Kanonen (retningslinjer) for kroppsproposisjoner basert på en knyttet hånd, målt over knokene, med 18 knyttnever fra bakkens grunnlinje og til hårgrensen på forhodet,[12] er også etablert.[13] Begge konvensjoner forble i bruk fram til etablering av gresk styre i Egypt ved Aleksander den stores erobring rundt 3 000 år senere. Mindre statuetter i aktive positurer, som kongens fanger, lik og de som håndterer fabeldyr, er langt mer fritt avbildet.

Den ene siden

[rediger | rediger kilde]
Palettens ene side.

Som på den andre siden flankerer to hornkveghoder med menneskeansikter, antatt å representere skytsgudinnen Bat, serekhene. Kugudinnen Bat er, slik hun ofte var, vist i portrett framfor i profil, som er den tradisjonelle måten i egyptisk relieffbilder. Guddommen Hathor, som deler mange av Bats vesenstrekk, er ofte avbildet på lignende vis. En del skribenter har foreslått at bildene i stedet representerer kongens energi og kraft i form av to okser.

Et stort bilde i midten av paletten viser Narmer som fører et septer og med den hvite krone for Øvre Egypt (hvis symbol var den blomstrende lotus). Til venstre for ham er en mann som bærer kongens sandaler, stående på sin egen grunnlinje, på nytt flankert av rosettsymbol. Til høyre for kongen er en fange, slave eller undersått som kneler, i ferd med å bli rammet av kongens septer. Et par symboler opptrer ved siden av hans hode, kanskje det indikerer dennes navn eller den region som han kommer fra. Over den knelende mannen er en falk som representerer Horus, hengende over et par papyrusblomster, symbolet på Nedre Egypt. I falkens klør holder den et reiplignende objekt som synes å være festet til nesen av mannens hode som også kommer fra papyrusblomstene, kanskje for å indikere at han trekket livet fra hodet. Papyrus har ofte blitt tolket som å referere til myrlandet i Nildeltaet i Nedre Egypt, eller at et slag har skjedd i myrlandskap, eller selv det at hver papyrusblomst representerer tallet 1 000, indikerer at 6 000 fiender har blitt beseiret i slaget.

Nedenfor kongens føtter er en tredje seksjon som avbilder to nakne menn med skjegg. De er enten løpende eller er ment å bli sett på som liggende døde på bakken. På venstre side av hver av mennene er et hieroglyfisk tegn, det første en befestet by, det andre en form for knute, antagelig en indikasjon på en beseiret by.

Den andre siden

[rediger | rediger kilde]
Den andre siden, fabeldyrsiden

Den andre siden, gjerne referert til som siden med fabeldyrene, er det nedenfor hornkveghodene hva som synes å være en prosesjon. Narmer er avbildet i nær full høyde med registerraden, noe som framhever hans gudelignende status i en kunstnerisk praksis som kalles for hierarkisk skala. Han er vist med den røde krone til Nedre Egypt, hvis symbol er papyrusen. Han holder et septer og en treskestav, begge deler tradisjonelle symboler på kongeverdighet. Til høyre for ham er de hieroglyfiske symbolene for hans navn, skjønt ikke innelukket i en serekh. Bak ham er hans sandalbærer, hvis navn kan være representert av rosett som står tilstøtende til hans hode, og et andre rektangulært symbol som ikke er blitt tolket, men det har blitt foreslått at det kan representere en by eller festning.[14] Umiddelbart foran farao er en langhåret mann, fulgt av et par hieroglyfer som har blitt tolket som hans navn: Tshet (det forutsetter at disse symbolene har den samme fonetiske verdien som er benyttet i senere hieroglyfiske tekster). Foran denne mannen står fire fanebærere. De holder hevet et dyreskinn, en hund, og to falker. Helt ute til høyre av denne scenen er det ti halshogde lik med hodene ved deres føtter, muligens symboliserer de ofrene for Narmers erobring. Over dem er symboler for et skip, en falk, og en harpun, hvilket har blitt tolket som å representere navnene på byene som er blitt erobret.

Nedenfor prosesjonen er det to menn som holder reip knyttet til de utstrakte, sammenviklede nakkene til to fabeldyr som står frontalt til hverandre. Disse kalles for på engelsk for serpopard, et mytologisk vesen som har fått et sammensatt navn fra serpent (slange) og leopard. Sirkelen som blir dannet av deres bøyde nakker er den sentrale delen av paletten, området hvor kosmetikken ville ha blitt malt opp i. Både Øvre og Nedre Egypt dyrket løvegudinnen for krig som deres beskytter; de sammenkrøllete nakkene til fabeldyrene kan således representere foreningen av de to rikene til ett. Tilsvarende bilder av slike mytiske fabeldyr er kjente fra andre samtidige kulturer, og det er andre eksempler av sent førdynastiske objekter (inkludert andre kosmetiske paletter og utsmykninger på knivhåndtak) som har lånt tilsvarende elementer fra mesopotamisk ikonografi.[1]

På bunnen av paletten er et bilde av et hornkveg som skaller ned murene på en by mens den tramper på en fallen fiende. På grunn av det nedsenkede kveghodet i dette bildet, er det tolket som en representasjon av konge i overført betydning som beseirer sine fiender. «Sin mors okse» er en vanlig epitet som ble gitt til egyptiske konger som sønn av beskytteren kugudinnen.[15] Denne posituren til et hornkveg har meningen «styrke/kraft» i senere hieroglyfer.

Forskerdebatt

[rediger | rediger kilde]

Paletten har reist en rekke spørsmål og fremmet betydelig akademisk debatt i årenes løp. Generelt faller argumentene i to leirer: forskere som mener at Narmerpaletten er en nedtegnelse av faktiske hendelser, og andre akademikere som argumenterer at det er et objekt designet for å etablere mytologien om det forente styre av Øvre og Nedre Egypt av farao. Det har blitt antatt at paletten enten avbildet foreningen av Nedre Egypt av kongen av Øvre Egypt, eller nedtegnet en nylig militær seier over libyere,[16] eller den siste befestning og tilholdssted av nedre egyptisk dynasti basert i Buto.[17]

I nyere tid har forskere som Nicholas Millet argumentert at Narmerpaletten ikke representerer en historisk hendelse (som foreningen av Egypt), men isteden representerer hendelser i det året da objektet ble dedikert til tempelet. Whitney Davis har foreslått at ikonografien på denne og andre førdynastiske paletter har mer å gjøre med etableringen av kongen som en visuell metafor for den erobrende jegeren som er grepet i det øyeblikket han gir et dødelig slag mot sine fiender.[18] John Baines har foreslått at hendelsene framstilte «symboler på kongelige bragder» fra fortiden og at «hovedhensikten for stykket er ikke å nedtegne en hendelse, men å forsvare at kongen dominerte den ordnete verden i gudenes navn og har beseiret internt, og særlig eksternt, uordenens krefter.»[19]

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

Narmerpaletten er nevnt i filmen Watchmen fra 2009. Den australske forfatteren Jackie French benyttet paletten og nyere forskning inn i sumeriske handelsruter for sin historiske roman Pharaoh (2007).

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Wilkinson, Toby A.H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge, London. ISBN 0-203-20421-2. s. 6
  2. ^ Brier, Bob (1999): Daily Life of the Ancient Egyptians, A. Hoyt Hobbs, s. 202
  3. ^ Brier, Bob: Great Pharaohs of Ancient Egypt, The Great Courses lecture series
  4. ^ «The Narmer Palette», The Ancient Egypt Site
  5. ^ Shaw, Ian (2003): Exploring Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 33
  6. ^ Bard, Kathryn A. (2000): "The Emergence of the Egyptian State" i: Shaw, Ian (red): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press, s. 61.
  7. ^ a b Shaw, Ian (2004): Ancient Egypt: A Very Short Introduction, Oxford Press, s. 4.
  8. ^ a b Shaw, Ian (2004): Ancient Egypt: A Very Short Introduction, Oxford University Press, s.44-45.
  9. ^ Wengrow, David (2006): The Archaeology of Ancient Egypt, Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-83586-2. s. 207
  10. ^ Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson. ISBN 0-500-05120-8, s. 172
  11. ^ Honour, Hugh & Fleming, John (1982): A Wold History of Art, London, ISBN 0333-37185-2, s. 38
  12. ^ Honour, Hugh & Fleming, John (1982): A Wold History of Art, s. 43
  13. ^ Smith, W. Stevenson, & Simpson, William Kelly (1998): The Art and Architecture of Ancient Egypt, 3. utg., Yale University Press (Penguin/Yale History of Art), ISBN 0300077475, s. 12-13 og note 17
  14. ^ Janson, Horst Woldemar; Janson, Anthony F. (1986): History of Art: A Survey of the Major Visual Arts from the Dawn of History to the Present Day, Prentice Hall, ISBN 978-0-13-389321-2, s. 56
  15. ^ Breasted, James Henry (1906): Ancient Records of Egypt, Chicago, del to, §§ 143, 659, 853; del tre §§ 117, 144, 147, 285 etc
  16. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, Harry N. Abrams, Inc. ISBN 0-8109-9096-2, s. 197
  17. ^ Wilkinson, Toby A.H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge, London. ISBN 0-203-20421-2, s. 40
  18. ^ Shaw, Ian. & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, The British Museum Press, s. 196-197.
  19. ^ Baines, John (1989): «Communication and display: the integration of early Egyptian art and writing» i: Antiquity Vol 63:240, s. 471-482

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kinnaer, Jacques (2004): «What is Really Known About the Narmer Palette?» i: KMT: A Modern Journal of Ancient Egypt.
  • Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt, Routledge, London, ISBN 0-415-18633-1.
  • Grimal, Nicolas Christophe (1996): A history of Ancient Egypt. Wiley-Blackwell, London, ISBN 0-631-19396-0.
  • Kemp, Barry J. (2005): Ancient Egypt: Anatomy of a Civilization, Routledge, London, ISBN 0-415-23550-2.
  • Davis, Whitney (1992): Masking the Blow: The Scene of Representation in Late Prehistoric Egyptian Art. Berkeley, Oxford (Los Angeles), ISBN 0-520-07488-2.
  • Hendrickx, Stan (2017): Narmer Palette Bibliography Arkivert 23. september 2017 hos Wayback Machine..

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narmerpaletten&oldid=24641193»