Bankivahane

art av hønesfugl (Galliformes)

Bankivahane (Gallus gallus), som også kalles bankivahøns, jungelhøne og rød jungelhøne, er en hønsefugl i fasanfamilien (Phasianidae) og er én av fire arter i slekten jungelhøns (Gallus). Arten består som fem underarter og forekommer i tette jungelområder i Sørøst-Asia. Den regnes dessuten som stamfar til verdens tamhøns.

Bankivahane
Nomenklatur
Gallus gallus
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Phasianus gallus
Populærnavn
bankivahane,[1]
bankivahøns,
rød jungelhøne,
jungelhøne
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHønsefugler
FamilieFasanfamilien
SlektJungelhøns
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2016)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk, jungel
Utbredelse: Sørøst-Asia
Inndelt i

Taksonomi

rediger
 
Ville bankivahaner har praktfulle fjærdrakter.
 
Bankivahøner har mindre praktfulle fjærdrakter enn hannene.
 
Gallus gallus

Bankivahane er nærmest beslektet med brokadehane (G. sonneratii) og flammehane (G. lafayettii), og hybridiserer lokalt med brokadehane i der utbredelsen overlapper.[3] Den foreslåtte rasen gallina har blitt synonymisert med murghi.[3]

Beskrivelse

rediger

Arten viser stor kjønnsdimorfisme, i det hannen blir en god del større og har ei langt mer praktfull fjærdrakt enn hunnen. Hannen blir cirka 65–78 cm og veier typisk 672–1 450 g, mens hunnen blir cirka 41–46 cm og veier typisk 485–1 050 g.

Bankivahane har rødgule eller oransje fjær på oversiden av halsen. Ryggen er svart, vingene rødbrune eller svarte og undersiden er svart. Halen har lange fjær og er svart med et grønnskjær. Han har dessuten en svært prominent rød hodekam med svært markerte tagger, røde hakelapper og dessuten hvite kinnlapper. Høna er mye mer unnselig og i hovedsak spraglet gulbrun (hode og hals) og spraglet gråsort med sorte halefjær. Buksiden er noe lysere enn oversiden. Hønas hodekam er ubetydelig til nærmest fraværende, og mer rosa i de tilfeller den eksisterer.[4]

Tamme høns

rediger

En studie, publisert i det renommerte vitenskapelige tidsskriftet Science i 2020, har avklart at tamhøns i all hovedsak nedstammer fra underarten G. gallus spaedicus, som finnes naturlig i områdene rundt Ban Non Wat i det sentrale Thailand og er én av fem underarter av arten bankivahane.[5] Studien fant også at tamhøs ser ut til å være nært knyttet til spredningen av risdyrking, som begynte i dette området for cirka 3 250–3 650 år siden.[5] Denne oppdagelsen passer også bedre med de historiske bevisene man har fra før, som for eksempel at høns ikke nevnes i Det gamle testamentet. Domestiseringen av tamhøns skjedde altså først mye senere enn tidligere antatt. Studien estimerer at tamme høns ikke nådde Europa før i antikken (for cirka 2 800 år siden), og til Skandinavia først omkring 1 000 år senere.[5] Det passer bra med teorien om at tamme høns spredde seg til Norge og Norden for omkring 2 000 år siden.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Kirwan (2018).[4] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][6] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

Arten opptrer også på Filippinene, Sulawesi og deler av De små Sundaøyer, der den trolig har blitt introdusert. Arten er dessuten introdusert eller vill i hele Mikronesia, Melanesia og Polynesia, samt på Réunion og Grenadinene, og trolig også på New Zealand og i Sør-Afrika.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ BirdLife International. 2016. Gallus gallus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679199A92806965. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679199A92806965.en. Accessed on 05 July 2023.
  3. ^ a b McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Red Junglefowl (Gallus gallus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.redjun.01
  4. ^ a b c McGowan, P.J.K. & Kirwan, G.M. (2018). Red Junglefowl (Gallus gallus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53485 on 25 February 2018).
  5. ^ a b c d Gibbons, Ann (2022-06-06) How the wild jungle fowl became the chicken. Science doi: 10.1126/science.add3557
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger