Sjona (språk)
| Sjona | |||
|---|---|---|---|
| ChiShona | |||
| Brukt i | Zambia,[1] Zimbabwe,[2] Mosambik, Botswana[3] | ||
| Antall brukere | 10 759 200[4] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Nigerkongo Atlantisk Voltakongo Benuekongo Bantoid Sørbantoid Bantuspråk Sentralt Sone S.10 | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sn | ||
| ISO 639-2 | sna | ||
| ISO 639-3 | sna | ||
| Glottolog | core1255 | ||
 Wikipedia på sjona Sjona på Wiktionary | |||
Sjona[5] (ChiShona) er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes av over 10 millioner mennesker i Zimbabwe, samt 30 000 i Zambia og 10 000 i Botswana. Folkegruppa som snakker sjona, kalles shonaer. Sjona er sammen med ndebele og engelsk offisielt språk i Zimbabwe.
Sjona har et skriftspråk med en ortografi og grammatikk som ble utarbeida på 1900-tallet og fastsatt på 1950-tallet. Den første romanen på sjona, Solomon Mutswairos Fesol, ble utgitt i 1957. Det blir undervist i sjona på skoler, men det brukes ikke som undervisningsspråk. Det finnes litteratur på sjona, og språket er beskrevet i flere ordbøker, både enspråklige og tospråklige (da for det meste sjona–engelsk). Moderne sjona er basert på dialektene til karangafolket i provinsen Masvingo rundt Store Zimbabwe og zezerufolket i nordlige og sentrale Zimbabwe. Alle dialekter av sjona anses imidlertid som likeverdige.
Sjona er del av sone S.10 i Malcolm Guthries klassifisering av bantuspråk; dette betegner et dialektkontinuum av nært beslektede språk, deriblant manyika, nambya og ndau i Zimbabwe og sentrale Mosambik, tawara og tewe i Mosambik og ikalanga i Botswana.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Zambia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Zimbabwe». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Botswana». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Sjona (språk) hos Ethnologue
- ^ https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/styreprotokoller/2021/protokoll-fra-styremote-i-sprakradet-24.-februar-2021.pdf Arkivert 9. juli 2021 hos Wayback Machine., s. 6.