Se også Susa (Piemonte). For Şuşa i Aserbajdsjan, se Sjusja.

Susa (eller Shushan) var en antikk by i de elamittiske, persiske og parthiske rikene, lokalisert rundt 230 km øst for Tigris i Khuzestan-provinsen i dagens Iran. I dag er den antikke byen et massivt område med ruiner, men en moderne by deler dets navn i nærheten.

Susa
LandIkke-eksisterende flaggmal[?]
Grunnlagt4000 f.Kr. (Julian)
Opphørt1218
Areal600 hektar
Kart
Susa
32°12′N 48°15′Ø

Sfinx med vinger fra palasset til Dareios den store i Susa.

Susa er en av de eldste kjente bosetningene i regionen, antagelig grunnlagt rundt 4000 f.Kr. I historisk tid var det hovedstaden i Elam. Dets navn kommer fra deres språk. Det ble varierende skrevet (Šušan, Šušun osv) og var tydeligvis uttalt Susən. Šušan ble invadert av begge Babylonske imperiene i tillegg til det assyriske i voldelige felttog. Etter erobringen til Babylon ble navnet misforstått å være forbundet med det semittiske ordet Šušan, «lilje».

Susa er nevnt i den hebreiske bibelen, hovedsakelig i Esters bok men også en gang i Nehemja og Daniel. Daniel og Nehemja levde i Susa i løpet av jødenes fangenskap i Babylon 500-tallet f.Kr. Ester ble dronning der og reddet jødene fra folkemord. En grav som antas å være Daniels er lokalisert i området, kjent som Shush-Daniel.

Et tablå som ble avdekket i 1854 av Henry Austin Layard i Ninive avslører Ashurbanipal som en hevner som søkte gjengjeldelse for ydmykelsen elamittene hadde påført mesopotamerne i århundrer: «Susa, den store hellige by, bolig til deres guder, setet for deres mysterium, jeg erobret. Jeg gikk inn i dets palasser, jeg åpnet skattekamrene hvor sølv og gull, varer og rikdom var samlet...Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg smadret dets skinnende kopperhorn. Jeg reduserte templene til Elam til ingenting. Deres guder og gudinner spredte jeg med vindene. Gravene til deres gamle og nylige konger ødela jeg, jeg utsatte for solen og jeg bar vekk deres ben mot landet Ashur. Jeg ødela provinsene i Elam og på deres land, sådde jeg salt.»

Byen var riktignok snart tatt tilbake av akamenide-perserne under Kyros den store i 538 f.Kr. Under Kyros sin sønn Kambyses II ble hovedstaden i imperiet flyttet fra Pasargadae til Susa.

Ashurbanipals brutale kampanje mot Susa er triumferende tatt vare på i dette relieffet som viser ødeleggelsen av Susa i 647 f.Kr. Flammene stiger fra byen mens assyriske soldater bryter den ned med hakker og kujern og bærer bort byttet.

Byen tapte noe av sin viktighet da Aleksander den store erobret den i 323 f.Kr. og ødela det første persiske riket, men etter Aleksanders enorme imperium kollapset ved hans død, ble Susa en av de to hovedstedene (sammen med Ctesifon) av Partia. Susa ble ofte et sted å søke tilflukt for partherne og senere de persiske sassanide-kongene, siden romerne plyndret Ctesifon fem ganger mellom 116 og 297. Vanligvis overvintret de parthiske herskerne i Susa og tilbrakte sommeren i Ctesifon.

Den romerske keiseren Trajan erobret Susa i 116, men ble snart tvunget til å trekke seg ut på grunn av opprør i hans bakre områder. Denne fremrykningen var den østligste fremrykningen romerne gjorde.

Susa ble ødelagt minst to ganger i sin historie. I 647 f.Kr. jevnet det assyriske kongen Assurbanipal byen i løpet av en krig hvor folket i Susa tydeligvis deltok på den andre siden. Den andre ødeleggelsen fant sted i 639 da muslimske arméer første gang erobret Persia. Den antikke byen ble gradvis forlatt i årene som fulgte.

Se også

rediger