Schönbrunn
| Schönbrunn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Østerrike[1][2] | ||
| Sted | Hietzing[1][2] | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Leopold I av Det tysk-romerske rike | ||
| Arkitekt | Johann Bernhard Fischer von Erlach Nikolaus von Pacassi | ||
| Stilretning | Barokken, barokkarkitektur | ||
| Etablert | 1638 | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 186,28 hektar[3] | ||
| Kart | |||
 Schönbrunn 48°11′05″N 16°18′44″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (it) | ||
Schönbrunn-palasset (tysk: Schloss Schönbrunn) i Wien var den fremste sommerresidensen til Habsburg-herskerne, og er lokalisert i Hietzing, Wien. Navnet Schönbrunn (som betyr «vakker kilde») har sine røtter i en artesisk brønn hvorfra vannet ble benyttet av slottets hoff.
Rokokkopalasset med 1441 rom er et av de viktigste arkitektoniske, kulturelle og historiske monumentene i landet. Historien til palasset og dets enorme hager strekker seg over 300 år, og gjenspeiler skiftende smak, interesser og ambisjoner til påfølgende habsburgske monarker. Det er en av de viktigste kulturskattene i Østerrike og har vært en stor turistattraksjon siden midten av 1950-tallet.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]
_059.jpg)
I 1569 kjøpte den tysk-romerske keiseren Maximilian II Katterburg, som lå på en stor slette ved Wienelven, som ligger mellom Meidling og Hietzing, der Schönbrunns parker og bygninger ligger i dag. Den tidligere eieren hadde i 1548 reist et herskapshus kalt Katterburg. Keiseren beordret området inngjerdet og sette vilt ut som fasaner, ender, hjort og villsvin, for at det skulle tjene som hoffets jaktområde. I en liten egen del av området ble det holdt «eksotiske» fugler som kalkuner og påfugler. Det ble også bygget fiskedammer.
Han viste stor interesse for den nyetablerte dyrehagen, Tiergarten Schönbrunn, og forsøkte å etablere et systematisk arbeide for å bevare ville dyrearter, og han etablerte også en plantasje for sjeldne og eksotiske planter. Selv om det ble startet som en hobby for keiser Franz I Stefan, presenterer det seg i dag stolt som en vitenskapsorientert dyrehage, med fokus på bevaring av arter og utdanning av mennesker.[5]
I løpet av det neste århundret ble området brukt for jakt og rekreasjon. Eleonora Gonzaga, som var gift med Ferdinand II av Det tysk-romerske rike, elsket jakt, tilbrakte mye tid der og ble testamentert området som enkens bolig etter ektemannens død i 1637. Fra 1638 til 1643 la hun til et palass til herskapshuset i Katterburg, mens i 1642 kom den første omtalen av navnet Schönbrunn på en faktura. Opprinnelsen til orangeriet (drivhus som benyttes til overvintring av sitrustrær og andre eviggrønne planter) ved Schönbrunn ser også ut til å gå tilbake til Eleonora Gonzaga.[6][7] Schönbrunn-palasset i sin nåværende form ble bygget og ombygd i løpet av 1740–1750-årene under keiserinne Maria Theresia[8] som mottok eiendommen som bryllupsgave. Frans II bestilte ominnredningen av palassets eksteriør i nyklassisistisk stil slik det ser ut i dag.
Frans Josef, den lengst regjerende keiseren av Østerrike,[9] ble født i Schönbrunn og tilbrakte mye av livet der. Han døde der, 86 år gammel, 21. november 1916. Etter Habsburg-monarkiets fall i november 1918 ble palasset eiendommen til den nystiftede østerrikske republikken og ble bevart som museum.[10]
Etter andre verdenskrig og under den allierte okkupasjonen av Østerrike (1945–55) ble Schönbrunn-palasset rekvirert for å skaffe kontorlokaler for både den britiske delegasjonen til den allierte kommisjonen for Østerrike, og for hovedkvarteret for den lille britiske militærgarnisonen til stede i Wien . Med reetableringen av den østerrikske republikken i 1955 ble palasset igjen et museum. Det brukes fortsatt noen ganger til viktige begivenheter som møtet mellom USAs president John F. Kennedy og den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov i 1961.[11]
Siden 1992 har palasset og hagene vært eid og administrert av Schloss Schönbrunn Kultur-und Betriebsges.m.b.H., et aksjeselskap som er heleid av republikken Østerrike. Selskapet utfører bevaring og restaurering av alle palasseiendommer uten statsstøtte.[12] UNESCO katalogiserte Schönbrunn-palasset på Verdensarvlisten i 1996, sammen med hagene, som et bemerkelsesverdig barokkensemble og eksempel på syntese av kunst (Gesamtkunstwerk).[13][14]
Det nye palasset
[rediger | rediger kilde]Keiser Leopold I gav arkitekt Johann Bernhard Fischer von Erlach oppdraget å designe det nye palasset. Den første skissen var et svært utopisk forslag, der han blandet ulike antikke og moderne stilarter.[trenger referanse] Hans andre skisse viste en mindre og mer realistisk bygning. Konstruksjonen startet i 1696, og etter tre år kunne den første arrangementet avholdes i den midterste delen av palasset.
Ikke så mye av det første palasset overlevde det nærmeste århundret, ettersom keiseren la til og endret på både indre og ytre deler av bygningen. Etter ordre fra keiserinne Maria Theresa av Østerrike gjenskapte arkitekten Nicolò Pacassi Schönbrunn-palasset i rokokkostil.
Nyere historie
[rediger | rediger kilde]I januar og februar 1913 oppholdt både Hitler og Stalin seg i Wien. Begge likte å gå tur i Schönbrunn-parken. Stalin bodde i nærheten, i Schönbrunner Schlosstrasse 30, så de kan faktisk ha gått forbi hverandre på stiene i parken.[15]
En labyrint er lagd i den store hagen. Inngangsbilletten inkluderer adgang til labyrinten og flere andre oppgaver i hagen, som et matematikkspill og en serie fontener.[16]
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=at&srlanguage=de&srid=114069; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 18. august 2017.
- ^ a b (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 4032, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ https://whc.unesco.org/en/list/786; Verdensarvsenteret.
- ^ Offisielt nettsted
- ^ «Best Guide to Schönbrunn Zoo Animals & Their Preservation, Vienna», Connecting the Dots 25. juli 2022
- ^ «Orangerie und Weingarten», Schloss Schönbrunn
- ^ «Schoenbrunn Orangery in Vienna – Imperial concert venue», Image Vienna
- ^ The Park under Maria Theresa, Schloß Schönbrunn
- ^ Grenier, Elizabeth (21. november 2016): «Who was Austria's longest-reigning emperor?», DW
- ^ «Imperiales Erbe authentisch erleben», Schloss Schönbrunn
- ^ «Vienna: Kennedy and Khrushchev in Schönbrunn palace» (film), EU Screen
- ^ «Who owns the palace?», Schloß Schönbrunn
- ^ «Schönbrunn Palace and Gardens,Vienna – Austria», UNESCO
- ^ «Palace and Gardens of Schönbrunn», UNESCO
- ^ Illies, Florian (2016): 1913 - århundrets sommer, forlaget Cappelen Damm, ISBN 978-8202-45099-1, s. 23
- ^ Irrgarten und Labyrinth, Schloss Schönbrunn
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Palace of Schönbrunn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Foto-galleri: Schönbrunn-Palasset
- Bilder fra Schönbrunn-parken
- Schönbrunn Palace: My Way of Telling History (PDF), av Robert M. Tidmarsh, som dekker historien om Schönbrunn under okkupasjonen av britiske tropper.
