Hopp til innhold

Sveits i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sveits
i Eurovision Song Contest
KringkasterSRG SSR
Nasjonal finaleIntern utvelgelse (2018–)
Die grosse Entscheidungsshow (2011–18)
Concours Eurovision (1956–2004)
Deltakelse
Deltatt64 ganger (53 finaler) per 2024
Første år1956
Beste resultatFørsteplass (1956, 1988, 2024)
Dårligste resultatSisteplass (1964, 1967, 1974, 1998, 2011)
Sist i semifinale (2004, 2010, 2015, 2016)

Sveits debuterte i Eurovision i 1956 og har deltatt 64 ganger. Sveits har vært borte fra konkurransen ved fire anledninger: 1995, 1999, 2001 og 2003. Landet har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger: på hjemmebane i 1956 med Lys Assia, i 1988 med Celine Dion og i 2024 med Nemo. Sveits har kommet sist hele ni ganger og har fått null poeng fire ganger – like mange som Norge og Østerrike.[1]

Etter innføringen av semifinaler i 2004, har Sveits kvalifisert seg til finalen ved 8 av 19 anledninger. I 2019 klarte landet å kvalifisere seg til finalen for første gang siden 2014, og fikk sin beste plassering på 26 år med en fjerdeplass. Siden fulgte tre nye år med finaleplasser, blant annet en tredjeplass i 2021 – landets beste plassering på 28 år.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Sveits er på flere måter Eurovision Song Contests hjemland. I kjølvannet av andre verdenskrig ønsket Den europeiske kringkastingsunion, som for øvrig har hovedkvarter i Sveits, å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen Marcel Bezençon falt til slutt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske Sanremo-festivalen. Den første finalen gikk av stabelen i Lugano i Sveits 24. mai 1956, med syv deltakende land. Ikke bare var Sveits vert, landet vant også konkurransen med Lys Assia og sangen «Refrain».[2] Lys Assia representerte også Sveits i 1957 og 1958, og hun ble Eurovision Song Contest grande dame frem til sin død i 2018.[3]

Trioen Peter, Sue og Marc har deltatt for Sveits fire ganger. Her i 1976.

Seieren «glapp» etter norsk tabbe

[rediger | rediger kilde]

Etter seieren fulgte flere gode resultater for Sveits, og landet kom på topp ti hvert år frem til 1964. I 1958 var Lys Assia igjen nær ved å vinne, da hun ble nummer to bak Frankrikes André Claveau og «Dors, mon amour». I 1961 kom Sveits på en tredjeplass, og i 1963 så Sveits ut til å vinne sin andre seier med Esther Ofarim og «T'en va pas». Da alle land hadde avgitt poeng, lå Sveits to poeng foran Danmark. Den norske juryen hadde imidlertid avgitt feil poeng, og Norge måtte avgi stemmene sine på nytt helt på slutten av avstemningen. Da de nye norske stemmene var tatt med, gikk Danmark forbi Sveits og vant med to poeng.[4] Norge ble i ettertid beskyldt for å hjelpe et naboland til seier, men feilen skyldtes at den norske juryen ikke var ferdig med å telle poengene da den ble kalt opp. I kaoset leste derfor en stresset Roald Øyen opp de midlertidige resultatene, og i feil rekkefølge.[5][6]

Svingende resultater

[rediger | rediger kilde]

I 1964 kom Sveits på sisteplass for første gang, og en ny sisteplass fulgte i 1967. Begge gangene var også uten poeng. Utover i 1970- og 1980-årane svingte resultatene. Flere ganger havnet Sveits langt ned på listen, men i årene 1975–1982 kom Sveits på topp ti hvert eneste år. I Bergen i 1986 ble Sveits nummer to, og i 1988 vant landet sin andre seier med den da ukjente fransk-kanadiske artisten Céline Dion og låten «Ne partez pas sans moi». Dette er langt fra eneste gang Sveits har importert en artist til å representere seg, blant dem var Esther Ofarim (1963) israelsk, Annie Cotton (1993) kanadisk, mens bandet Vanilla Ninja (2005) er estiske. Det er ingen regler som sier at artist eller låtskriver må være fra landet hen skal representere. Også Norge har vært representert av utlendinger, blant annet svenske Benny Borg (1972) og deler av gruppen Secret Garden (1995).

Céline Dion vant for Sveits i 1988.

Liten suksess 2000–2018

[rediger | rediger kilde]

I 1993 sang Annie Cotton s Sveits til en tredjeplass. Etter dette har landet hatt liten suksess i konkurransen og måtte stå over Eurovision Song Contest i både 1995, 1999, 2001 og 2003. Etter at EBU innførte semifinaler i 2004 og frem til 2018, klarte Sveits å kvalifisere seg til finalen på 4 av 15 forsøk. I tillegg kom Sveits sist i semifinalen fire ganger – mer enn noe annet land.

Suksess fra 2019

[rediger | rediger kilde]

I 2019 lyktes Luca Hänni og «She Got Me» å kvalifisere seg til finalen; dette var Sveits' første finaleplass på fem. I finalen kom han på fjerdeplass, noe som var landets beste plassering på 28 år. I 2021 toppet Gjon's Tears og «Tout l'Univers» den sterke fjerdeplassen med en tredjeplass, noe som var en tangering av Annie Cottons tredjeplass i 1993. I 2022 kvalifiserte Sveits seg til finalen for tredje gang på rad. Dette var første gang landet klarte å kvalifisere seg til flere finaler på rad, etter at EBU innførte systemet med to semifinaler i 2008. I 2023 lyktes landet å nå sin fjerde finale på rad, med Remo Forrer.

Språk

[rediger | rediger kilde]

Som et flerspråklig land har Sveits hatt fordelen av å synge på flere språk: fransk, tysk, italiensk og retoromansk. Av landets 64 bidrag har 24 vært på fransk, 17 på engelsk, 12 på tysk, 10 på italiensk og 1 på retoromansk. Sveits har hatt størst suksess med sine franskspråklige bidrag: Av ti topp tre-bidrag har ni vært på fransk – inkludert de to første vinnerne.

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Sveits' deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1] I 1956 stilte de syv deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.[7]

Fargekoder
  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1956 Lys Assia «Das alte Karussell» Den gamle karusellen Ukjent Ingen semifinaler
«Refrain» Refreng 1 Ukjent
1957 «L'enfant que j'étais» Barnet som jeg var 8 5
1958 «Giorgio» Georg 2 24
1959 Christa Williams «Irgendwoher» Fra et sted 4 14
1960 Anita Traversi «Cielo e terra» Himmel og jord 8 5
1961 Franca Di Rienzo «Nous aurons demain» Vi har morgendagen 3 16
1962 Jean Philippe «Le retour» Tilbakekomsten 10 2
1963 Esther Ofarim «T'en va pas» Ikke dra 2 40
1964 Anita Traversi «I miei pensieri» Tankene mine 13 0
1965 Yovanna «Non, à jamais sans toi» Nei, for evig uten deg 8 8
1966 Madeleine Pascal «Ne vois-tu pas?» Ser du ikke? 6 12
1967 Géraldine «Quel cœur vas-tu briser?» Hvilket hjerte skal du knuse? 17 0
1968 Gianni Mascolo «Guardando il sole» Ser på solen 13 2
1969 Paola del Medico «Bonjour, bonjour» God dag, god dag 5 13
1970 Henri Dès «Retour» Tilbakekomst 4 8
1971 Peter, Sue og Marc «Les illusions de nos vingt ans» Illusjonene av tyveårene våre 12 78
1972 Véronique Müller «C'est la chanson de mon amour» Det er sangen om min kjærlighet 8 88
1973 Patrick Juvet «Je vais me marier, Marie» Jeg skal gifte meg, Marie 12 79
1974 Piera Martell «Mein Ruf nach Dir» Mitt rop etter deg 14 3
1975 Simone Drexel «Mikado» Mikado (pinnespill) 6 77
1976 Peter, Sue og Marc «Djambo, Djambo» – 4 91
1977 Pepe Lienhard Band «Swiss Lady» Sveitserdame 6 71
1978 Carole Vinci «Vivre» Å leve 9 65
1979 Peter, Sue og Marc + Pfuri, Gorps og Kniri «Trödler und Co» Skraphandler og kompani 10 60
1980 Paola «Cinéma» Kino 4 104
1981 Peter, Sue og Marc «Io senza te» Meg uten deg 4 121
1982 Arlette Zola «Amour on t'aime» Kjærlighet, vi elsker deg 3 97
1983 Mariella Farré «Io così non ci sto» Jeg liker det ikke på denne måten 15 28
1984 Rainy Day «Welche Farbe hat der Sonnenschein?» Hvilken farge har solskinnet? 16 30
1985 Mariella Farré og Pino Gasparini «Piano, piano» Rolig, rolig 12 39
1986 Daniela Simmons «Pas pour moi» Ikke for meg 2 140
1987 Carol Rich «Moitié, moitié» Halvt om halvt 17 26
1988 Céline Dion «Ne partez pas sans moi» Ikke dra uten meg 1 137
1989 Furbaz «Viver senza tei» Å leve uten deg 13 47
1990 Egon Egemann «Musik klingt in die Welt hinaus» Musikk høres over hele verden 11 51
1991 Sandra Simó «Canzone per te» En sang for deg 5 118
1992 Daisy Auvray «Mister Music Man» Herr Musikkmann 15 32
1993 Annie Cotton «Moi, tout simplement» Meg, helt enkelt 3 148 Direktekvalifisert
1994 Duilio «Sto pregando» Jeg ber 19 15 Ingen semifinaler
1995 Deltok ikke
1996 Kathy Leander «Mon cœur l'aime» Hjertet mitt elsker ham 16 22 8 67
1997 Barbara Berta «Dentro di me» Inni meg 23 5 Ingen semifinaler
1998 Gunvor «Lass ihn» La ham 25 0
1999 Deltok ikke
2000 Jane Bogaert «La vita cos'è?» Livet, hva er det? 20 14
2001 Deltok ikke
2002 Francine Jordi «Dans le jardin de mon âme» I min sjels hage 22 15
2003 Deltok ikke
2004 Piero og the MusicStars «Celebrate» Feir Ikke kvalifisert 22 0
2005 Vanilla Ninja «Cool Vibes» Kjølige vibber 8 128 8 114
2006 six4one «If We All Give a Little» Om vi alle gir litt 16 30 Direktekvalifisert
2007 DJ BoBo «Vampires Are Alive» Vampyrene lever Ikke kvalifisert 20 40
2008 Paolo Meneguzzi «Era stupendo» Det var fantastisk 13 47
2009 Lovebugs «The Highest Heights» De høyeste høyder 14 15
2010 Michael von der Heide «Il pleut de l'or» Det regner gull 17 2
2011 Anna Rossinelli «In Love For a While» Forelsket for en stund 25 19 10 55
2012 Sinplus «Unbreakable» Uknuselig Ikke kvalifisert 11 45
2013 Takasa «You and Me» Deg og meg 13 41
2014 Sebalter «Hunter of Stars» Stjernejegeren 13 64 4 92
2015 Mélanie René «Time to Shine» Tid for å skinne Ikke kvalifisert 17 4
2016 Rykka «The Last of Our Kind» Det siste av vårt slag 18 28
2017 Timebelle «Apollo» – 12 97
2018 Zibbz «Stones» Steiner 13 86
2019 Luca Hänni «She Got Me» Hun fikk meg 4 364 4 232
2020 Gjon's Tears «Répondez-moi» Svar meg Konkurransen avlyst
2021 «Tout l’Univers» Hele universet 3 432 1 291
2022 Marius Bear «Boys Do Cry» Gutter gråter 17 78 9 118
2023 Remo Forrer «Watergun» Vannpistol 20 92 7 97
2024 Nemo «The Code» Koden 1 591 4 132

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Oversikt over poeng til og fra Sveits i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[8]

Poeng fra Sveits

[rediger | rediger kilde]
Poeng fra Sveits i finaler 1957–2023
Rang Land Poeng
1 Italias flagg Italia 241
2 Storbritannias flagg Storbritannia 218
3 Frankrikes flagg Frankrike 204
4 Tysklands flagg Tyskland 193
5 Sveriges flagg Sverige 192

Poeng til Sveits

[rediger | rediger kilde]
Poeng til Sveits i finaler 1957–2023
Rang Land Poeng
1 Storbritannias flagg Storbritannia 179
2 Nederlands flagg Nederland 174
3 Østerrikes flagg Østerrike 168
4 Finlands flagg Finland 150
5 Belgias flagg Belgia 145

Tallene i tabellene omfatter bare poeng i finaler. Poeng som Sveits har gitt og fått i semifinaler, er ikke inkludert.

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Eurovision Song Contest i Sveits

[rediger | rediger kilde]
År Sted Arena Programledere
1956 Lugano Teatro Kursaal Lohengrin Filipello
1989 Lausanne Palais de Beaulieu Jacques Deshenaux og Lolita Morena

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Sveits har flere statlige tv-kanaler, én for hvert av de offisielle språkene: tysk (SRF), fransk (RTS) og italiensk (RSI).

År Tysk kommentator Fransk kommentator Italiensk kommentator Poengoppleser Sidekommentator (tysk) Sidekommentator (fransk) Sidekommentator (italiensk)
1956 Ikke sendt Georges Hardy Ikke sendt Ingen poengoppleser Ingen sidekommentator Ingen sidekommentator Ingen sidekommentator
1957 Kommentar via franske RTF mellom 1957 og 1961 Mäni Weber
1958 Theodor Haller[9]
1959 Boris Acquadro
1960
1961
1962 Georges Hardy Kommentar via italienske RAI mellom 1962 og 1965 Alexandre Burger
1963
1964
1965
1966 Giovanni Bertini
1967
1968
1969
1970
1971 Ingen poengoppleser
1972
1973
1974 Michel Stocker
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984 Bernard Thurnheer[9] Serge Moisson Ezio Guidi
1985
1986
1987
1988
1989 Thierry Masselot
1990 Emanuela Gaggini
1991 Lolita Morena
1992 Mariano Tschuor Ivan Frésard
1993 Bernard Thurnheer Jean-Marc Richard
1994 Wilma Gilardi Sandra Studer
1995 Heinz Margot Joanne Holder Sveits deltok ikke
1996 Sandra Studer Pierre Grandjean Yves Ménestrier
1997 Heinz Margot Jonathan Tedesco Sandy Altermatt Roman Kilchsperger
1998 Jean-Marc Richard Regula Elsener
1999 Sandra Studer Sveits deltok ikke Ingen sidekommentator
2000 Astrid Von Stockar
2001 Phil Mundwiller Sveits deltok ikke
2002 Diana Jörg Claudio Lazzarino
2003 Roman Kilchsperger Jean-Marc Richard Daniele Rauseo Sveits deltok ikke Alain Morisod
2004 Marco Fritsche Daniela Tami Emel Aykanat
2005 Sandra Studer Cécile Bähler Marie-Thérèse Porchet
2006 Sandy Altermatt Jubaira Bachmann Alain Morisod
2007 Bernard Thurnheer Sven Epiney Henri Dès (finalen) og Nicolas Tanner (semifinalen)
2008 Sven Epiney Cécile Bähler Nicolas Tanner Ingen sidekommentator
2009
2010 Christa Rigozzi
2011 Jonathan Tedesco Cécile Bähler
2012 Clarissa Tami Sara Hildebrand Paolo Meneguzzi
2013 Alessandro Bertoglio Mélanie Freymond Ingen sidekommentator
2014 Kurt Aeschbacher Sandy Altermatt
2015 Clarissa Tami Laetitia Guarino Paolo Meneguzzi
2016 Sebalter Peter Schneider + Gabriel Vetter (finalen) Michele Carobbio
2017 Luca Hänni Sebalter
2018 Laetitia Carvalho Ingen sidekommentator
2019 Sinplus Nicolas Tanner – samt Bastian Baker i finalen
2021 Angélique Beldner[10] Nicolas Tanner – samt Joseph Gorgoni i finalen
2022 Julie Berthollet[11] Nicolas Tanner (semifinalene), Gjon's Tears (finalen) Boris Piffaretti, Francesca Margiotta (finalen)
2023 Ellis Cavallini Chiara Dubey[12] Nicolas Tanner og Priscilla Formaz Gian-Andrea Costa

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Switzerland – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. desember 2016. 
  2. ^ Den europeiske kringkastingsunion. «The Origins of Eurovision». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  3. ^ «Meet the Golden Girl of Eurovision – Lys Assia!». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. 11. oktober 2016. Besøkt 1. juni 2023. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  5. ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. 26. mars 1963. s. 1. 
  6. ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. s. 22. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest – Lugano 1956». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 16. juni 2019. 
  8. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Switzerland» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  9. ^ a b «Grand Prix d'Eurovision: Sonnenschein für Rainy Day?». Bieler Tagblatt (på tysk). e-newspaperarchives.ch. 5. mai 1984. s. 31. Besøkt 29. januar 2023. 
  10. ^ Granger, Anthony (27. april 2021). «🇨🇭 Switzerland: Angélique Beldner Revealed as Spokesperson For Eurovision 2021». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  11. ^ Granger, Anthony (7. mai 2022). «🇨🇭 Switzerland: Julie Berthollet Spokesperson for Eurovision 2022». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 11. mai 2022. 
  12. ^ Farren, Neil (26. april 2023). «🇨🇭 Switzerland: Chiara Dubey Revealed as Eurovision 2023 Spokesperson». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 27. april 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sveits_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=24456045»