Skiklubben Starkad

skiklubb og litterært selskap etablert i 1897

Skiklubben Starkad var en skiklubb og litterært selskap i skisportens barndom i Norge. Den ble etablert i 1897 av «tre haabefulle ynglinge paa omkring 15 aar», kameratene George Wegner Paus, Thomas Schram og Thoralf Ridder.[1][2] Klubben hadde et todelt mål; den var dels en skiklubb, men skulle også utøve «aandelig sport». Klubben er særlig husket for den forseggjorte avisen eller litterære tidsskriftet den utgav under tittelen Starkad mellom 1898 og 1903, med reportasjer, intervjuer, dikt, teaterstykker og tegninger fra skisportens barndom i Norge, gjerne med humoristisk snert og ofte av høy kvalitet. Avisen regnes som en viktig kilde til skisportens tidlige historie. Starkads historie er skildret i boken Vinterlivets rene glæder, med navn fra et dikt av George Paus utgitt i Starkadavisen.[1] Flere av medlemmene gjorde seg bemerket i norsk idrett i ulike sammenhenger. George Paus var også kjent som fjellklatrer. Thorvald Heyerdahl ble også «en av de viktigste norske skiambassadørene i utlandet»; Oscar Hammerstad ledet skitroppen under den første vinterolympiaden i Chamonix i 1924.[1]

Starkadavisen, 1899. Legg merke til sildesalaten i flagget og reporteren som holder seg i rekkverket

Historie

rediger
 
Skiklubben Starkad, 1914

Starkad er «blant de eldste skiklubbene i Osloområdet og ble før 1900 en del av et blomstrende skimiljø».[1] Klubben oppstod i en tid der der skisporten, og i det hele tatt begrepene «sport» og også «klubb», var nye i Norge. Den ble aldri stor, men fikk en historisk og kulturell betydning for fremveksten av skisporten.[1]

Stifterne var kameratene George Wegner Paus, Thomas Schram og Thoralf Ridder; førstnevnte beskrev stiftelsen slik:

 Søndag den 14. novbr. 1897 vandrede tre haabefulle ynglinge paa omkring 15 aar nedover den sti, som fører fra Øvre Frognersæter til Voksenkollen. Den største, Thoralf, udmerkede sig ved en sterk fedme i de bagre regioner; den anden, Thomas, havde store, runde øine og deilige bollekinder; den minste, George, var en liten ilter fyr med hænderne i lommen og opstoppernæse. De skavled alle tre ivrig og gestikulerede med arme og ben; de diskuterede nemlig det store problem: stiftelsen af en skiklubb». 

Vinterlivets rene glæder[1]

Et par dager etter stiftelsen holdt klubben generalforsamling i toppetasjen hjemme hos Paus på (Gamle) Nissens Pigeskole, og Alf Jørgensen, Bjarne Wold, Fredrik Parr, og Hans og Niels Hertzberg ble med i foreningen. George Paus ble valgt til formann og Thomas Schram til viseformann. Klubben fikk navnet «SIF». Det viste seg imidlertid at «nogle ondskabsfulde individer fant paa at læse klubnavnet bagvendt og opkalde medlemmerne derefter», og navnet ble da endret til Starkad, en noe tvetydig sagnhelt og skald fra norrøn mytologi. Høsten 1898 ble Robert Schirmer, Sigurd Orre, Thorvald Heyerdahl, Gunnar Frost og Kristian Norby tatt opp som medlemmer. Stort sett bodde alle medlemmene innenfor 600 meters avstand øst for Slottsparken.[1] Særlig Thorvald Heyerdahl fikk en viktig rolle i å bringe skiløping og den norske skiteknikken ut i Europa gjennom sin deltagelse i europeiske sportsarrangementer, og ble «en av de viktigste norske skiambassadørene i utlandet».[1] I 1900 ble den senere kjente idrettslederen Oscar Hammerstad og advokatbrødrene Enevold Falsen Schrøder og Johannes Schrøder medlemmer; Hammerstad ble sekretær i Norges Landsforbund for Idrett, oberst i forsvaret og var sjef for skitroppen som representerte Norge under den første vinterolympiaden i Chamonix i 1924. Eilert Sundt var også en del av miljøet rundt klubben.[1] George Wegner Paus' bror, kirurgen Nikolai Nissen Paus, var også medlem av klubben. I 1935 ble legen Lars Gram – som både var svigersønn av George Paus og nevø av Thomas Schram, to av de tre grunnleggerne – tatt opp som medlem.[3]

 
Starkadavisen, 1902; Starkad mottar guttene til hyttetomten

Starkad holdt først til på Grøttum i Sørkedalen. I 1903 kjøpte klubben en tomt på Risfjellkastet i Bærum og bygget sin egen hytte, Starkadhytta.[1] Under andre verdenskrig ble Starkadhytta brukt av Milorg.[4]

Tidsskriftet Starkad (1898–1903)

rediger

Tidsskriftet eller avisen Starkad (eller Starkadavisen) fyller tre bind og ble utgitt mellom 1898 og 1903. Tidsskriftet, som var et slags litterært tidsskrift, inneholdt reportasjer, intervjuer, dikt, teaterstykker (gjerne med medlemmer i rollene) og tegninger fra sportsarrangementer i Norge og kontinentet og det sosiale livet rundt klubben og medlemmene, ofte av humoristisk eller romantisk natur; mange av tekstene og ikke minst tegningene av senere arkitekt Thoralf Ridder holdt høy kvalitet, og avisen regnes som en viktig skihistorisk kilde fra skisportens barndom. Redaktørene ble valgt på generalforsamlingen, og avisen utkom regelmessig som en håndskrevet og illustrert beretning som gikk på sirkulasjon blant medlemmene.[1] Ved femårsjubileet i 1902 utgav klubben skriftet Veslefandens jubileumsskrift, skrevet av George Paus.[1]

«Vinterlivets rene glæder»

 Sommerlysets drømmerige er i løvfaldstid begravet.
Bladefaldets guld maa vige der han kommer nordfra havet.
Foran, høstens saare sukke over brustne sommerdrømme.
Bag ham vinteris sig lukke over mindets gaade strømme.
Lummerhedens døs er veget, lunkenhedens skude strandet.
Idræts seiersguld er steget stor og stille over landet.
Baaren frem af høstens storme.
Han i guttens myge sind fryser bort de lede orme,
Livet der lod smyge ind.
Høitidsro i underlandet, over fjellet, gjennem skoven,
Vintermørke stunder blandet er med sneens glans fra oven.
Vinterlivets rene glæder over hytter, hus og borge.
Gudens tryllestav utspreder langsomt blødt henover Norge.
Lummerhedens døs undraaget, Lunkenhedens skude strandet.
Idræts seiersguld har toget stor og stille over landet. 

Dikt av signaturen «Obba» (George Paus) i tidsskriftet Starkad, november, 1901[1]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m Jørgensen, Ivar (2012). Vinterlivets rene glæder : historien om skiklubben Starkad. ISBN 9788230320624. 
  2. ^ Starkadhytta. Skiforeningen.
  3. ^ «Skiklubben ‘Starkad’». Vest for byen. Asker og Bærum historielag. 1998. s. 412–415. ISBN 8290095066. 
  4. ^ Kulturminnevandring over Ramsåsen til Skuibakken

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata