Otterøy kirke

kirke i Namsos kommune

Otterøy kirke er en åttekantet kirkeOtterøya i Namsos kommune, Trøndelag fylke, innviet 29. september 1858. Fram til 1913 var navnet Vik kirke.[1] I 1848 ble det bestemt at kapellangården på Otterøya skulle omgjøres til embetsgård for soknepresten i Fosnes, som til da hadde hatt bosted på Jøa. Fra 1859 ble Vik annekskirke omgjort til hovedkirke i prestegjeldet.[2]

Otterøy kirke
OmrådeNamsos
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1858
EndringerRestaurert 1906 og 1958
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektChristian Heinrich Grosch
Teknikklaft
ByggematerialeTre
Takryttersentralt over skipet
Beliggenhet
Kart
Otterøy kirke
64°30′39″N 11°17′53″Ø

Bygning

rediger

Kirken ble oppført etter tegning av Christian H. Grosch i et hefte med typetegninger godkjent av Kirkedepartementet. I november 1855 ble bygningskommisjonen enige å bygge kirken etter en av disse tegningene, men med unntak av tårnet som de mente ikke passet i et slikt værhardt strøk. Grosch tegnet tårnet på nytt. Bygningen er oppført i tre med Ernst Koldaas som byggmester, og deler av arbeidet ble utført på dugnad eller arbeidsplikt. Kirken ble restaurert i 1906 og 1958. Taket hadde opprinnelig belgisk tegl, men dette ble i 1900 vedtatt byttet ut med skifer. Det er omtrent 350 sitteplasser.[1][3][4] Det er to kirkeklokker, den største fra 1791 og en mindre som har påført årstallet 1867, men som kan være eldre. De to kirkeklokkene har påskriftene «CHRISTOPHER LORENTIUS I BERGEN I NORGE 1791 ME FECIT» OG «TROLLA BRUG VED TRONDHJEM 1867». Den minste klokken er trolig eldre enn årstallet angir, for Vik sognestyre gjorde i 25. april 1867 et vedtak om at en klokke skulle sendes til Trolla Brug for reparasjon.[5]

Rasmussen omtaler Otterøy kirke som «stavkirkestil».[3]

Interiør

rediger

Grosch var også ansvarlig for prekestol og døpefont. Altertavlen «Jesu fødsel», et trerelieff av Maja Refsum, er fra 1931. Det første orgelet ble tatt i bruk i 1876 og var laget av den dansknorske orgelbyggeren Claus Jensen i Trondheim. Et mekanisk orgel levert av Brødrene Torkildsen ble vigslet i 1983. Alterduker og antependium er laget av Brita Reinert i 1962 og 1992. Kirkesølvet er fra 1700-tallet. Et middelalderkrusifiks er antatt å være fra begynnelsen av 1200-tallet.[1][3][4][6]

Tidligere kirkebygg

rediger

Den tidligste omtalen av Vik sogn er fra 1520 og av «Wijg kircke» fra 1589. Dette var trolig en steinkirke fra middelalderen.[4] I 1597 blir det skrevet i Ganske Nummedals Lehns Beskrivelse: «Den tredie [Kirke i Fosnæs gjeld] kaldes Otterø eller Vigs kirke...... af en Bondegaard, som Kirken staer paa, og kaldes Vig.» Det regnes som sannsynlig at det har stått kirke her langt tidligere, i alle fall på første halvdel av 1200-tallet. Det bevarte middelalderkrusifikset i kirken er vanskelig å datere nøyaktig, men stammer sannsynligvis fra de første tiårene etter 1200. Et alterskap fra Vik kirke som er bevart ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, er trolig et Lübecker-arbeid og er datert til begynnelsen av 1500-tallet.[6]

De tidligere kirkene sto på en flate omtrent 300 meter vestsørvest for den nåværende, mellom prestegården og den vesle bukta Likosen. En laftet langkirke som trolig stammet fra 1600-tallet, ble revet da den nye sto ferdig i 1858. I 1828 ble ny kirkegård tatt i bruk tvers over bukta nord for prestegården, men området ble 16 år senere vurdert som uegnet som kirketomt.[2][7]

Gerhard Schøning skrev i 1774 om «Annex-Kirken Viik, paa en Gaard, af samme Navn, hvor den her værende Residerende Capellan har sin Bopæl, beliggende to Mile fra Hoved-Kirken» i Fosnes.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Kristi Lunde Stene (1995): Namsos - din kommune. 3 : Glimt fra lokalhistoria s. 69.
  2. ^ a b c «Otterøy gamle kirkested - Vik». kulturminne.no. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 15.11.2015. 
  3. ^ a b c Alf Henry Rasmussen (1993). «Otterøy kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 212. ISBN 82-75-27022-7. 
  4. ^ a b c Ekker (1951), s. 104ff, 183, 320.
  5. ^ Ekker (1951), s. 110.
  6. ^ a b Tine Ferøysaker: Otterøykrusifikset - kilde til middelalderhistorie. Artikkel i Middelalderforskningens mangfold : seminarer ved Senter for middelalderstudier (Tapir 1997).
  7. ^ Ekker (1951), s. 27 og 110f.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger