Sinai (fjell)

Sinai
Høyde	2 287 meter
Primærfaktor	334 meter
Land	Egypt
Fjellrekke	Sinaifjellene
	; Sinai; 28°32′18″N 33°58′31″Ø

Sinai (hebraisk: הַר סִינַי, Har Sīnay; arameisk: ܛܘܪܐ ܕܣܝܢܝ Ṭūrāʾ dəSīnăy), også kjent som Jabal Musa (جَبَل مُوسَىٰ, arabisk for «Mosesfjellet») er et fjellområde sør på Sinaihalvøya i Egypt. Det er en av flere mulige lokasjoner av det bibelske Sinaifjellet, stedet hvor Moses, ifølge jødisk tradisjon og Tora, samt Bibelen og Koranen, mottok de ti bud.^[2] Samaritansk religion henlegger isteden denne hendelsen til fjellet Gerisim.^[3]

Sinai er et moderat høyt fjell på 2 285 meter^[4] i nærheten av landsbyen Saint Catherine i regionen kjent i dag som Sinaihalvøya. Den er omgitt på alle sider av høyere topper i fjellkjeden som den er en del av. For eksempel ligger den ved siden av Gebel Katherina, som på 2629 meter over havet er den høyeste toppen i Egypt.^[5]^[6] Sinai består av alkaliske granitter trengte inn i forskjellige bergarter som vulkansk stein. De eksponerte bergartene stammer fra ulike dybder.

Katarinaklosteret

Basilikaen i Katarina-klosteret i Sinaiørkenen sett fra klostergården

Ved foten ligger Katarinaklosteret dedikert til Katarina av Alexandria hvor det fortsatt er greske munker. Klosteret har en basilika med en apside med mosaikk som antakelig er laget mellom 548 da Keiserinne Theodora døde og 565 som var Keiser Justinians dødsår. Mosaikken viser en transfigurasjonscene med Kristus flankert av disiplene Johannes, Jakob og Peter, og Elias og Moses.

I biblioteket er det laget en utstilling med de mest kjente ikonene fra klosteret. Det lå langt inne i ørkene ved Sinaifjellets fot, og en del av ikonmaleriene ble derfor ikke ødelagt under billedstriden eller ikonoklasmen på 700 og 800-tallet i Det bysantinske rike. De har dermed stor betydning for kunnskapen om hvordan Kristus ble malt før ikonoklasmen.

Turisme

Katarinaklosteret i Sinaiørkenen

Sinaifjellet og klosteret er blitt utfluktsmål for turistene, og der er turer opp på fjellet om natten med guider slik at turistene skal oppleve soloppgangen fra fjellet. Klosteret er heller ikke det fredfulle stedet det en gang var. Her er ca. 1000 turister som besøker det hver dag og blir skysset igjennom kirken så fort som mulig. Det er ikke tillatt å stanse eller å ta fotografier inne i kirken. I 2005 var det restaureringsarbeider i apsiden.

Bestigning

Det er to hovedveier til toppen. Den lengre og grunnere ruten, Siket El Bashait, tar omtrent 2,5 timer til fots, selv om kameler kan brukes. Den brattere og mer direkte ruten (Siket Sayidna Musa) er opp de 3750 «bottrinnene» i ravinen bak klosteret.^[6]