flertall
Norsk
redigerSubstantiv
redigerflertall n (bokmål/riksmål)
- størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker; vanligvis mer enn halvparten
- Fram til og med 2010 var kvinner i flertall i den norske befolkningen.
- (grammatikk) uttrykker at ordet som står i flertall refererer til flere enn én referent
- «Menn» er flertall av «mann».
Andre former
rediger- fleirtal (nynorsk)
Etymologi
redigerSynonymer
redigerAndel:
Grammatikk:
Antonym
redigerAndel:
- mindretall (bokmål/riksmål)
- minoritet
Grammatikk:
- entall (bokmål/riksmål)
- singular, singularis
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
flertall | flertallet | flertall | flertallene | (bokmål/riksmål) |
flertall | flertallet | flertall | flertalla | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigergrammatisk betegnelse
størstedelen — se majoritet