Simon Mepeham

Simon Mepeham (eller Meopham eller Mepham; født i 1270-årene, død 12. oktober 1333) var erkebiskop av Canterbury fra 1328 til 1333.

Simon Mepeham
Født		1270-årene Meopham
Død		12. okt. 1333
Beskjeftigelse		Katolsk prest
Embete		Romersk-katolsk erkebiskop av Canterbury (1327–1333)
Utdannet ved		University of Oxford
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Canterburykatedralen

Erkebiskop Simon Mepehams gravmæle i Canterburykatedralen.

Liv og virke

Bakgrunn

Simon Mepeham ble utdannet i Oxford mellom 1290 og 1296 på Merton College der han fordypet seg i teologi.

Prest

Han ble presteviet den 21. september 1297 i Canterbury Cathedral av erkebiskop Robert Winchelsey, som gav Simon rektorat i Tunstall i Kent. Mepeham ble prebendar av Llandaff i 1295 og kort etter kannik i Chichester, men hadde ingen interesse for de offentlige forpliktelser som medfulgte.

Erkebiskop av Canterbury

Mepeham var jarlen av Lancasters kandidat mot en som ble støttet av dronning Isabella og Roger Mortimer. Han ble valgt til erkebiskop av Canterbury den 11. desember 1327, og ble bispeviet den 5. juni 1328 av kardinal Pierre des Prés, og mottok erkebispestolens temporalia den 19. september 1328. Den vinteren støttet han et opprør mot Roger Mortimers styre som vart anført av jarlen av Lancaster og støttet av jarlen av Norfolk, jarlen av Kent, og andre.

Den 18. februar 1330 dronningkronet han Philippa av Hainault, kong Edvard IIIs gemalinne, i Westminster Abbey i London.

Erkebiskop Mepehams register er gått tapt, og derfor er det man kjenner av hans embedsførsel fra kronikørene William Thorne og William Dene. Erkebiskop Mepeham ble betraktet som nærmest udugelig (en «man of no great ability and with scanty knowledge of ecclesiastical tradition and propriety, and the maintenance of the rights of his See caused disputes on every side.»

Disputt og ekskommunikasjon

Mepeham blr involvert i en strid om de juridiske rettigheter som tilkom de kirker som var blitt approprierte av St. Augustine’s Abbey. Benediktinermunkene der fremførte en anke mot erkebiskopen, of en pavelig nuntius og kannik av Salisbury, Icherius de Concareto, ble utpekt til å megle. Mepeham ble innkalt for å presentere sitt syn og sine beviser for ham, men han nektet å innfinne seg. Canterburys suffraganer støttet erkebiskop Mepeham i sak, men hans uvilje mot å underkaste seg kirken juridiske prosesser førte til at pave Johannes XXII ekskommuniserte ham i 1333. Concoreto utstedte et dekret som suspenderte Mephams fra å presedere ved liturgier den 22. januar 1333, med en klausul at dersom erkebiskopen skulle vedvare å motsette seg pavens og rettens vilje, skulle han ekskommuniseres 30 dager senere.

Mepehams ekskommunikasjon ble opphevet posthumt, og han kunne dermed begraves i Canterbury Cathedral, under inngangsbuen til St. Anselms kapell.

Død

Simon Mepeham døde den 12. oktober 1333.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Katdinal Niccolò Alberti, O.P. (1350-1321) *1299
• Kardinal Pierre des Prés (1280-1361) *1318
• Erkebiskop Simon Mepeham (?-1333) *1328

Litteratur

• Cantaur: The Archbishops in their Office (3rd utg.). London: Mowbray. 1997. ISBN 0264674499. 
• Handbook of British Chronology (Third revised utg.). Cambridge: Cambridge University Press. 1996. ISBN 0-521-56350-X. 
• Haines, Roy (Juni 1997). «An Innocent Abroad: The Career of Simon Mepham, Archbishop of Canterbury, 1328–33». The English Historical Review. CXII (447): 555–596. doi:10.1093/ehr/CXII.447.555. 
• Haines, Roy (2012). Archbishop Simon Mepham 1328-1333: A Boy Amongst Men. Xlibris Corp. ISBN 978-1465302380. 
• Powell, J. Enoch and Keith Wallis The House of Lords in the Middle Ages: A History of the English House of Lords to 1540 London: Weidenfeld and Nicolson 1968
• Weir, Alison Queen Isabella: Treachery, Adultery and Murder in Medieval England New York: Ballantine 2005 ISBN 0-345-45319-0