kul
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkul m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.
- kul i panna, komme over kulen (i hoppbakken)
Synonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kul | kulen | kular | kulane | (nynorsk) |
en kul | kulen | kuler | kulene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Adjektiv
redigerkul (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.
- Kul lue!
Andre former
rediger- kuli
- kulig
- dritkul
Synonymer
redigerEtymologi
redigerEngelsk slanguttrykk cool. Trolig fra via svensk kul, morsom(t).
Grammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
kul | kul | kult | kule | kule | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Dansk
redigerSubstantiv
redigerkul n
Svensk
redigerAdjektiv
redigerkul
Synonymer
rediger
Usbekisk
redigerSubstantiv
redigerkul
Etymologi
rediger- Fra urtyrkisk *kül
Grammatikk
redigerentall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | kul | kullar |
genitiv | kulning | kullarning |
dativ | kulga | kullarga |
akkusativ | kulni | kullarni |
lokativ | kulda | kullarda |
ablativ | kuldan | kullardan |
Uttale
rediger- IPA: [kul]
Beslektede termer
redigerVerb
redigerkul
- bøyningsform av kulmoq