Etterretningstjenesteloven
Lov om Etterretningstjenesten, korttittel etterretningstjenesteloven, er en norsk lov vedtatt av Stortinget (Lagtinget) 19. februar 1998[1] og sanksjonert av Kongen i statsråd 20. mars 1998.
| Etterretningstjenesteloven | |||
|---|---|---|---|
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Forsvarsdepartementet | ||
| Vedtatt | 19. februar 1998 | ||
| I kraft | 20. mars 1998 | ||
| Opphevet | 1. januar 2021 | ||
| Målform | bokmål | ||
| Nettside | Lovdata | ||
Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at Etterretningstjenesten kan bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser, og å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet.[2]
Det sentrale forarbeidet til loven er odelstingsproposisjon nr. 11 fra stortingssesjonen 1997–98.[3]
I juni 2020 vedtok Stortinget en ny etterretningstjenestelov, som blant annet gir hjemmel til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen.[4]
Referanser
rediger- ^ Behandlet i Lagtinget: 19.02.1998
- ^ Lovens formålsparagraf
- ^ Ot.prp. nr. 11 (1997–98)
- ^ NTB (11. juni 2020). «Den nye e-loven er vedtatt i Stortinget». forsvaretsforum.no (på norsk).