Nord-Dakota
Nord-Dakota (engelsk: North Dakota) er en delstat i USA. Den ligger i den delen som kalles Midtvesten og grenser mot Minnesota i øst, Sør-Dakota i sør, Montana i vest og mot Saskatchewan og Manitoba i Canada i nord.[1] Den vestlige halvdelen av staten er en del av The Great Plains. Hovedstaden er Bismarck, den største byen er Fargo. University of North Dakota ligger i byen Grand Forks, mens North Dakota State University ligger i Fargo.
| Nord-Dakota | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Hovedstad | Bismarck | ||||
| Største by | Fargo | ||||
| Areal - Totalt - Land - Vann | 183 111,62 km² 178 646,84 km² 4 464,78 km² | ||||
| Befolkning - Tetthet | 672 591 (2010) 3,67 innb./km² | ||||
| Innlemmet | nr: 39 år: 1889 | ||||
| Forkortelse | ND | ||||
| Tidssone | UTC -7/-5 | ||||
| Politikk | |||||
| Guvernør | Doug Burgum | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Nord-Dakota (rødt) i USA | |||||
Et område rundt Fargo har fått tilnavnet «Norwegian Sea» på grunn av de mange emigranter fra Norge som bodde der.[2]
Geografi
redigerNaturgeografi
rediger
Nord-Dakota ligger i den regionen som kalles Great Plains. Det geografiske midtpunktet i Nord-Amerika ligger i delstaten, og dette er markert med en steinobelisk i byen Rugby i Pierce County, med teksten «Geographic Center of the North American Continent» («Nord-Amerikas geografiske midtpunkt»). Om dette er det eksakte punktet er imidlertid omdiskutert.[3] Med et areal på 183 723 km²,[4] er Nord-Dakota den 19. største staten i USA.[5]
Missourielven renner gjennom delstatens vestlige del, og hvor Garrisondemningen danner innsjøen Lake Sakakawea, den tredje største menneskeskapte innsjøen i Nord-Amerika.[6]
Den vestlige delen av staten har et kupert landskap, og har naturressurser som kull og olje. I øst har Red River of the North formet Red River Valley. Denne regionen er et fruktbart jordbruksområde. Landbruk har lenge dominert økonomien og kulturen i Nord Dakota.
Delstaten tilhører prærien med en gradvis stigning mot vest, og ligger på mellom 225 moh. og 1 076 moh.[1]
Her ligger USAs største kjente kontinuerlige oljeressurs, Bakken-formasjonen, som ble oppdaget på norskættede Mary Bakken og hennes sønner Henry og Harry sin eiendom.[2][7]
Største byer
redigerBefolkningsanslag 2014:[8]
- Fargo – 115 836 innbyggere
- Bismarck – 68 896 innbyggere
- Grand Forks – 56 057 innbyggere
- Minot – 47 997 innbyggere
- West Fargo – 31 771 innbyggere
Fylker
redigerDet er 53 fylker i Nord-Dakota
Historie
rediger
Utdypende artikkel: Nord-Dakotas historie
Nord-Dakota ble først befolket, sammen med den omliggende området av urbefolkningsgrupper for flere tusen år siden, særlig er mandan-folkets bosetninger kjente i ettertiden. De første europeerne begynte å utforske området på 1700-tallet og etablerte da en viss handel med urbefolkningen, men bare i begrenset grad. Nybyggerne bosatte seg senere og noen av disse var blant andre nordmenn. I dag har 30 % av befolkningen norske aner.
Nord-Dakota ble opptatt som USAs 39. stat 2. november 1889.[9] Tidligere var staten en del av Dakota-territoriet (navngitt etter indianerstammen dakota). På 1800-tallet ble Nord-Dakota regnet som en del av den ville vesten.
Nord-Dakotas økonomi har siden vært dominert av produksjon av landbruksprodukter, som hvete, lin og kvegdrift, men tørkeår og den store depresjonen på 1930-tallet førte til nedgang i folketallet.[1] Senere har også nedgangen i landbruket i USA har medført at tidligere store landbruksområder i staten har hatt befolkningsnedgang.
Økonomi
redigerNord-Dakota har det sjuende største jordbruksarealet i USA, med fokus på kornproduksjon – hvete, mais og soyabønner. Med 1,9 millioner storfe er staten blant de større kjøttprodusentene i USA. Gårdsbrukene er relativt store, slik at behovet for landbrukssubsidier er mindre enn i mange andre av de store amerikanske jordbruksstatene. Nord-Dakota har USAs nest største bygg-dyrking og den største produksjonen av hvete. Det mest fruktbare området ligger i Red River-dalen mot Minnesota i øst.[1]
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 26,4 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 3,2% | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 11,3% | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 32.552 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Demografi
rediger
| Befolkningsutviklingen i Nord-Dakota | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Innbyggere | |||
| 1870 | 2 405 | |||
| 1880 | 36 909 | |||
| 1890 | 190 983 | |||
| 1900 | 319 146 | |||
| 1910 | 577 056 | |||
| 1920 | 646 872 | |||
| 1930 | 680 845 | |||
| 1940 | 641 935 | |||
| 1950 | 619 636 | |||
| 1960 | 632 446 | |||
| 1970 | 617 761 | |||
| 1980 | 652 717 | |||
| 1990 | 638 800 | |||
| 2000 | 642 200 | |||
| 2010 | 672 591 | |||
| Kilde: 1910–2010[10] | ||||
Utvikling
redigerFørst på 2000-tallet har delstaten igjen hatt befolkningsvekst, mye på grunn av oljeforekomster i Bakken-formasjonen i de vestlige delene av delstaten. I 2013 ble det registrert en rekordhøy befolkning i delstaten på 723 393 innbyggere, noe som gjorde Nord-Dakota til den raskest voksende staten i USA. Denne veksten har nesten tatt igjen stagnasjonen, og dels nedgangen på 1900-tallet.[11]
De nye innvandrerne skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at de gjennomgående er yngre (60% er mellom 21 og 40 år) og høyere utdannet (45% har college-utdannelse og ytterligere 35% har annen college-utdannelse og fagutdannelse). De nye innvandrerne har vist seg å være motivert mer av livsverdier enn av økonomiske motiver, og begrunnelser for å flytte til Nord-Dakota har vært ønske om et tryggere liv (58%), nærhet til slektninger (54%), lavere levekostnader (48%) og naturkvaliteter (47%). Disse innbyggerne har viste seg å være en produktiv del av befolkningen som kompenserer for befolkningstapet på 1980-tallet.[12]
Etniske grupper
redigerUtdypende artikkel: Norskamerikanere i Dakota
I 2014 omtalte 89,1 % seg som hvite, (86,6 % latinamerikanere ikke medregnet) og indianere er den største minoritetsgruppen med 5,4%. Videre er det 2,1 % afroamerikanere, 1,3 % asiater, 0,1 % urbefolkning fra Hawaii, 0,5 % av annet etnisk opphav og 2,0 % av blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjør 3,2% av befolkningen. I 2011 tilhørte 20,7 % av Nord-Dakotas befolkning under ett år en minoritetsgruppe.[13]
I 2009 var 47,2 % av tysk opprinnelse, 30,8 % norsk, 7,7 % irsk, 4,7% svensk, 4,1 % russisk, 4,1 % fransk og 3,9 % engelsk. Nord-Dakota har den høyeste prosentandelen nordmenn av alle statene i hele USA.[14]
Religion
rediger
Nord-Dakota er den delstaten i USA som har flest kirkebygg og kirkebesøk pr. innbygger.[17]
En undersøkelse i 2001 tydet på at av Nord-Dakotas innbyggere anså 35% seg på å være lutherske, og 30% var katolikker. Andre religiøse grupper var metodister (7%), baptister (6%), the Assemblies of God (3%), presbyterianere (1,27%),[18] og Jehovas vitner (1%). Medlemmer av andre kristne trossamfunn, herunder andre protestantiske grupper og Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige utgjorde 3%, noe som brakte den samlede kristne befolkningen til å være 86%. Det ble beregnet at det var 920 muslimer og 730 jøder i staten 2000.[19] Tre prosent oppga «ingen religion» og 6% nektet å svare.[17]
Det største trossamfunnet var Den katolske kirke med 167 349 medlemmer, Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika med 163 209 medlemmer og den evangelisk-lutherske Missourisynoden med 22 003 medlemmer.[20]
Referanser
rediger- ^ a b c d Ole O. Moen (14. februar 2009). «North Dakota». Store norske leksikon. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ a b Smith, Austin (22. oktober 2020). «Henry, Harry and Mary Bakken». Norsk Høstfest (på engelsk). Besøkt 17. november 2023.
- ^ «GEOGRAPHIC CENTERS OF THE UNITED STATES» (PDF). Innenriksdepartementet. Besøkt 24. mars 2016.
- ^ «Facts and figures». infoplease.com.
- ^ «Land and Water Area of States, 2000». Information Please. 2006. Besøkt 24. mars 2016.
- ^ «Lake Sakakawea State Park History The Lake and Park». North Dakota Parks and Recreation Department. Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ «Bakken Formation - ScienceBase-Catalog». www.sciencebase.gov. Besøkt 17. november 2023.
- ^ «American Fact Finder». US Census Bureau. Arkivert fra originalen 17. april 2016. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ «Dakota Territory». Archives - State Agencies - Dakota Territory Records. State Historical Society of North Dakota. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ Folketellinger 1910-2010 Arkivert 19. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Jessica Holdman: «North Dakota population tops record 723,000», Bismarck Tribune, 30. desember 2013,
- ^ F. Larry Leistritz: «Characteristics of In-Migrants to the Northern Great Plains: Survey Results from Nebraska and North Dakota», Great Plains Research, Sept. 2001, Vol. 11 Issue 2, ss 275-299
- ^ «North Dakota, Quick Facts». US Census Bureau. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ «2010 Census: North Dakota Profile» (PDF). United States Census Bureau. 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 2. mars 2022. Besøkt 13. november 2024.
- ^ «Cathedral of the Holy Spirit». GCatholic.org. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ New Catholic Encyclopedia, Second Edition. 2. Washington, D.C.: The Catholic University of America. 2003.
- ^ a b «American Religious Identification Survey». Exhibit 15. The Graduate Center, City University of New York. Arkivert fra originalen 13. september 2006. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ History Arkivert 25. mai 2017 hos Wayback Machine.. northernplainspresbytery.com
- ^ «North Dakota – Religions». City-data.com. Besøkt 23. mars 2016.
- ^ «The Association of Religion Data Archives | State Membership Report». www.thearda.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. mars 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) North Dakota – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
