Portiko

Portiko eller portikus av latin porticus, av porta «port», «inngang», er en søyleprydet eller pilarbåret overdekket forhall framfor inngangen til en bygning, for eksempel en kirke. Som en søylegang med takstruktur over en gangvei, støttet av søyler eller innlukket av vegger, var dette arkitektoniske opplegget i utstrakt grad benyttet i antikkens Hellas og har påvirket mange kulturer, i særdeleshet de vestlige.

Pantheons portiko.

Tempelportalen foran USAs høyesterett.

En del bemerkelsesverdige eksempler på portikoer er østportikoen til USAs Capitolbygning, portico som utsmykker Pantheon i Roma, og portiko til University College London. Bologna i Italia er kjent for sine portikoer. Totalt er det over 45 km med bueganger, rundt 38 i byens sentrum. Den har også den lengste portiko i verden, rundt 3,5 km lang, strekker den seg fra utkanten av byen og til helligdommen Madonna di San Luca. I Torino i Nord-Italia strekker portikoene seg 18 km. Den italienske arkitekten Andrea Palladio var på 1500-tallet en foregangsmann i benytte tempelfronter med portiko på sekulære bygninger. I Storbritannia er tempelfront bygget på The Vyne i 1654 av den engelske arkitekten John Webb som den første portiko brukt på en engelsk herskapsbolig.

Se også

• Stoa
• Loggia

Litteratur

• L'Orange, Hans Peter (1978): Oldtidens bygningsverden, Dreyers forlag, Oslo, ISBN 87-567-3187-6
• Stierlin, Henri (2004): Greece: From Mycenae to the Parthenon, Taschen, red. Angelika Taschen, Köln, ISBN 3-8228-1225-0
• Stierlin, Henri (2002): The Roman Empire: From the Etruscans to the Decline of the Roman Empire, Taschen, red. Silvia Kinkle, Köln, ISBN 3-8228-1778-3

Eksterne lenker

• «Portiko» Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. hos Kunsthistorie.com