Lomvi

Lomvi
	Nomenklatur
	Uria aalge; Pontoppidan, 1763
	Populærnavn
	lomvi; (ringvi, langve, langvi)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Vade-, måse- og alkefugler
Familie	Alkefugler
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Norsk rødliste:
	For fastlandet: CR — Kritisk truet; Artsdatabanken (2021); -----; For Svalbard: NT — Nær truet; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	marint
Utbredelse:	nord i Atlanterhavet og Stillehavet
	Inndelt i
	U. a. aalge; U. a. albionis; U. a. hyperborea;

Lomvi eller ringvi (Uria aalge) er en pelagisk dykkende sjøfugl og den største av alkene (Alcini), en monofyletisk gruppe som tilhører familien alkefugler (Alcidae). Arten finnes i tempererte og lavarktiske kyststrøk i nordområdene i Atlanterhavet og Stillehavet.

Norsk lomvi hekker først og fremst på Bjørnøya, der det finnes omkring 100 000 par av denne arten. Noen få kolonier hekker også på Spitsbergen, henholdsvis ved Prins Karls Forland og Amsterdamøya.

Beskrivelse

Lomvi har brunsvart overside og hvit underside, og ligner på polarlomvi (Uria lomvia) og alke av utseende. Beina er mørkegrå og nebbet svart året rundt. Den veier gjerne 0,9–1,3 kg og har en lengde på 38–43 cm. Den flyr med svært hurtige vingeslag tett over vannflaten. Når den svømmer ligger den tungt i vannet, i motsetning til alken som flyter høyere (lettere).

Fargevariant

Ringvi er en fargevariant av lomvi med en hvit ring rundt øyet og en hvit stripe i forlengelsen av øyet bakover mot nakken. Andelen ringvi i hekkebestanden stiger med breddegradene.

Atferd

Lomvi er en sosial art som hekker i store kolonier som ligger i bratte klippevegger eller på utilgjengelige øyer eller staurer (steinsøyler) i havet. De foretrekker brede fjellhyller eller platåer. Fuglene bygger ikke reir, men legger egget direkte på ei fjellhylle eller på bakken. Arten legger kun ett egg og egget ruges av begge foreldrene i om lag 32 døgn. Etter klekking blir ungen matet og passet på av begge foreldrene vekselvis. Etter cirka 21 dager hopper ungen på sjøen. Den såkalte ungehoppingen er synkronisert innen hver koloni, og foregår vanligvis om natten i stille vær. Hannen følger ungen under hoppingen og forsvarer og mater den i den i oppvekstperioden på sjøen. Ungen blir uavhengig etter cirka 10–12 uker og kjønnsmoden etter omkring fire år.

Lomvien lever av fisk og foretrekker små stimfisk som den fanger under vann. Rundt Bjørnøya er lodde den viktigste føden. Arten kan dykke til mere enn 150 meter dybde, men 20–50 meter er mer typisk.

Bestand

Lomvi er vurdert til kategorien "kritisk truet" på Norsk rødliste for arter 2021 etter kriteriet A2ab (mer enn 80 prosent bestandsnedgang på 3 generasjoner, dvs. 48 år).^[2] Bestanden av lomvi på det norske fastlandet er i dag ca. 15 000 par.

Lomvibestanden langs norskekysten ble på 1960-tallet beregnet til å være ca. 160 000 par. De største hekkekoloniene var Hjelmsøya med 110 000 par, Røst med 16 000 par, Nord-Fugløy med 15 000 par, Syltefjord med 12 000 par og Runde med 8–9000 par. Siden de første tellingene på midten av 1960-tallet, har det vært en langsiktig bestandsnedgang i de største koloniene i Nord-Norge med så mye som 70–90 prosent fram til 1986. Årsakene til bestandkollapsen er mange, blant annet drukning i fiskegarn, næringsmangel, oljeutslipp, nedbryting av den sosiale strukturen i koloniene og høyere havørnbestand.

I 1986 var Bjørnøyabestanden estimert til ca. 245 000 par, men en kollaps i loddebestanden i Barentshavet reduserte den til bare 36 000 par i 1987. Denne bestanden holder nå på å bygge seg opp igjen, men fremdeles er den bare halvparten av hva den var i 1986. Bestanden på Bjørnøya utgjør nå trolig ca. 90 prosent av den samlede norske lomvibestanden.^[5]

Lomvi i flukt
Svømmende lomvi
Lomvi i hekkedrakt
Lomvi i vinterdrakt
Hekkekoloni av lomvi
Lomviegg
Lomvi med unge

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
^ ^a ^b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av lomvi Uria aalge for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.
^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av lomvi Uria aalge for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
^ BirdLife International 2012. Uria aalge. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-05
^ «Faktaark om lomvi» (PDF). Artsdatabanken. 2010. Besøkt 13. mai 2015.

Eksterne lenker

(en) lomvi – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) lomvi i Global Biodiversity Information Facility
(no) lomvi hos Artsdatabanken
(sv) lomvi hos Dyntaxa
(en) lomvi hos Fauna Europaea
(en) lomvi hos Fossilworks
(en) lomvi hos ITIS
(en) lomvi hos NCBI
(en) Kategori:Uria aalge – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Uria aalge – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Uria aalge – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_3618-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.

[adb_rano-2] Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av lomvi Uria aalge for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.

[adb_ranos-3] Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av lomvi Uria aalge for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.

[4] BirdLife International 2012. Uria aalge. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-05

[5] «Faktaark om lomvi» (PDF). Artsdatabanken. 2010. Besøkt 13. mai 2015.

[1]

[4]

[2]

[3]

[5]