Vitenskapsåret 1609
| Vitenskapsåret 1609 |
| 1607 | 1608 | 1609 | 1610 | 1611 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1609 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1609.
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- 4. april – Henry Hudson reiser fra Amsterdam for å finne en direkterute til Kina vestover.[1]
- 28. august – Hudson oppdager Delawarebukten.
- 11. september – Hudson starter turen oppover Hudsonelva.[2]
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Mai − Galileo Galilei erfarer oppfinnelsen av en refraktor i Nederland. Han perfeksjonerer designet og benytter den til å observerer himmellegemer fra august av.
- 26. juli – Thomas Harriot tegner det første kartet over Månens overflate etter å ha studert den i et teleskop.[3][4]
- 21. august − Galilei viser fram sin andre kikkert, forstørret åtte eller ni ganger for senatet i Venezia.
- Johannes Kepler får publisert «Astronomia nova», med de første to lovene om planetbevegelser. Praha.
Geologi
[rediger | rediger kilde]- Anselmus Boëtius de Boodt får publisert verket «Gemmarum et lapidum historia» (Historien om edelsteiner og steiner). Verket er det første forsøket på å systematisere mineraler. 600 mineralsalter blir inndelt etter størrelse, sjeldenhet, hardhet, brennbarhet, gjennomsiktighet. Han bruker en hardhetsskala og diskuterer mineralenes krystallinske former, salgsverdi, imitasjoner og anvendt legemiddelbruk. Hanau.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Adrien Romain får publisert avhandlingen «Canon triangolorum sphericum» (Boken om sfæriske triangler)[5]. Köln.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- Cornelius Drebbel finner opp termostaten.
Medisin
[rediger | rediger kilde]- Oswald Crollius får publisert læreverket «Basilica chymica», med en vidererutvikling av Paracelsus' læresetninger.
Botanikk
[rediger | rediger kilde]- «Botanischer Garten der Justus-Liebig-Universität Gießen» åpner.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Hugo Grotius får publisert avhandlingen «Mare liberum», der han formulerer det nye prinsippet at havet er internasjonalt territorium, og at alle nasjoner er frie til å bruke det for handelsvirksomhet.
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]- Det offentlige biblioteket Biblioteca Ambrosiana ble innviet. Milano.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 29. juni – Pierre Paul Riquet (død 1680), fransk ingeniør.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 21. januar − Joseph Scaliger (født 1540), fransk filolog.
- 26. mars – John Dee (født 1527), engelsk alkymist, astrolog og matematiker.[6]
- 4. april – Carolus Clusius (født 1525), flamsk botaniker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hunter, Douglas (2009). Half Moon: Henry Hudson and the voyage that redrew the map of the New World. London: Bloomsbury Press. s. 11. ISBN 1-59691-680-X.
- ^ Juet, Robert (1625). «Juet's Journal of Hudson's 1609 Voyage». I Purchas, Samuel. Hakluytus Posthumus, or Purchas his Pilgrimes. 4.
- ^ McGourty, Christine (14. januar 2009). «'English Galileo' maps on display». BBC News. Besøkt 19. juni 2019.
- ^ «Thomas Harriot's Moon Drawings». The Galileo Project. 1995. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ (la) Adriani Romani canon triangulorvm sphæricorum: brevissimus simul ac facilimus quam plurimisq; exemplis opticè proiectis illustratus, in gratiam astronomiæ, cosmographiæ, geographiæ, horologiographiæ, &c studiosorum iam primùm editus. Accessere plenioris usus ergo
- ^ Roberts, R. Julian (2004). «Dee, John (1527–1609)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/7418. Besøkt 19. juni 2019. (abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd)