Vis kilden til Russland

{{Infoboks land
| lokalenavn = {{Språk|ru|Российская Федерация}} ({{Språk|ru-Latn-NO|Rossijskaja Federatsija}}), {{Språk|ru|Россия}} ({{Språk|ru-Latn-NO|Rossija}})
| norsknavn = Den russiske føderasjon
| flagg = Flag of Russia.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of Arms of the Russian Federation.svg
| våpenstørrelse = 69px
| antallspråk = 1
| språk = [[Russisk]]
| hovedstad = [[Moskva]]
| innbyggernavn = Russer, russisk
| styreform = [[Semipresidentialisme|Semipresidential]] [[føderasjon|føderal]] [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Russlands presidenter|President]]
| leder1p = [[Vladimir Putin]]
| leder2t = [[Liste over Russlands statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Mikhail Misjustin]]
| arealrang = 1
| areal = {{formatnum:17075400}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/facts/Russia|tittel=Russia|besøksdato=22. september 2022|forlag=Encyclopædia Britannica}}Russlands areal, ikke inkludert Krym</ref>
| vann = 0,5
| befolkningsrang = 8
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Sovjetunionen]]
| uavhengighettid = 26. desember [[1991]]
| valuta = [[Russisk rubel]]
| valutakode = RUB
| tidssone = +2 til +12
| nasjonaldag = 12. juni
| nasjonalsang = [[Hymne til Den russiske føderasjon]]
| ISO 3166 = RU
| toppnivådomene = [[.ru]]
| altplassering = Russian_Federation (orthographic_projection) - Crimea disputed.svg
| kart = Rs-map.png
}}
'''Russland''',{{efn|{{Språk|ru|Росси́я|lenke}}, ''{{Språk|ru-Latn-NO|Rossíja}}'' {{Audio|Ru-Россия.ogg}}}} offisielt '''Den russiske føderasjon''',{{efn|russisk {{Språk|ru|Росси́йская Федера́ция}}, ''{{Språk|ru-Latn-NO|Rossíjskaja Federátsija}}'' {{Audio|Ru-Rossiyskaya_Federatsiya_Rossiya.ogg}}}} er et [[Liste over stater|land]] i det nordlige [[Eurasia]]. Russland er med sine drøye {{Formatnum:17000000}} km² verdens [[Liste over verdens stater etter areal|største land]] og dekker ⅛ av verdens landmasse, mens landets 144 millioner innbyggere gjør det til verdens [[Liste over verdens stater etter befolkningsstørrelse|niende mest befolkede]]. Russland grenser mot [[Norge]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Belarus]], [[Ukraina]], [[Georgia]], [[Aserbajdsjan]], [[Kasakhstan]], [[Folkerepublikken Kina]], [[Mongolia]] og [[Nord-Korea]] samt [[Litauen]] og [[Polen]] via [[Kaliningrad oblast|Kaliningrad-eksklaven]].

Russlands hovedstad er [[Moskva]], som ligger i den europeiske delen av landet. De vestlige delene av Russland dominerer både befolkningsmessig og økonomisk, mens områdene øst for [[Uralfjellene]] er langt tynnere befolket og preget av stepper og skogsområder. Fra øst til vest strekker landet seg over {{Formatnum:11250}} km og har dermed, etter en endring i 2011, 11 tidssoner.<ref>{{Kilde www|tittel = DST News - New Russian Time Zones as of August 31, 2011 according to Decree 725 of the Government of the Russian Federation|url = http://www.worldtimezone.com/dst_news/dst_news_russia36.html|verk = www.worldtimezone.com|besøksdato = 2015-10-06}}</ref>

Russland er en [[føderasjon]] med [[Russlands republikker|mange delrepublikker]] med egne politiske ledere og forsamlinger. Delrepublikkene er typisk knyttet opp imot de mange ikke-russiske etniske gruppene i landet og har utstrakt selvstyre.

Etter [[Sovjetunionen]]s [[Oppløsningen av Sovjetunionen|oppløsning i 1991]] har Russland i stor grad overtatt den tidligere supermaktens rolle i internasjonal politikk. Russland er fast medlem i [[FNs sikkerhetsråd]] og har også en ledende rolle i [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS). Landet er en av [[Liste over land etter antall mann under våpen|verdens sterkeste militærmakter]] og har verdens største [[Atommakt|arsenal]] av [[kjernefysiske våpen]]. Under [[Vladimir Putin]]s styre fra 2000 har Russland utviklet seg i en autoritær retning, og blir omtalt som et personsentrert [[diktatur]];<ref>{{Kilde www|url =https://forskning.no/krig-og-fred-russland-statsvitenskap/russland-er-blitt-et-klassisk-diktatur/1985554 |tittel =– Russland er blitt et klassisk diktatur |besøksdato = 2022-02-27 |verk =[[forskning.no]] |dato = }}</ref> [[Demokrati-indeksen]] har klassifisert landet som autoritært siden 2011.<ref>[https://www.wsj.com/articles/BL-NEB-5049 Russia Deemed Authoritarian Regime by Economist Intelligence Unit]</ref> Russland startet [[Den russisk-ukrainske krigen]] gjennom å invadere deler av [[Ukraina]] i 2014, og startet [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|en full invasjon]] av nabolandet i 2022. En rekke land iverksatte som følge av dette omfattende sanksjoner mot Russland som i stor grad rammet den russiske økonomien, mens [[Den internasjonale straffedomstolen]] åpnet etterforskning av mulige [[krigsforbrytelse]]r begått av russiske ledere. Russland ble i mars 2022 ekskludert fra [[Europarådet]].<ref>[https://www.coe.int/en/web/portal/-/the-russian-federation-is-excluded-from-the-council-of-europe The Russian Federation is excluded from the Council of Europe]</ref> Landet vedtok i juni 2022 å forlate [[Den europeiske menneskerettsdomstol]].<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/russland-forlater-den-europeiske-menneskerettsdomstolen_-1.15993680 Russland forlater Den europeiske menneskerettsdomstolen] Nrk.no 07.06.2022 
sitat: 7. juni 2022 kl. 16:09 Russland forlater Den europeiske menneskerettsdomstolen 
Det russiske parlamentet vedtok tirsdag en lov der landet trekker seg fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
Det skjer etter Russland i mars ble kastet ut av Europarådet som følge av landets invasjon av Ukraina.
Russland har vært medlem av EMD i over 20 år.</ref> EU erklærte Russland som en statssponsor av [[terrorisme]] i november 2022.<ref>{{Kilde www|url =https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20221118IPR55707/european-parliament-declares-russia-to-be-a-state-sponsor-of-terrorism |tittel =European Parliament declares Russia to be a state sponsor of terrorism |besøksdato = 2022-11-23 |utgiver =[[Europaparlamentet]]|dato = }}</ref>

== Etymologi ==
{{refforbedreavsnitt}}
Det [[russisk|russiske språket]] har to navn for «Russland». Det moderne egennavnet ''Rossija'' ({{språk|ru|Россия}}) var opprinnelig grekernes (øst-romernes) betegnelse for Russland ({{språk|el|Ρωσία|lenke}}, ''Rosia''), fra det 10. århundre (da Russland overtok den ortodokse kristendommen fra grekerne), men ble tatt i bruk først i løpet av det syttende og attende århundret. Begrepet ble brukt til å beskrive det nye imperiet til [[Peter I av Russland|Peter den store]], og hadde som funksjon å minne folk om de nye politiske realitetene. Begrepet ''Rossija'' var ment å erstatte det eldre navnet ''Rus`'' ({{språk|ru|Русь}}), et navn som har vært i bruk siden midten av det niende århundre og som ble brukt om [[Rusere|folkegruppene som bodde]] i Russland, Belarus og Ukraina på den tiden. Likevel lever ''Rus`''-navnet videre, side om side med ''Rossija''. Mens ''Rossija'' betegner statsdannelsen, har ''Rus`'' en mer emosjonell betydning. Sistnevnte begrep er ofte brukt i litteraturens verden, der det signaliserer det «egentlige» Russland &ndash; folket, mentaliteten, kulturen.<ref name="Milner-Gulland"/> Egennavnet til det russiske storfyrstedømmet fra 800-tallet og helt frem til Ivan IV ble kronet til tsar på midten av 1500-tallet var ''Rus'.'' I tsardømmet ble ''Rus'' og ''Rossia'' brukt om hverandre. Men også ''Moskva-riket'' ({{språk|ru|Москòвское госудàрство}}, ''Moskovskoe gosudarstvo)'' var brukt, spesielt i det Polsk-Litauenske Samveldet, som erobret den vestlige halvdelen av det historiske ''Rus'' (deler av dagens Ukraina og Belarus) i senmiddelalderen, og refererte til Russland med hovedstad i Moskva (fra 1400-tallet) for ''Moscovia'' for å skille det fra deres del av ''Rus'''.

På norsk er det vanlig å kalle en innbygger i Russland for «russer». På russisk finnes det i likhet med ''Rossija'' og ''Rus`'' flere betegnelse på russere: [[demonym]]et ''rossijanin'' ({{språk|ru|россиянин}}) betyr en innbygger i Den russiske føderasjon, mens [[etnonym]]et ''russkij'' ({{språk|ru|русский}}) betyr en [[russere|etnisk russer]].<ref name="Milner-Gulland"/> Det sistnevnte brukes også om innbyggere i andre tidligere sovjetrepublikker som Ukraina, Belarus, Latvia og Estland, som identifiserer seg som russiskspråklige og av russisk kultur.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende|Russlands geografi}}
[[Fil:Russland topo.png|miniatyr|Topografisk kart over Russland. Områdene i sør og i øst er de mest fjellrike, mens det vestlige [[Sibir]] og den europeiske delen av landet er langt flatere.]]

Russland dekker det meste av de nordlige områdene av [[superkontinent]]et [[Eurasia]]. Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert. Fra nord til sør er [[Den østeuropeiske slette]] dekket av [[tundra]] lengst nord, så kledd med barskog ([[taiga]]), så blandings- og lauvskog, sletter ([[steppe]]) og halvørken (ved [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]]) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. [[Sibir]] viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 [[biosfærereservat]]er definert av [[UNESCO]].<ref name="UNESCO" />

Russland ligger på nordlige og midlere breddegrader på [[Nordlige halvkule|den nordlige halvkule]] og er mye nærmere [[Nordpolen]] enn [[ekvator]]. Landet er [[Liste over verdens stater etter areal|enormt stort]], til sammenligning nesten to ganger så stort som USA og omtrent 50 ganger så stort som Norge, og dekker et areal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Fra vest til øst strekker landet seg fra [[Kaliningrad oblast|Kaliningrad]] ([[Enklave og eksklave|eksklave]]n som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet av [[Litauen]]) til øya Ratmanov (en av [[Diomedesøyene]]) i [[Beringstredet]]. Dette er omtrent samme avstand som fra [[Norge]] og vestover til [[Alaska]]. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene i [[Frans Josefs land]] til sørenden av republikken [[Dagestan]] ved Kaspihavet, en avstand på {{formatnum:4500}}&nbsp;km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng.

=== Landskap og geologi ===
Geografer har tradisjonelt delt inn de enorme områdene i Russland i fem naturlige soner: [[tundra]]sonen, [[taiga]]- eller skogssonen, [[steppe]]- eller slettesonen, [[ørken|den halvtørre sonen]] og [[fjell]]sonen. Det meste av Russland består av to [[slette]]r ([[Den østeuropeiske slette]] og [[Det vestsibirske lavland|Den vestsibirske slette]]), to lavland ([[det nordsibirske lavlandet]] og [[Kolymalavlandet]] lengst nordøst i Sibir), to [[høyslette|platå]] ([[Det sentralsibirske platå]] og [[Lenaplatået]] i øst) og en rekke fjellområder som hovedsakelig ligger lengst nordøst eller langs grensen i sør.

Geologisk sett definerer to store deler av den [[Prekambrium|prekambriske]] kontinentalplaten Russlands form: Den østeuropeiske [[kraton]] i vest og den sibirske kraton i øst. Disse skilles av det [[Fjellkjedefolding|orogone beltet]] Ural-Okhotsk, som oppstod i sen prekambrisk tid og utviklet seg videre i [[paleozoikum]]. I øst stopper den sibirske kraton i stillehavsbeltet, der det [[Ildringen i Stillehavet|fortsatt er stor geologisk aktivitet]]. Nord for det russiske fastlandet (i [[Arktis]]) ligger det eurasiske bassenget, som også lenge var preget av fjellkjedefoldinger.<ref name="regional geology" />

=== Vann og vassdrag ===
[[Fil:Nihny-Novgoord-Volga-Barge-1458.jpg|miniatyr|En lekter på [[Volga]] i nærheten av [[Nizjnij Novgorod]]. Volga er Europas lengste elv, og har med sin store betydning som transportåre vært sentral i russisk historie.]]
Kjente elver i den europeiske delen av Russland omfatter [[Volga]], [[Don]], [[Kama (elv)|Kama]], [[Oka]] og [[Nordre Dvina]]. I tillegg kommer elver som [[Dnepr]] og [[Daugava]], som har sin opprinnelse i Russland men renner gjennom andre land på veien ut til havet. I Asia er [[Ob]], [[Irtysj]], [[Jenisej]], [[Angara]], [[Lena (elv i Russland)|Lena]], [[Indigirka]] og [[Kolyma (elv)|Kolyma]] viktige russiske elver. I den europeiske delen av Russland blir elvene drenert ut i [[Nordishavet]], [[Østersjøen]], [[Svartehavet]] og [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]], mens den asiatiske delen blir drenert ut i Nordishavet og [[Stillehavet]]. Mange av de elvene har opp igjennom historien tjent som sentrale kommunikasjonsårer for russisk handel og samferdsel, dette gjelder spesielt Volga i den europeiske delen av landet, men også elvene i Sibir i den grad de er isfrie. Størst utbygd [[vannkraft]] har elven [[Jenisej]] med sideelv [[Angara]], etterfulgt av [[Volga]]-vassdraget, og i betydelig mindre grad [[Amur]].

{| class="wikitable sortable"
|+ Russlands seks lengste elver
|-
! Navn
! Lengde<br />(km)
! Vannføring<br />(m³/s)
! Nedslags-<br />felt (km²)
! Munner ut i
|-
| [[Lena (elv i Russland)|Lena]] || align="right"| {{Sorterbar|4438}} || align="right"| {{Sorterbar|16300}} || align="right"| {{Sorterbar|2490000}} || [[Nordishavet]]
|-
| [[Amur]] || align="right"| {{Sorterbar|4354}} || align="right"| {{Sorterbar|11000}} || align="right"| {{Sorterbar|1929955}} || [[Stillehavet]]
|-
| [[Irtysj]] || align="right"| {{Sorterbar|4248}} || align="right"| {{Sorterbar|2980}} || align="right"| {{Sorterbar|1673470}} || [[Nordishavet]]
|-
| [[Jenisej]] || align="right"| {{Sorterbar|4093}} || align="right"| {{Sorterbar|19800}} || align="right"| {{Sorterbar|2620000}} || [[Nordishavet]]
|-
| [[Volga]] || align="right"| {{Sorterbar|3700}} || align="right"| {{Sorterbar|7300}} || align="right"| {{Sorterbar|1350000}} || [[Kaspihavet]]
|-
| [[Ob]] || align="right"| {{Sorterbar|3650}} || align="right"| {{Sorterbar|12600}} || align="right"| {{Sorterbar|2990000}} || [[Nordishavet]]
|-
|}
[[Fil:Baikal-S1999276045323.png|miniatyr|[[Bajkalsjøen]] med omgivelser sett fra verdensrommet. Bajkal er både verdens dypeste innsjø og verdens største ferskvannssjø i volum.]]
Russland har flere av verdens største [[innsjø]]er. Spesiell er [[Bajkalsjøen]], som er verdens største ferskvannssjø i volum. Denne er med en dybde på 1680 meter også verdens dypeste innsjø. Russland grenser også til Kaspihavet, som er verdens største [[innlandshav]].

{| class="wikitable sortable"
|+ Russlands største innsjøer og innlandshav
|-
! Navn
! Areal<br />(km²)
! Høyde over<br />havet (m)
! Dybde<br />(m)
! class="unsortable" | Kommentar
|-
| [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]] || align="right"| {{Sorterbar|371000}} || align="right"| {{Sorterbar|-28}} || align="right"| {{Sorterbar|1025}} || Ligger bare delvis i Russland
|-
| [[Bajkalsjøen]] || align="right"| {{Sorterbar|31500}} || align="right"| {{Sorterbar|456}} || align="right"| {{Sorterbar|1637}} || 
|-
| [[Ladoga]] || align="right"| {{Sorterbar|17703}} || align="right"| {{Sorterbar|4}} || align="right"| {{Sorterbar|225}} || 
|-
| [[Onega (innsjø)|Onega]] || align="right"| {{Sorterbar|9616}} || align="right"| {{Sorterbar|32}} || align="right"| {{Sorterbar|124}} || 
|-
| [[Tajmyrsjøen]] || align="right"| {{Sorterbar|4560}} || align="right"| {{Sorterbar|6}} || align="right"| {{Sorterbar|26}} || 
|-
| [[Khankasjøen]] || align="right"| {{Sorterbar|4190}} || align="right"| {{Sorterbar|68}} || align="right"| {{Sorterbar|10}} || Ligger på grensen til [[Folkerepublikken Kina]]
|-
|}

=== Fjell ===
[[Fil:Elbrus North 195.jpg|miniatyr|[[Elbrus]] er Russlands høyeste fjell med {{Formatnum:5642}} [[meter]] over havet, og ligger i [[Kaukasus]].]]
Russland har flere fjellrike områder. Sør i den europeiske delen av landet ligger fjellkjeden [[Kaukasus]]. Her ligger [[Elbrus]], som Russlands høyeste fjell med {{Formatnum:5642}} meter over havet. Andre høye fjell i russisk Kaukasus er [[Dykh-Tau]] ({{Formatnum:5205}} moh.), [[Sjkhara]] ({{Formatnum:5200}} moh., delvis i [[Georgia]]) og [[Kosjtan-Tau]] ({{Formatnum:5144}} moh.).

[[Uralfjellene]] regnes (sammen med [[Ural (elv)|Uralelven]]) som grensen mellom Europa og Asia. Uralfjellene strekker seg {{Formatnum:2498}} kilometer fra steppene i [[Kasakhstan]] til [[Nordishavet]], med øyene [[Vajgatsj]] og [[Novaja Semlja]] som en fortsettelse av fjellkjeden. [[Narodnaja]] ({{Formatnum:1894}} moh.) er den høyeste fjelltoppen i Ural.

Det sørlige [[Sibir]] er også et fjellrikt område. [[De sørsibirske fjellene]] strekker seg fra Sentral-Asia i vest til [[Okhotskhavet]] i øst, og deles igjen inn i flere spesifikke fjellkjeder. Blant disse er [[Kuznetsk Alatau]], [[Abakanfjellene]], [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]] og den platålignende [[Salairryggen]]. [[Kamtsjatkahalvøya]] helt øst i landet er også svært fjellrik, og har mange aktive vulkaner. Her ligger vulkanen [[Kljutsjevskaja Sopka]] ({{Formatnum:4750}} moh.), som også er det høyeste fjellet i [[Russlands fjerne østen]]. Øya [[Sakhalin]] (som er Russlands største med et areal på {{Formatnum:78000}} km²) i Stillehavet er også fjellrik, med Lopatina ({{Formatnum:1609}} moh.) som høyeste punkt.

=== Klima ===
{{Utdypende|Russlands klima}}
[[Fil:Red Square in cold winter, Moscow, Russia.jpg|miniatyr|Et snødekket [[Kreml (Moskva)|Kreml]] med [[Den røde plass]] i forgrunnen.]]

Siden størstedelen av landet ligger mer enn 400 kilometer (og enkelte deler hele {{formatnum:2400}} km) fra havet domineres Russland av områder med [[innlandsklima]]. De store fjellformasjonene i sør og i øst hindrer at [[Indiahavet]] og [[Stillehavet]] påvirker klimaet i spesielt stor grad, og det er dermed [[Atlanterhavet]] og [[Nordishavet]] som har størst innvirkning på Russlands klima. I praksis har landet bare to årstider, sommer og vinter. Våren og høsten i Russland er kun korte perioder med raske endringer i været.<ref name="britannica-klima" />

Store deler av Russland har en gjennomsnittlig dagtemperatur på over 20&nbsp;°C om sommeren, og det kan også inntreffe enkelte [[hetebølge]]r. [[Tordenvær|Tordenbygene]] blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige [[steppe]]ne. Det kan være perioder med lett [[regn]] eller [[snø]] over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over {{formatnum:1000}}&nbsp;mm er kysten av [[Stillehavet]] og enkelte stasjoner i fjellet.

=== Flora og fauna === 
[[Fil:Birches near Novosibirsk in Autumn.jpg|miniatyr|venstre|En [[Bjørkeslekten|bjørkeskog]] i Sibir, [[Novosibirsk oblast]]. Bjørk er [[Nasjonalsymbol|nasjonaltreet]] i Russland.]]

Fra nord til sør er [[Den østeuropeiske slette]], også kjent som Den russiske slette, kledd med henholdsvis arktisk ''[[tundra]]'', barskog (''[[taiga]]''), [[temperert lauvskog]], gressmark (''[[steppe]]'') og halvørken som kommer etter hverandre, samtidig som endringer i vegetasjon reflekterer endringer i klima. Halvørkenene finnes først og fremst rundt Kaspihavet. I Sibir er det en lignende rekkefølge på vegetasjonstyper, men taiga dominerer. Russland har verdens største skogreserver<ref name="loc" /> og disse er kjent som «''Europas lunger''».<ref name="guardianforest" /> Det er kun [[regnskogen i Amazonas]] som absorberer en større mengde [[karbondioksid]].

Dyrelivet i Russland er meget rikt, med 266 [[pattedyr]]arter og 780 [[fugl]]earter. I alt 415 dyrearter har blitt oppført i Russlands rødlistebok per 1997<ref>{{Cite web |author=Irina A. Merzliakova |url=http://enrin.grida.no/biodiv/biodiv/national/russia/state/00440.htm |title=The list of animals of Red Data Book of Russian Federation (1 November 1997) |publisher=Enrin.grida.no |date=1. november 1997 |accessdate=27. april 2010 |archive-date=2016-04-28 |archive-url=https://archive.today/20160428185844/http://enrin.grida.no/biodiv/biodiv/national/russia/state/00440.htm |url-status=yes }}</ref> og er nå vernet.

== Demografi ==

Russland har en befolkning på 142,9 millioner ([[Folketellingen i Russland 2010|Folketellingen i 2010]]). Folketallet var i 2008 på vei nedover, da landet har 12,1 fødsler og 14,7 dødsfall for hver 1000 innbyggere.<ref name="rosstat-fødsler" /> I sekstenårsperioden 1992–2008 falt folketallet i Russland totalt 12,3 millioner (ikke justert for migrasjon), og hovedårsaken til dette er lav fruktbarhet blant russiske kvinner{{Trenger referanse}}. En annen viktig faktor i nedgangen i folketallet er den høye mortaliteten, spesielt for menn. I 2006 var [[forventa levealder|forventet levealder]] for menn 60,4 år, mot 76,5 år i Vest-Europa.<ref name="UNDP-2008" /> Kun halvparten av russiske 16 år gamle gutter kan nå forvente å bli 60, og om trenden fortsetter kan folketallet i 2050 komme ned i 100 millioner.<ref name="A survey of Russia" /> I år 2000 var fødselsunderskuddet på 950.000 og ble i årene etter redusert, i 2010 og 2015 var det et lite fødselsoverskudd. Fra 1995 til 2008 falt folketallet i Russland med 5,6 millioner, noe som blant annet skyldes lave fødselstall og forhøyet dødelighet særlig blant menn. I løpet av 12 måneder fra oktober 2020 til september 2021 var den naturlige folkeveksten negativ med nær 1 million (minus 0,7 %). [[Koronaviruspandemien]] er en del av forklaringen ble mange døde i 2020 og 2021, anslagsvis 660.000 flere døde enn normalt fra våren 2020 til høsten 2021.<ref>Russisk tilbakegang. ''Dag og Tid'', 29. oktober 2021, s.10.</ref>

Hoveddelen av befolkningen bor i den europeiske delen av Russland, spesielt tett befolket er [[Moskva]]-området. Samtidig er store områder i blant annet [[Sibir]] mer eller mindre folketomme. Mens landet som helhet har en [[befolkningstetthet]] på åtte personer pr. kvadratkilometer har store deler av det rurale europeiske Russland en gjennomsnittlig befolkningstetthet på ca. 25 personer pr. kvadratkilometer. Mer enn {{Brøk|1|3}} av landet har imidlertid en befolkningstetthet på under én innbygger pr. kvadratkilometer.<ref name="encarta" />

=== Folkegrupper ===
[[Fil:Siberian Cossack 190x.jpg|miniatyr|Sibirsk [[Kosakker|kosakk]] fra tidlig 1900-tall. Denne folkegruppen har spilt en viktig rolle opp igjennom [[Russlands historie|russisk historie]], og er spesielt kjent for ferdigheter på hesteryggen og i krig.]]
Russland befolkes av et hundretall etniske grupper, og et titall nasjoner, men domineres av [[russere|etniske russere]]. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange [[urbefolkning]]sgrupper fra blant annet [[Uralfjellene|Ural]] og [[Sibir]].

I folketellingen i 2002 var 79,83 % av befolkningen registrert som etniske russere. De største minoritetsgruppene var [[tatarer]] (3,83 %), [[ukrainere]] (2,03 %), [[basjkirer]] (1,15 %) og [[tsjuvasjer]] (1,13 %).<ref name="NUPI-befolkning" />

Av spesiell interesse for nordmenn er gruppen kjent som [[kolanordmenn]]. Disse utvanådret fra Norge til det nordvestlige Russland på slutten av [[1800-tallet]], og kom i medias søkelys på slutten av [[1900-tallet]], da det ble reist krav om at de skulle få norsk [[statsborgerskap]].

=== Språk ===
{{Utdypende|Språk i Russland}}
Russland har et stort antall [[Etnisk gruppe|etniske grupper]], og det snakkes rundt 100 [[Naturlig språk|språk]] i landet.<ref name="ethnologue-RU" /> Det eneste offisielle statsspråket er [[russisk]], et [[Slaviske språk|slavisk språk]] som snakkes av rundt 116 millioner mennesker innenfor landets grenser (2002),<ref name="ethnologue-RUE" /> noe som utgjør omtrent 83 prosent av befolkningen. Mange delrepublikker har også gjort sine lokale språk medoffisielle. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. [[Borgerskap]]et i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk eller tysk.

Landets nest største språk er [[tatarisk]], med 5,4 millioner brukere hovedsakelig i [[Tatarstan]], etterfulgt av [[ukrainsk]], med 2,9 millioner brukere, [[tsjuvasjisk]] (1,8 millioner), [[basjkirsk]] (1,4 millioner) og [[belarusisk]] ({{formatnum:800000}}).<ref name="ethnologue-RUE" /><ref name="ethnologue-RUEA" /> Russlands minoritetsspråk representerer i hovedsak de [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]], [[Uralske språk|uralske]], [[tyrkiske språk|tyrkiske]], [[mongolske språk|mongolske]], [[tungusiske språk|tungusiske]], [[Kartvelske språk|kartvelske]], [[Pontiske språk|pontiske]] og [[Dagestanske språk|dagestanske]] [[språkfamilie]]ne, i tillegg til at det fins enkelte [[Paleosibirske språk|paleosibirske]] og andre språk.

Russisk skrives med [[kyrillisk alfabet|kyrilliske]] bokstaver, og [[det russiske alfabetet]] fikk sin nåværende form i 1918. Andre språk i Russland skrives også med det kyrilliske alfabetet, mens enkelte av dem bruker andre alfabeter.

=== Religion ===
[[Fil:Saint Basil's Cathedral - CIA.jpg|miniatyr|upright|[[Vasilijkatedralen]] i [[Moskva]]. [[Den russisk-ortodokse kirke]] er landets viktigste trossamfunn og har en spesiell plass i russisk offentlighet.]]
Russlands klart dominerende religion er [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] [[kristendom]]. Omtrent 100 millioner russere anser seg som russisk-ortodokse kristne, selv om majoriteten av disse ikke er regulære kirkegjengere.<ref name="Religious Freedom Report 2007" /> Den største minoritetsreligionen er [[islam]], med omtrent 23 millioner tilhengere.<ref name="Russian Muslims" /> Det finnes også flere mindre kristne trossamfunn i landet, slik som [[protestantisme|protestanter]], [[Den armenske apostoliske kirke|armensk-ortodokse]] og [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolske]]. Russland har også såkalte «[[De gammeltroende|gammeltroende]]», som betegner tilhørerne til flere konservative kirkesamfunn som brøt med [[Den russisk-ortodokse kirke]] på 1600-tallet.

Kristendommen kom til Russland på slutten av 900-tallet, da [[Vladimir I|Vladimir I Svjatoslavitsj]] kristnet [[Kyivriket]]. Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur.<ref name="Religious Freedom Report 2007" /> [[Den russisk-ortodokse kirke]]s overhode har siden 2009 vært [[Kirill|patriark Kirill]], tidligere KGB-agent.<ref>[https://www.euronews.com/2023/02/06/patriarch-kirill-worked-for-the-kgb-in-the-1970s-swiss-media-reports «Patriarch Kirill worked for the KGB in the 1970s, Swiss media reports»], Euronews, 2. juni 2023</ref>

Jehovas Vitner er definert som en "ekstremistorganisasjon" og er forbudt.<ref>[https://www.stefanus.no/aktuelt/jehovas-vitner-kastes-i-fengsel-og-deretter-ut-av-russland «Jehovas vitner kastes i fengsel og deretter ut av Russland»], Stefanusallianse, 12. desember 2023</ref>  

I 2016 fikk Russland en lov mot misjonering fra evangeliske kristne.<ref>[https://www.christianitytoday.com/news/2019/may/russian-evangelicals-anti-missionary-fined-yarovaya-law.html «Russian Evangelicals Penalized Most Under Anti-Evangelism Law»], Christianity Today, 7. mai 2019</ref> Loven gjelder religiøs aktivitet i private hjem, utendørs, og andre steder utenfor kirker.<ref>[https://snl.no/Religion_i_Russland «Religion i Russland»], Store Norske Leksikon</ref>

På russiskokkuperte [[Krym]] kan protestantiske kristne bli straffet for å avholde gudstjenester.<ref>[https://www.christianitytoday.com/news/2022/february/crimea-russia-protestant-christians-religious-freedom.html «Russia Keeps Punishing Evangelicals in Crimea»], Christianity Today, 23. februar 2022</ref>

[[Johannes Paul II | Pave Johannes Paul II]] ønsket å komme på besøk til Russland, men den russisk-ortodokse kirken motsatte seg dette.<ref>[https://web.archive.org/web/20060707171423/http://www.eni.ch/articles/display.shtml?06-0530 «Putin warns of 'clash of civilisations' at Moscow religious summit»], Ecumenical News International</ref>

Russlands president [[Vladimir Putin]] har understreket at ortodoksi står nærere Islam enn hva katolisisme gjør.<ref>[https://risu.ua/en/window-on-eurasia-putin-says-orthodoxy-closer-to-islam-than-catholicism-is_n43445 «Window on Eurasia: Putin Says Orthodoxy ‘Closer to Islam than Catholicism Is’»], Religious Information Service of Ukraine, 17. desember 2012</ref>

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Russlands historie}}

=== Opprinnelse, Kyivriket og invasjoner fra øst ===
Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annet [[Skytia|skytere]]. Senere slo [[Hellas|greske]] kolonister seg ned rundt [[Svartehavet]] og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. I folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader som [[Eurasiske avarer|avarene]] og [[hunerne]]. Noe senere dannet [[Khazarer|khazarene]] et rike i det nordlige [[Kaukasus]].

Fra 500-tallet kom [[slavere]] fra [[Sentral-Europa]], og i løpet av de neste par hundre årene ble de gradvis den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland. Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviske [[viking]]er vannveiene i det vestlige Russland og [[Ukraina]]. Datidens krøniker forteller at en [[Rurik]] skal ha blitt konge i [[Novgorod]] rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sørover til [[Kyiv]] og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene var [[Kyivriket]] dominerende i [[Øst-Europa]].

I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som [[Kiptsjaker|kiptsjakene]] og [[Petsjeneger|petsjenegene]]. Senere ble de tyrkiske rikene [[Mongolenes invasjon av Russland|invadert av mongolene]]. Mongolene dannet staten [[Den gylne horde]], som kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år.
{{Russlands historie}}

=== Storfyrstedømmet Moskva ===
[[Storfyrstedømmet Moskva]] var det mektigste av arvtagerne til Kyivriket. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler som [[Tver]] og [[Novgorod]] ble etter hvert annektert. Mongolene (eller [[tatarer|tatarene]] som de etter hvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, og [[Ivan III av Russland|Ivan III]] («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde Moskvas [[Kreml (Moskva)|Kreml]].

I 1547 ble [[Ivan IV av Russland|Ivan IV]] («den grusomme») kronet til [[Tsar]]. Ivan innførte en rekke reformer &ndash; med [[Opritsjnina]] som den mest radikale &ndash; og Storfyrstedømmet Moskva ble omdannet til det multietniske imperiet Russland. På 1600-tallet ekspanderte Russland østover og dannet kolonier i [[Sibir]] og ved [[Stillehavet]].

=== Tsar-Russland ===
{{Utdypende|Tsar-Russland|Det russiske keiserdømmet}}
Fra 1613 til 1917 ble Russland styrt av [[Romanov]]-dynastiet. Samfunnet var patriarkalsk og sterkt rangdelt, med liten grad av økonomisk frihet. Størstedelen av befolkningen var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, fulgte gårdsarbeiderne automatisk med som eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne ([[livegenskap]]et) ble avskaffet i 1861, men selv om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste var [[analfabeter]], og det var ofte problemer med å skaffe nok mat.

Russland fremsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i [[Europa]] og [[verden]]. Seieren over [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] og den påfølgende russiske okkupasjon av [[Paris]] var et høydepunkt for russisk stormakt. Russland ekspanderte på denne tiden også transkontinentalt med [[Det russisk-amerikanske kompani]], men Russlands feste på det [[Amerika|amerikanske kontinent]] endte da [[Alaska]] [[Alaskas historie#USA kjøper Alaska|ble solgt]] til [[USA]] i 1867.

Det vokste også frem betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter ([[narodnikene]]) og tidlige [[sosialisme|sosialistiske]] opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringen som startet med [[Peter I av Russland|Peter den store]] (1682–1725).

Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Nederlagene i [[den russisk-japanske krig]] i 1904 utløste et [[1905-revolusjonen|revolusjonsforsøk]] som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen på [[Ententemaktene|Ententens]] side mot [[Tyskland]] og [[sentralmaktene]] i [[den første verdenskrig]] viste hvor svakt samfunnet var. [[Februarrevolusjonen (Russland)|I februar 1917]] gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør, og Tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] ble tvunget til å abdisere. Dette forsterket motsetningene og oppløsningen av samfunnsmaskineriet. En midlertidig regjering ble innsatt i Petrograd (St. Petersburg), men denne maktet ikke å avslutte krigsdeltagelsen. Dette la grunnlaget for [[oktoberrevolusjonen]] samme år, der [[bolsjevik]]ene tok makten. Tsaren og hans familie ble holdt fanget av bolsjevikene, før de ble likvidert natt til 17. juli 1918 i [[Jekaterinburg]].

=== Sovjetunionen ===
{{Utdypende artikkel|Sovjetunionen}}
Gjennom andre trinn i [[Den russiske revolusjonen]] kom [[kommunisme|kommunistene]] under ledelse av [[Vladimir Lenin]] til makten 7. november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De sluttet øyeblikkelig fred med Tyskland i [[Freden i Brest-Litovsk|Brest-Litovsk]], en fred som innebar at store deler av det vestlige Russland midlertidig kom under tysk kontroll. Etter at kommunistene seiret i [[den russiske borgerkrigen]] fra 1918 til 1922, ble [[Sovjetunionen]] etablert. Etter revolusjonen erklærte [[Finland]] seg uavhengig og kontrollen over landet gikk tapt, sammen med [[randstatene]] [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]], som i 1918 også erklærte selvstendighet. 

En [[Den polsk-sovjetiske krig|krig med Polen]] i årene 1919 til 1921 ble avsluttet med [[Riga-freden]], og fastsatte landets nye grenser i vest. De delene av det gamle tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt med [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]] (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde {{Brøk|2|3}} av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.

I årene omkring 1930 klarte kommunistpartiets generalsekretær [[Josef Stalin]] i den interne maktkampen etter Lenins død (1924) å utmanøvrere mulige konkurrenter blant partifellene. En storstilt industrialisering gjennom femårsplanene forvandlet landet raskt til en industrimakt. Landbruksreformen (kollektivisering) ble gjennomført med tilbakeslag på grunn av tørke og organisatoriske feilgrep. Et system av tvangsarbeids- og fangeleirer ble i 1930 formalisert i [[Gulag]], som inntil Stalins død i 1953 hadde 14 millioner fanger i leirer og 4-5 millioner i kolonier.<ref>Robert Conquest in Victims of Stalinism: A Comment, ''Europe-Asia Studies'', årg. 49, nr. 7, 1997, s. 131: «We are all inclined to accept the Zemskov totals (even if not as complete) with their 14 million intake to Gulag 'camps' alone, to which must be added 4-5 million going to Gulag 'colonies', to say nothing of the 3.5 million already in, or sent to, 'labour settlements'. However taken, these are surely 'high' figures.»</ref> Under [[Moskvaprosessene]] i 1937–39 ble all opposisjon ryddet av veien, og Stalin etablerte et personlig [[diktatur]].

I august 1939 undertegnet Sovjetunionen og Tyskland en ikke-angrepspakt ([[Molotov–Ribbentrop-pakten]]) som også delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Etter at Tyskland angrep Polen i september 1939 gikk Sovjetunionen inn i østpolske områder med belarusisk og ukrainsk befolkning som ble gjenforenet med sovjetiske Belarus og Ukraina. Sovjetunionen angrep i slutten av november 1939 [[Finland]], som etter [[vinterkrigen]] måtte avstå territorium. I juni 1940 ble [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]] innlemmet i Sovjetunionen. [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] brøt i juni 1941 ikke-angrepspakten og [[Operasjon Barbarossa|gikk til angrep]] på Sovjetunionen. Kampene mot Tyskland under [[andre verdenskrig]] ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, med et samlet tap på [[Dødsfall under andre verdenskrig|nesten 27 millioner]] mennesker,<ref name="tapstall-ww2" group="n" /> men seieren over [[aksemaktene]] gjorde landet til en av verdens to [[supermakt]]er.

I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som [[den kalde krigen]]. Sovjetunionen var det førende land i [[østblokken]], militært gjennom [[Warszawapakten]], økonomisk gjennom [[COMECON]]. Forsøk på å bryte den sovjetiske dominans, som ved oppstandene i [[Folkeoppstanden 17. juni 1953|DDR i 1953]] og i [[Oppstanden i Ungarn|Ungarn i 1956]], og under [[Prahavåren|Prahavåren i Tsjekkoslovakia i 1968]], ble slått ned.

Det sovjetiske samfunnet var basert på [[planøkonomi]] og [[kommunisme]]. På [[1980-tallet]] begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder [[Mikhail Gorbatsjov]] store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent som ''[[perestrojka]]'' og ''[[glasnost]]''. Han fikk brakt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de [[kjernevåpen|kjernefysiske våpenlagrene]] og ved å trekke de sovjetiske troppene tilbake fra satellittstatene i [[Øst-Europa]]. Da landene i øst ett for ett vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for [[demokrati]] og [[markedsøkonomi]], unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.

I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykkete, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionen i oppløsning]].

=== Russland etter Sovjetunionens fall ===
[[Fil:Boris Yeltsin-1.jpg|miniatyr|upright|[[Boris Jeltsin]], Russlands første president etter unionsoppløsningen 25. desember 1991]]
Tiden etter unionsoppløsningen ble preget av brutal privatisering og økonomisk kaos. [[Bruttonasjonalprodukt]]et ble halvert i første halvdel av 1990-årene, mens korrupsjon og organisert kriminalitet ble åpenlys. I 1993 var Russland på randen av [[borgerkrig]] mellom tilhengere av president [[Boris Jeltsin]] på den ene sida og de mer autoritære grupperingene i parlamentet på den andre. Jeltsin vant maktkampen, men fikk en turbulent tid som president med blant annet en blodig krig mot opprørere i den autonome republikken [[Tsjetsjenia]]. Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999 og ble etterfulgt av [[Vladimir Putin]]. Putin ble våren 2000 valgt på et program for nedsettelse av skatter og avgifter og administrative forenklinger, og landet fikk et mer stabilt styre som sammenfalt med sterk økonomisk vekst. I takt med den økonomiske veksten økte kritikken fra [[USA]] og dets allierte, basert på påstander om bruk av udemokratiske midler. Putin ble i 2008 etterfulgt som president av [[Dmitrij Medvedev]], men overtok stillingen som [[Liste over Russlands statsministre|statsminister]] og beholdt den reelle politiske ledelsen. Etter [[Presidentvalget i Russland 2012|presidentvalget i 2012]] ble rollene reversert. Regjeringen har fortsatt politikken med styrking av sentralmakten i Moskva. Samtidig styrker den landets militære slagkraft og driver en mer offensiv utenrikspolitikk, som blant annet ga seg utslag i [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|krigen]] mot [[Georgia]] i 2008. Og okkupasjonen av Krimhalvøya i 2014 etter demonstranter tok kontrollen i Kyiv og president Viktor Janukovitsj ble styrtet.

====Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 og invasjonen av Ukraina 2022====
{{pågående hendelse}}
{{se også|Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022}}
{{se også|Russlands invasjon av Ukraina 2022}}
De ukrainske [[Donetsk oblast]] og [[Luhansk oblast]] har siden 2014 vært delvis kontrollert av pro-russiske separatister. [[Folkerepublikken Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk]] ble erklært i 2014. Utbryteren har vært støttet av Russland og kontakten med øvrige Ukraina er stengt av en frontlinje. Russiske myndigheter anså til februar 2022 disse to områdene som del av Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/17/what-is-the-background-to-the-separatists-attack-in-east-ukraine|tittel=What is the background to the separatist attack in east Ukraine?|besøksdato=2022-02-21|dato=2022-02-17|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> [[Kramatorsk]] har siden fungert som hovedstad for den delen av Donetsk oblast som er under kontroll av ukrainske sentralmyndigheter.<ref>https://www.politico.eu/article/life-in-ukraines-buffer-zone/</ref> Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i området siden 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/drommen-om-et-imperium-og-stormaktsspill-1.15864173|tittel=Drømmen om et imperium og stormaktsspill|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Russlands president, Vladimir Putin, kunngjorde 21. februar 2022 at Russland ville anerkjenne de to ukrainske utbryterområdene som uavhengige og ba om at Russlands parlament godkjente beslutningen. Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/anerkjenner-omrader-som-uavhengige/75437980|tittel=Anerkjenner områder som uavhengige|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=NTB {{!}}, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik|etternavn=Berg (Grafikk)|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/is-russia-invading-ukraine-what-next|tittel=Is Russia invading Ukraine and what will happen next?|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.}}</ref> Putin kunngjorde straks at Russland ville sende «fredsbevarende styrker» inn i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.}}</ref> Få timer senere ble russiske stridsvogner observert på vei inn i området.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-har-beordret-soldater-inn-i-ukraina-1.15863951|tittel=Putin har beordret soldater inn i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/22/russia-strongly-condemned-at-un-after-putin-orders-troops-into-eastern-ukraine|tittel=Russia strongly condemned at UN after Putin orders troops into eastern Ukraine|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Et flertall i [[FNs sikkerhetsråd]] inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-fordommer-russlands-anerkjennelse-av-opprorsrepublikker-1.15863763|tittel=Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-21|fornavn=Bjørn|etternavn=Myklebust|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14593767/|tittel=- Et alvorlig brudd på FN-pakten|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-22|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/22/china/china-ukraine-russia-reaction-united-nations-intl-hnk/index.html|tittel=As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Simone McCarthy|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke [[falsk flagg]] for å få påskudd til å invadere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Den internasjonale straffedomstolen]] har innledet etterforskning av mulige [[krigsforbrytelse]]r og [[forbrytelser mot menneskeheten]] som følge av den russiske invasjonen.<ref>{{Kilde www|url =https://www.nrk.no/nyheter/icc-apner-etterforskning-i-ukraina-1.15873700 |tittel =ICC åpner etterforskning i Ukraina |besøksdato = 2022-03-06 |utgiver =[[NRK]] |dato = }}</ref> [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] godkjente 3. mars 2022 planer for å dokumentere russiske krigsforbrytelser med tanke på straffeforfølgelse.<ref>{{Kilde www |url =https://www.state.gov/moscow-mechanism-invoked-by-45-osce-states-to-review-reported-abuses-by-russia/|tittel =Moscow Mechanism Invoked by 45 OSCE States To Review Reported Abuses by Russia|besøksdato = 2022-03-06 |verk =state.gov |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url =https://foreignpolicy.com/2022/03/06/putin-invasion-russia-war-crimes-investigation-ukraine-osce/?tpcc=recirc_latest062921|tittel =Russia’s Ukraine Invasion Devolving Into ‘Strategic Catastrophe’ for Putin: U.S. Envoy|besøksdato = 2022-03-06 |verk =Foreign Policy |dato = }}</ref>

== Politikk og administrasjon i Russland ==
Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for seksårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Russlands nåværende (2012) president er [[Vladimir Putin]].

Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Siden 2020 er [[Mikhail Misjustin]] statsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://finansavisen.no/nyheter/utenriks/2020/01/15/7489057/vladimir-putin-utnevner-skattedirektor-til-ny-statsminister|tittel=Vladimir Putin utnevner skattedirektør til ny statsminister|besøksdato=2022-03-13|dato=2020-01-15|etternavn=NTB|språk=no|verk=finansavisen.no}}</ref>

Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter [[Statsdumaen]], mens overhuset heter [[Det russiske føderasjonsrådet|Føderasjonsrådet]]. Hvert [[Russlands føderasjonssubjekter|føderasjonssubjekt]] sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. [[Boris Gryzlov]] har vært president for Statsdumaen siden 2003.

=== Politiske partier ===
{{Utdypende|Liste over politiske partier i Russland}}
Russlands største og dominerende politiske parti er [[Forent Russland]]. Tidligere president og statsminister [[Dmitrij Medvedev]] er partileder, og president [[Vladimir Putin]] er også medlem av partiet. Partiet fikk i dumavalget 2007 [[rent flertall]] med 64,30 % av de avgitte stemmene. Partiet, som regnes for å tilhøre [[sentrum (politikk)|sentrum]] eller [[sentrum-høyre]] i det russiske politiske landskapet, regner seg som [[konservatisme|konservativt]], men er hovedsakelig [[pragmatisme|pragmatisk]] og retter seg mest mot ikke-ideologiske velgere. Det største opposisjonspartiet er [[Den russiske føderasjons kommunistparti]], ledet av [[Gennadij Ziuganov]]. Dette partiet regnes som etterfølgeren til [[Sovjetunionens kommunistiske parti]], og har et positivt syn på [[Sovjetunionen]].

Det [[høyrepopulisme|høyrepopulistiske]] [[Russlands liberaldemokratiske parti]], ledet av [[Vladimir Zjirinovskij]], er landets tredje største. Russlands fjerde største parti er [[Rettferdig Russland]], et [[sosialdemokrati]]sk parti som dannet i 2007, som regnes som et Putin-vennlig, venstreorientert parti, men som har tatt en mer opposisjonell posisjon etter hvert.

Med en relativt høy [[sperregrense]] på 7 prosent er det kun de fire nevnte partiene som er representert i Dumaen. Av de mindre politiske partiene er det liberale [[Jabloko]] det mest kjente. Det ble også meldt om [[valgfusk]] til fordel for Forent Russland ved valgene som foregikk i 2011 og 2012.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Russlands føderasjonssubjekter}}
[[Fil:Federal subjects of Russia (by type).svg|miniatyr|600px|Oversiktskart over [[Russlands føderasjonssubjekter]]:
{{Legend|#73EB00|[[Russlands republikker|Republikker]]}}
{{Legend|#CEC784|[[Russlands oblaster|Oblaster]]}}
{{Legend|#EEEBA8|[[Russlands krajer|Krajer]]}}
{{Legend|#9CA6FF|[[Den jødiske autonome oblast|Autonom oblast]]}}
{{Legend|#FFCB31|Okruger}}
{{Legend|#FF0084|Føderale byer}}]]

Russland har i alt 83 [[Russlands føderasjonssubjekter|føderasjonssubjekter]] som hver har to delegater i forbundsrådet i [[Det russiske føderasjonsrådet]], som er [[overhuset]] i [[Russlands føderale forsamling|den russiske nasjonalforsamlingen]]. De 83 områdene deles inn i seks forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre:

* 21 [[Russlands republikker|republikker]] har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag. Republikkene har også rett til å ha et eget offisielt språk ved siden av russisk.
* 4 selvstyrte distrikter (''okruger'') har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en betydelig ikke-russisk etnisk minoritet.
* 2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg, disse er ikke underlagt noe oblast.
* 46 [[Russlands oblaster|provinser]] (''oblaster'') som omtrent tilsvarer norske [[Fylke (Norge)|fylker]].
* 9 [[Russlands krajer|territorier]] (''krajer'', «land») kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede. Forfatningsmessig sett er det ingen forskjell meller oblaster og krajer, og det er kun historiske årsaker til at det eksisterer to betegnelser.
* 1 autonom oblast: [[Den jødiske autonome oblast]].

Det er opp til de enkelte føderasjonssubjekter å bestemme hvordan de deles inn administrativt på lavere nivåer. Den vanligste administrative enheten på lavere nivå er ''[[rajon]]'', som omtrent tilsvarer kommuner i Norge. Under dette igjen finnes det mange steder såkalte ''[[selsovjet]]er'', spesielt i rurale områder.

Hvert føderasjonssubjekt tilhører ett føderalt distrikt. Det er totalt syv føderale distrikter, der Russlands president utpeker den øverste administrative lederen. Hovedoppgaven til de føderale distriktene er å holde overoppsyn med at føderasjonssubjektene implementerer direktiver og innpasser endringer i føderasjonens sentrale lovverk inn i sine lokale lovverk. Russland deles også inn i 12 økonomiske regioner. Dette er en arv fra den sentralstyrte planøkonomien i sovjettiden, og regionene er ment å lette økonomisk samhandling og planlegging på makronivå.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:MoscowParade2009 9.jpg|miniatyr|Russiske tropper paraderer under en 9.&nbsp;mai-feiring. Den såkalte [[Seiersdagen]], som minnes avslutningen av [[andre verdenskrig]], benyttes til store militærparader i Russland]]
[[Russlands væpnede styrker]] har de tre hovedgrenene [[Den russiske hæren|Hæren]], [[Russlands marine|Marinen]] og [[Russlands luftforsvar|Luftforsvaret]]. I tillegg kommer [[Russlands strategiske rakettstyrker|de strategiske rakettstyrkene]], [[Russlands militære romstyrker]] og [[VDV|Russlands luftlandestyrker]], som har en uavhengig stilling og ikke er underlagt noen av de tre forsvarsgrenene. Forsvaret er organisert under [[Forsvarsdepartementet (Russland)|Forsvarsdepartementet]], med Russlands president som øverstkommanderende. Russland har [[verneplikt]], der menn har plikttjeneste i ett år og kalles inn i løpet av alderen 18 til 27 år. De årlige forsvarsutgiftene utgjør 3,9 % av [[BNP]].<ref name="CIA World Factbook" /> Det er stadig synkende mannskapstall i det russiske forsvaret; mens forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann gikk tallet ned til 1,2 millioner i 1999 og til {{Formatnum:850000}} i 2003.<ref name="menon" />

Sovjetunionen var en av grunnleggerne av [[FN]], og etter 1991 overtok Russland Sovjetunionens faste plass i [[FNs sikkerhetsråd]]. Russland er også medlem av [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS), [[Det nordatlantiske samarbeidsrådet]] og [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE). Russland har også undertegnet en avtale med nabolandet [[Belarus]] som i prinsippet oppretter [[Unionsstaten Russland og Belarus]], men denne avtalen har i liten grad blitt implementert.

[[Russlands sikkerhetsråd]] et grunnlovsfestet organ som rapporterer til [[Russlands president]], og gir råd til presidenten om rikets sikkerhet og spørsmål av strategisk interesse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.scrf.gov.ru/council/composition/|tittel=Совет Безопасности Российской Федерации|besøksdato=2022-03-20|verk=www.scrf.gov.ru}}</ref>

Russland har fortsatt stor politisk innflytelse på noen av de andre tidligere sovjetrepublikkene, og har militærbaser i flere av dem. [[Svartehavsflåten]]s base i [[Sevastopol]] på [[Krim]] var lenge et stridstema i forholdet til [[Ukraina]]. I 2010 kom de to landene til enighet om at basen kunne fortsette i minst 25 år til i bytte mot subsidiert russisk gass.<ref name="russisk gass" /> I februar 2014 tok demonstranter kontrollen i Kyiv, president Viktor Janukovitsj flyktet og ble deretter avsatt av det ukrainske parlamentet. Kort tid etter okkuperte russiske soldater Krim-halvøya samtidig som Russland sørget for å kuppe det lokale parlamentet<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Stemmefusk-sikret-prorussisk-flertall-i-Krims-parlament-7496059.html Stemmefusk sikret prorussisk flertall i Krims parlament], [[Aftenposten]] (3. februar 2013)</ref>. 21. februar 2014 stemte alle de 155 medlemmene i Føderasjonsrådet for, da overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen ratifiserte annekteringen av Krim etter at et angivelig stort flertall av innbyggerne på halvøya hadde stemt for å bli en del av Den russiske føderasjon i en omstridt<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-26514797 Crimea referendum: What does the ballot paper say?], [[BBC News]] (10. mars 2014]</ref> folkeavstemning. President Vladimir Putin signerte traktaten ved en seremoni senere samme dag. Som en følge av dette terminerte Russland leieavtalen av flåtebasen i Sevastopol med øyeblikkelig virkning, hvilket inntil da hadde innebåret at Ukraina skulle få kjøpe subsidiert gass av Russland som motytelse.{{tr}}

De tidligere sovjetrepublikkene betraktes ofte som Russlands «bakgård», og Russland har vært involvert i flere militære konflikter i dem &ndash; senest i [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|krigen mot Georgia]] i 2008. Russland er et av få land som anerkjenner utbryterrepublikkene [[Abkhasia]] og [[Sør-Ossetia]]. 

Etter den kalde krigen var over, - og både [[Sovjetunionen]], – og [[Warszawapakten]] gikk i oppløsning i 1991, – dannet Russland, – sammen med Belarus, Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, – og Usbekistan, – forsvarsaliansen – [[Den kollektive sikkerhetspakten]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Russisk general leder styrkene i Kasakhstan: Var med på Krim og i Syria|avis=VG nett|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/7dQkv8/russisk-general-leder-styrkene-i-kasakhstan-var-med-paa-krim-og-i-syria|dato=13.01.2022}}</ref>

=== Rettsvesen og menneskerettigheter ===
[[Fil:Evstafiev-chechnya-women-pray.jpg|miniatyr|Flere internasjonale organisasjoner er kritiske til russisk voldsbruk i [[Tsjetsjenia]] og andre steder i [[Nord-Kaukasus]]. Bildet viser tsjetsjenske sivile under [[den første tsjetsjenske krig]].]]

Den russiske [[høyesterett]]en er delt i tre: 
* [[Den russiske føderasjons høyesterett]] er øverste domstol i straffesaker og i sivile saker
* [[Den russiske føderasjons forfatningsdomstol]] har ansvaret for å etterse at lover og presidentdekreter er i overensstemmelse med den russiske grunnloven
* [[Den russiske føderasjons øverste voldgiftsrett]] er øverste domstol for [[voldgift]]

Det russiske rettsvesenet har i liten grad forandret seg siden sovjettiden, og innblanding i rettssaker fra statlige institusjoner er et problem. Domstolene er ofte lydige overfor den utøvende makt, samtidig som landets sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheter og politi er svært politisert. Dette har ført til internasjonal kritikk mot at det russiske politiske lederskapet har benyttet domstolene til å bli kvitt brysomme konkurrenter, som blant annet i dommen mot forretningsmannen [[Mikhail Khodorkovskij]] i 2005.<ref name="rettsvesen" />

[[Amnesty International]] ser en rekke trusler mot grunnleggende menneskerettigheter i Russland. Amnesty kritiserer blant annet russiske myndigheter for manglende [[ytringsfrihet]], [[forsamlingsfrihet]] og [[organisasjonsfrihet]], og er også kritiske til voldsbruken fra russiske myndigheter i forbindelse med konfliktene i [[Tsjetsjenia]] og andre steder i [[Nord-Kaukasus]].<ref name="Amnesty" />

I [[Demokrati-indeksen]] i 2011 het det at Russland har vært i en «langvarig prosess av tilbakefall som har kulminert med at landet har tatt skrittet fra et [[hybridregime]] til et [[autoritær]]t regime».<ref>[[Democracy Index]] 2011, http://www.sida.se/Global/About%20Sida/Så%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf {{Wayback|url=http://www.sida.se/Global/About%20Sida/S%C3%A5%20arbetar%20vi/EIU_Democracy_Index_Dec2011.pdf |date=20120617042553 }}</ref>

=== Statens inntekter og utgifter ===
Den russiske staten hadde i 2008 totale inntekter på {{Formatnum:16003}} milliarder [[russisk rubel|rubler]] (omtrent 3 billioner norske kroner, ikke justert for [[kjøpekraftsparitet]]), noe som utgjorde 38,4 % av [[BNP]]. Den største inntektskilden i statsbudsjettet er hva Russlands statistiske sentralbyrå omtaler som «eksterne økonomiske aktiviteter» ({{Formatnum:3585}} milliarder rubler), deretter følger skatter fra bedrifter ({{Formatnum:2513}} milliarder rubler) og [[inntektsskatt]] ({{Formatnum:1666}} milliarder rubler). [[Merverdiavgift]] og ulike importavgifter utgjorde henholdsvis {{Formatnum:999}} og {{Formatnum:1134}} milliarder rubler.<ref name="budget" />

Til samme tid hadde den russiske staten totale kostnader på {{Formatnum:13989}} milliarder rubler. Av disse gikk {{Formatnum:2253}} milliarder rubler til ulike subsidier og investeringer, {{Formatnum:1665}} milliarder rubler til utdanningssektoren, {{Formatnum:1548}} milliarder rubler til helsevesenet, {{Formatnum:3608}} milliarder rubler til trygder, pensjoner og andre stønader, {{Formatnum:1044}} milliarder rubler til forsvaret, {{Formatnum:1092}} milliarder rubler til politi og sikkerhetstjeneste og {{Formatnum:189}} milliarder rubler til å betale offentlig gjeld.<ref name="budget" /><ref name="budget-SOCIO-CULTURAL" />

=== Flagg, symboler og ordener ===
[[Fil:Inauguration of Dmitry Medvedev, 7 May 2008-7.jpg|miniatyr|President [[Dmitrij Medvedev]] med [[Russlands flagg|det russiske flagget]] i bakgrunnen. Talerstolen prydes av [[Russlands riksvåpen]]]]
[[Russlands flagg]] ble først tatt i bruk i handels- og orlogsflåten fra slutten av 1600-tallet, og er en [[trikolor]] med tre horisontale flåter i hvitt, rødt og blått. Flagget ble imidlertid ikke offisielt [[nasjonalflagg]] før i 1896, tidligere ble [[Romanov]]-flagget brukt i offisielle sammenhenger. Etter [[oktoberrevolusjonen]] ble trikoloren erstattet med [[Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg]], før det opprinnelige flagget igjen ble tatt i bruk i 1991. Flaggdesignet gjennomgikk mindre endringer i 1993.

[[Russlands riksvåpen]] viser en [[dobbeltørn]], som på brystet har et skjold med [[Georg ridderen|St. Georg]] i kamp med [[drage]]n. Dobbeltørnen har vært et russisk statssymbol siden [[Ivan III av Russland|Ivan III]] på 1400-tallet, mens ryttermotivet skriver seg fra [[Storfyrstedømmet Moskva]] og finnes også i [[Moskvas byvåpen]]. Riksvåpenet ble tatt i bruk fra 1993.

De russiske [[Orden (utmerkelse)|statsordenene]] har to distinkte opprinnelser. Noen har sin opprinnelse i [[Det russiske keiserriket]], og ble nyinnstiftet etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet. Mange ordener er også lett modifiserte versjoner av tidligere sovjetiske ordener. I førstnevnte kategori kan nevnes [[Andreasordenen]] og [[Sankt Georgsordenen]], mens [[Helt av Den russiske føderasjon]] (etter modell av [[Helt av Sovjetunionen]]) er et eksempel på sistnevnte. I en mellomstilling kommer [[Aleksander Nevskij-ordenen]], som opprinnelig kom i keisertiden, ble gjeninnført i 1942 under [[andre verdenskrig]], og videreført i Den russiske føderasjon etter Sovjetunionens fall.

=== Statistikkorganer ===
Det russiske statistiske sentralbyrået kalles [[Rosstat]] og har siden 1998 blitt ledet av [[Vladimir Sokolin]]. Rosstats hovedmålsetting er å stå til tjeneste for offentlige aktører på alle nivåer, media, forskningsmiljøer, næringslivet, internasjonale organisasjoner og allmennheten. Rosstat har omtrent {{Formatnum:30000}} ansatte, og er delt inn i 89 regionale kontorer og omtrent {{Formatnum:2200}} lokalkontorer.<ref name="Rosstat-om" />

Organisert statistikkinnsamling i offentlig regi i Russland begynte i 1802. I 1811 ble en egen statistikkavdeling opprettet under Politidepartementet, og alle keiserrikets provinser fikk rapporteringsplikt til dette. Etter etableringen av [[Sovjetunionen]] ble de statlige statistikkorganene kraftig rustet opp, da tilgang på gode data var en forutsetning for en fungerende [[planøkonomi]]. Siden 1932 har Moskvas statsuniversitet for økonomi, statistikk og informatikk stått for utdanningen av kandidater til det sovjetiske og senere russiske statistiske sentralbyrået.<ref name="Rosstat-historie" />

=== Forholdet til Norge ===
[[Fil:Medvedev in Norway (img17).jpeg|miniatyr|upright|Norges statsminister [[Jens Stoltenberg]] i samtale med Russlands president [[Dmitrij Medvedev]], 2010.{{Byline|kremlin.ru}}]]
Under [[den kalde krigen]] dominerte den militære trusselen fra [[Sovjetunionen]] norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Trusselbildet omfattet både det sterke russiske militære nærværet i grenseområdene mot Norge og det kjernefysiske kappløpet. For Norge ble [[NATO]]-medlemskapet ansett som den viktige avskrekkingsfaktor, men samtidig ønsket norske myndigheter også å berolige Sovjetunionen, blant annet gjennom selvpålagte restriksjoner. Avslutningen av den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen opphevet trusselen om invasjon, blant annet på grunn av nedrustningsavtaler og indre kaos i Russland. Likevel har russerne beholdt en betydelig militær kapasitet i nordområdene, noe som utgjør en potensiell sikkerhetspolitisk utfordring for Norge også etter den kalde krigen.<ref name="Myrstuen" />

==== Grenseoppganger og økonomiske soner ====
Et sensitivt spørsmål er avgrensingen av kontinentalsokler og økonomiske soner i [[Barentshavet]]. Grensen mellom Norge og Sovjetunionen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord ble avklart i 1957. Etter mer enn tretti års forhandling, kom Norge og Russland til prinsipiell enighet i [[2010]] om en delelinje omtrent midt mellom Midtlinjen (Norges posisjon) og sektorlinjen (Russlands posisjon). Avtalen om delelinjen ble undertegnet i [[Murmansk]] 15. september 2010.<ref name="delelinje" /> Et relatert spørsmål har vært [[Svalbard]]s posisjon, der Sovjetunionen og senere Russland lenge har hatt et nærvær og har ønsket samstyre og krav om særlig medbestemmelse. Russland har ikke alltid respektert Norges krav om retten til å regulere virksomheten i den såkalte [[Fiskevernsonen ved Svalbard]], der blant annet den norske arrestasjonen av tråleren «''Tsjernigov''» for ulovlig fiske i 2001 førte til kraftige diplomatiske reaksjoner fra russerne.<ref name="Myrstuen" /> President Medvedev har alt i alt tatt flere initiativ til bedrede relasjoner, og i 2009-10 ble både delelinjeproblemet og den svært vanskelige saken mellom Telenor og [[Altimo]] løst, sistnevnte i motsetning til svenske [[TeliaSonera]]s fortsatte strid med Altimo om kontrollen over selskapet [[MegaFon]]. [[Statoil]], som investerer store summer i [[Sjtokmanfeltet]], vil også ha interesse av gode relasjoner mellom landene. Russland er også (sammen med [[Frankrike]]) det største eksportmarkedet for norsk fisk og sjømat, og i 2009 solgte Norge fisk til det russiske markedet til en verdi av 4,6 milliarder kroner.<ref name="fisk" />

==== Miljøutfordringer ====
De store russiske miljøutfordringene på [[Kolahalvøya]] har vært et viktig samarbeidsområde mellom Russland og Norge helt siden 1980-tallet. I 1988 undertegnet de to landene en miljøavtale og opprettet en blandet miljøkommisjon som det sentrale organet for utvikling av miljøsamarbeidet, og i 1992 kom en ny og reforhandlet avtale på plass. En av de viktigste sakene i dette miljøvernsamarbeidet er utslippene fra [[Petsjenganikel]]-kombinatet i grensebyen [[Nikel]]. Et annet hovedelement i det norsk-russiske samarbeidet i nord er tiltak mot spredning av radioaktiv forurensning, og av en samlet norsk innsats på omkring tre milliarder kroner til prosjektsamarbeid med Russland i perioden 1993-2007 har ulike bilaterale og multilaterale atomprosjekter stått for en tredel.<ref name="miljøvernsamarbeidet" />

==== Diplomati ====
[[Russlands ambassade i Oslo|Russlands ambassade]] i [[Oslo]] ligger i Drammensveien 74 på [[Skarpsno]], og Russlands ambassadør heter Teimuraz Otarovitsj Ramisjvili. Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble plassen foran ambassaden døpt til [[Ukrainas plass (Oslo) | Ukrainas plass]]. [[Norges ambassade i Moskva|Norges ambassade]] i [[Moskva]] ligger i Ulitsa Povarskaja 7 sentralt i byen, og Leidulv Namtvedt er ambassadør. Norge har også [[generalkonsulat]]er i [[Murmansk]] og i [[St. Petersburg]].

==== Norge erklært et uvennlig land ====
Under Russlands invasjon av Ukraina hjalp Norge ukrainske flyktninger, leverte humanitær hjelp til Ukraina og hjalp Ukrainas forsvar med opplæring og våpen. I august 2023 meldte nyhetsbyrået [[Interfax]] at Norge var erklært som et «uvennlig land», og viste til en uttalelse på den russiske regjeringens nettside.<ref>[https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=141939 «Norge lagt på listen over «uvennlige land»»], Dagbladet, 3. august 2023</ref> I praksis vil listen begrense Norges adgang til å ansette personell ved landets ambassader og konsulater i Russland, ifølge [[RIA Novosti]]. 

Utenriksminister [[Anniken Huitfeldt]] uttalte at det ikke kom seg en overraskelse, og presiserte følgende:<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/norge-erklaert-som-_uvennlig-land_-av-russland_-_-overraskende-at-det-ikke-har-skjedd-for-1.16503526|tittel=Norge erklært som «uvennlig land» av Russland: – Overraskende at det ikke har skjedd før|besøksdato=2023-08-10|dato=2023-08-03|fornavn=Aida|etternavn=Khorami|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

{{Sitat|Det er ikke grunnlag for å hevde at Norge opptrer uvennlig overfor Russland. Dagens situasjon skyldes Russlands krig mot Ukraina. Russland kan selve velge å avslutte krigen.}}

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:Petroleum regions - Russia map-fr.svg|miniatyr|300px|[[Petroleum]] er den viktigste russiske naturressursen. Kartet viser de viktigste regionene for produksjon av [[råolje]] (grønt) og [[naturgass]] (rødt).]]
[[Sovjetunionen]] hadde en [[planøkonomi]] hvor flertallet av økonomisk aktivitet var statskontrollert, og etter unionens fall i 1991 har Russland slitt med overgangen fra en kommandobasert [[planøkonomi]] til en moderne [[markedsøkonomi]]. Den såkalte [[sjokkterapi]]en under [[Boris Jeltsin]]s første år ved makten kastet landet i et økonomisk kaos, med [[hyperinflasjon]], [[arbeidsledighet|massearbeidsløshet]] og en økende [[korrupsjon]] og [[organisert kriminalitet]]. [[Asiakrisen]] i 1997 fikk også store følger for Russland, og fallet i internasjonale råvarepriser førte til økonomisk krise i landet i 1998. Dette gjorde blant annet at Russland måtte gi opp å betjene den store [[utenlandsgjeld]]en. En annen effekt var at industriproduksjonen, og dermed utslippene av klimagasser, falt sterkt.

Etter 1998 opplevde Russland en stabil vekst. [[Inflasjon]]en nådde et håndterbart nivå, samtidig som gode råvarepriser på verdensmarkedet kom den russiske økonomien til gode. Etter den økonomiske oppgangen erklærte [[Verdensbanken]] at Russland hadde fått en «enestående makroøkonomisk stabilitet».<ref name="verdensbanken" /> Likevel rammet [[Finanskrisen fra 2008]] landet hardt, da utenlandsk kapital har forlatt landet og oljeprisen har blitt mer enn halvert.<ref name="carnegieendowment" />

[[Russlands sentralbank]] ble opprettet i 1991 etter at den sovjetiske sentralbanken ble oppløst, og ledes av sentralbanksjef [[Elvira Nabiullina]]. Russlands valuta er [[Russisk rubel|rubel]] ([[valutakode]]: RUB). Høsten 2014 har én rubel vært verdt ca. 15-17 norske øre, men var nede i 10-11 øre i midten av desember.<ref>[http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/RUB/ Norges Bank - ''Valutakurs for russiske rubler (RUB)''] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/Statistikk/Valutakurser/valuta/RUB/ |date=20141223110106 }}, besøkt 23. desember 2014.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15211.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12217.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09246.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd rubler
|  26.880
| 
|  38,807
| 
| 62.176
| 
| '' 74.045 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/RU?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 989,9
| 
|  1,222,6
| 
|  2.016,1
| 
| '' 1.337,0   ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/RU?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 6.920,2
| 
| 8.562,8
|
| 14.078,8
|
|  ''  11.000,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/RU?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 8,2
| 
| -7,8
| 
| 3,4
|
| ''  -3,4 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 9,7
|
| 11,7
|
| 5,1
| 
| '' 15,6  ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
|  ''18,0''
|  
| ''35,0''
|
|  
|
| ''   ''
|
|  IMF
|-
| Investering  <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/1W-RU?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  209,6
| 21,2
| 231,4
| 18,9
| 493,6
| 24,5
|
| '' 19,5''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/RU?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  7,1
|  
|  8,3
|
|  5,5
|
|  '' 6,5 ''
|  
|  IMF, verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/RU?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 333,2
| 33,7
| 342,9
|  27,9
| 589,8
| 29,6
| ''  ''
|  ''  ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/RU?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.GNFS.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 209,5
|  21,0
| 247,3
| 20,5
|  444,7
|  22,3
|  ''  ''
|  ''  ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/RU?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 126,0
|  12,7
| 91,0
|  7,4
| 148,0
|  7,3
| '' 108,2 ''
| '' 8,0 ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/RU?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/RU?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  92,3
|  9,3
| 50,4
| 4,1
| 71,3
|  3,5
|  '' 60,8 ''
|  '' 4,5 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 9,1
| 
| -5,7
|  
|  1,0
| ''  ''
| '' -3,8 '' 
|  IMF
|}

=== Industri, naturressurser og energi ===
[[Fil:Moscow TETs-21 cooling towers.jpg|miniatyr|Gasskraftverket [[TETs-21]] i [[Moskva]]. Energisektoren, spesielt [[petroleum]], er svært viktig for russisk økonomi.]]

Industrien omfatter produksjon av [[stål]], [[tekstil]]er, [[Maskin|landbruksmaskiner]] og [[næringsmiddelindustri]]. De fleste industrivarene lages i og omkring byene, hvor de desidert tyngste industriområdene er [[Moskva]]-regionen, [[Uralfjellene]] og enkelte industrisentra i det vestlige [[Sibir]]. De største oljeselskapene er [[Gazprom]] (inklusive [[Rosneft]]), [[Lukoil]], og [[TNK-BP]] som er resultatet av en fusjon av BP Russland og oljevirksomheten til [[Alfagruppen]]. Mye av industrien har vært gjennom tøff omstilling og slitt økonomisk, eksempelvis våpen- og bilindustrien. Av de avanserte industrigrenene fra Sovjet-perioden har [[romfart]] hevdet seg med viktige inntekter fra oppskyting av [[Kunstig satellitt|satellitter]], som russiske selskaper foretar fra [[Bajkonur]]-basen i nabolandet [[Kasakhstan]]. Russland har derimot i liten grad hevdet seg internasjonalt innen slike «nye næringer» som [[informasjonsteknologi]] og [[bioteknologi]].

Landet har rike [[mineral]]forekomster, spesielt i [[Sibir]]. Det finnes naturressurser som [[råolje]], [[kull]], [[naturgass]], [[sink]], [[jernmalm]], [[bauksitt]], [[kobber]], [[bly]], [[gull]] og andre edle metaller. Russland har verdens  største naturgass-reserver og verdens nest største kull-reserver. Produksjonen av [[energi]] skjer først og fremst med [[vannkraft]], [[oljekraftverk|oljekraft]] og [[kullkraftverk|kullkraft]], mens [[atomkraftverk|kjerneenergien]] er relativt sett mindre viktig. I nyere tid er det også bygget ut noe [[gasskraftverk|gasskraft]], men fortsatt blir det meste av gassen enten brent  direkte i husholdninger og industri, eller eksportert til Europa. Alternative energiformer som vind, sol, geovarme og [[havenergi]] er nesten helt uutnyttet.

=== Landbruk og fiske ===
Landbruk står for omtrent 5 % av landets [[bruttonasjonalprodukt]]. [[Hvete]] er landets viktigste jordbruksprodukt. Det dyrkes også en del [[Bygg (korn)|bygg]], [[sukkerrør]] og [[potet]]er. Mindre enn 10 % av Russland er dyrket opp til åkerjord og omtrent halvparten av kornet som trengs blir importert.

I Russland og særlig i Sibir finnes det gigantiske [[skog]]er. I senere tid har det blitt hogd store mengder skog som har blitt solgt som [[tømmer]]. [[World Wide Fund for Nature]] mener at nesten halvparten av tømmeret har blitt hogd uten tillatelse. Inntektene fra tømmereksporten har økt fra 1,65 milliarder [[dollar]] i 1994 til 3,5 milliarder dollar i 2003. Dermed har de blitt mer enn doblet på 9 år.

[[Fiske]]fangsten var på omtrent 3 millioner tonn i 2002. Fiskerinæringen ble privatisert i 1990 og etter dette har eksporten gått kraftig ned. En av grunnene er at fisken ble for dyr, og folk foretrakk å kjøpe [[fisk]] fra andre land som for eksempel [[Norge]].

=== Turisme ===
[[Fil:Kostroma-resurrection.jpg|miniatyr|Oppstandelseskirken i [[Kostroma]]. Kostroma er en del av området som kalles «[[Den gyldne ring i Russland|Den gyldne ring]]».]]
Russland satser tungt på turisme, og i 2007 besøkte nesten 19 millioner turister landet. Hovedstaden [[Moskva]] er motoren i turistnæringen, og byen hadde over fire millioner gjester i løpet av 2007. Dette tallet har økt med 10-15 prosent årlig siden årtusenskiftet.<ref name="aftenposten-turisme" />

Det er flere klassiske turist-ruter i Russland. Førstegangsreisende velger typisk å ta en runde med (tidligere og nåværende) russiske hovedsteder, og besøker enten en eller flere av [[St. Petersburg]], [[Nizjnij Novgorod]], Moskva, [[Vladimir (by)|Vladimir]] og [[Suzdal]]. De tre sistnevnte er også en del av «[[Den gyldne ring i Russland|Den gyldne ring]]», en samling historiske byer med en spesielt rik arkitektonisk og kulturell arv. Et annet populært alternativ er å dra på elvecruise ned [[Volga]], der man fra Moskva kan dra via [[Nizjnij Novgorod]], [[tatarene|tatar]]-hovedstaden [[Kazan]] og [[Volgograd]] (kjent fra [[slaget om Stalingrad]]) ned til [[Astrakhan]] og [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]]. Russland har også en av verdens mest klassiske togreiser med [[Den transsibirske jernbane]], der man i løpet av ni døgn reiser fra Moskva i vest via byer som [[Jekaterinburg]], [[Krasnojarsk]], [[Irkutsk]] (like ved [[Bajkalsjøen]]), [[Ulan-Ude]] og [[Khabarovsk]] til endestasjonen [[Vladivostok]] ved [[Stillehavet]].<ref name="lonely_planet-turisme" />

Russland har [[visum]]-plikt for turister fra de fleste land (inkludert Norge), noe som kan gjøre en Russlandstur til en byråkratisk affære. Visum må ordnes flere uker i forveien, og koster fra [[norsk krone|NOK]] 315. Det er også nødvendig å forhåndsbetale hotell for hele reisens varighet, eller eventuelt å reise i regi av et statsautorisert russisk reisebyrå.<ref name="visum" />

=== Samferdsel og telekommunikasjoner ===
{{Se også|Jernbane i Russland}}

Russland har det nest største jernbanenettverket i verden etter USA, med en samlet lengde på {{formatnum:85500}}&nbsp;km. Så å si all skinnegang er bredsporet ({{formatnum:1520}}&nbsp;mm), og store deler av jernbaneinfrastrukturen er arvet fra Sovjetunionen. Jernbanen driftes av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet ''Rossijskije zjeleznye dorogi'' (RŽD), som med sine 1,2 millioner ansatte er blant de største jernbaneselskapene i verden. De første skinnene ble anlagt allerede på 1830-tallet, men det var først i sovjettiden at utbyggingen av jernbane skjøt fart.

Det er bygd ut noe [[bredbånd]] i Moskva og andre storbyer, men på grunn av at det russiske forsvaret legger beslag på viktige frekvenser har Russland ennå ikke bygget ut [[3G]]-nettverk for mobilt bredbånd. Delvis kompenseres dette gjennom tjenester over [[CDMA]]. Det er noen små og tre store [[mobiltelefoni|mobilselskaper]], [[MegaFon]] (deleid av [[TeliaSonera]]), MTS og [[Vimpelcom]] (eid av [[Altimo]] og [[Telenor]]). Landet har også flere selskaper som opererer satellitter, hvorav selskapet Moskvasputnik leier ut kapasitet også til utenlandske aktører.

Det monopolistiske flyselskapet fra Sovjet-perioden, [[Aeroflot]], ble etter unionens fall splittet opp mellom sovjetrepublikkene, og det russiske selskapet beholdt navnet Aeroflot. Siden har deler av selskapet blitt skilt ut og nye flyselskap startet, hvorav [[Ural Airlines]] og Transaero er blant de større selskapene som også flyr utenlandsruter. Flyplassen [[Sjeremetjevo internasjonale lufthavn|Sjeremetsjevo]] i Moskva er blant verdens største, med stor innenriksfart og mange ruter til [[Europa]] og [[Asia]]. Den er en viktig transittplass for luftfarten mellom Asia og Europa.

Russland hadde i 2007 verdens 31. største handelsflåte, og hadde da en samlet tonnasje på {{Nowrap|5 747 083 [[dwt]]}}.<ref name="dwt" /> De viktigste russiske havnebyene er [[St. Petersburg]] og [[Kaliningrad]] ([[Østersjøen]]), [[Novorossijsk]] og [[Sotsji]] ([[Svartehavet]]), [[Vladivostok]], [[Nakhodka]], [[Magadan]] og [[Petropavlovsk-Kamtsjatskij]] ([[Stillehavet]]) og [[Murmansk]] ([[Nordishavet]]).<ref name="havnebyer" />

I 2000 hadde Russland et riksveinett på {{Nowrap|532 393 km}}, hvorav {{Nowrap|358 833 km}} hadde fast dekke.<ref name="vei" /> Russland har 213,5 motorkjøretøyer pr 1000 innbyggere (2008).<ref name="motorkjøretøyer" />

== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
[[Fil:Vladimir Putin 7 January 2008-1.jpg|miniatyr|Fra en ortodoks julegudstjeneste. [[Den russisk-ortodokse kirke]] følger fortsatt [[den julianske kalender]], noe som gjør at [[juledag]]en faller på 7. januar – to uker senere enn i Vest-Europa.]]
Russland brukte opprinnelig en egen kalender, der årene var nummerert etter det påståtte tidspunktet for skapelsen av jorden. I 1699 sørget [[Peter den store]] for å innføre [[den julianske kalender]], noe som gjorde at årstallet ved neste årsskifte gjorde et hopp fra 7208 ned til 1700. Samtidig endret Peter tidspunktet for begynnelsen av året fra 1. september til 1. januar. Denne kalenderen var i bruk frem til 1918, da russerne tok etter resten av Europa og innførte [[den gregorianske kalender]].<ref name="Calendars" />

Russland har åtte offisielle helligdager. Årets første helligdag er [[nyttår]]sdagen, som innleder den ortodokse [[jul]]en. Den russisk-ortodokse kirke følger fortsatt den julianske kalenderen, noe som fører til at [[juledag]]en faller på 7. januar – to uker etter i Vest-Europa. Den 23. februar følger fedrelandsforsvarernes dag, der de som tjenestegjør eller har tjenestegjort i de militære styrkene feires. 8. mars – [[den internasjonale kvinnedagen]] – er langt viktige enn i Norge, og feires Russland rundt.

Tidligere var [[arbeidernes internasjonale kampdag]] (1. mai) landets viktigste helligdag, med store opptog landet rundt. Etter Sovjetunionens fall har feiringene blitt tonet noe ned, og dagen er nå kjent som «vårens og arbeidets dag». 9. mai feires [[seiersdagen]], som markerer seieren i [[andre verdenskrig]]. Dagen feires med minnemarkeringer, militærparader og fyrverkeri.

12. juni feires «Russlands dag». Denne dagen har blitt feiret siden 1992, og markerer at Russland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen 12. juni 1990. Russlands nasjonale enhetsdag den 4. november er årets siste helligdag, og minnes at [[Kuzma Minin]] og [[Dmitrij Pozjarskij]] drev polakkene ut av landet i 1612 og gjorde slutt på [[den store urotiden]].

=== Utdanning ===
[[Fil:VO Universitet 12 Kollegiy 02-03-2008.jpg|miniatyr|Administrasjonsbygningen ved [[Statsuniversitetet i Sankt Petersburg]], en av ca. 650 russiske institusjoner for høyere utdanning.]]

Skoleplikten i Russland begynner når barna er seks eller syv år gamle. Fullstendig skolegang varer i elleve år. De elleve skoleårene deles inn i tre grupper: Grunnskole (1.–4. trinn), middelskole (5.–9. trinn) og videregående skole (10. og 11. trinn). Skoleåret går fra 1. september til slutten av mai. Karaktersystemet er som følger: 1 («utilfredsstillende»), 2 («utilfredsstillende») 3 («tilfredsstillende»), 4 («godt») og 5 («utmerket»), og elevene kan i liten eller ingen grad velge fag selv.

Obligatoriske grunnleggende allmennutdanning varer i ni år. Nyutdannede fra dette nivået kan fortsette sin utdanning ved sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole (videregående skole) i to år. De kan også gå på en [[fagskole]] eller ikke-universitet nivå høyere utdanningsinstitusjoner. 

Sistnevnte varianter går på grunn av den praktiske opplæringsdelen og varer fra 2 til 4 år. Etter bestått Enhetlig statlige eksamen (''Unified State Exam'') som tilsvarer omtrent [[Examen artium]], nyutdannede fra en sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole kan søke om adgang til høyere utdanningsinstitusjoner. Fullstendig videregående opplæring fører til tildelingen av ''Attestat o Srednem'' (''Polnom'') ''Obshchem Obrasovanii'', som bokstavelig oversatt betyr «Attest om sekundær (fullstendig) allmennutdanning (Vitnemål)». 

I prinsippet gir begge løpene mulighet for opptak til høyere utdanning, selv om dette er relativt uvanlig for elever med yrkesfaglig bakgrunn.

Høyere utdannelse har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i Russland, og landet har ca. 650 offentlige universiteter og høyskoler (sistnevnte ofte kalt «institutter»). Det ofte kreves egne opptaksprøver for å bli tatt inn ved offentlige universiteter og høyskoler. De de senere årene har landet også fått mange private institusjoner for høyere utdanning. Disse er i motsetning til de offentlige universitetene og høyskolene finansiert gjennom skolepenger. Russland har nå implementert [[Bologna-prosessen]], og har i hovedsak det samme gradssystemet som Norge.

Russlands største universitet er [[Statsuniversitetet i Moskva]]. Dette er sammen med [[Statsuniversitetet i Sankt Petersburg]] det mest prestisjefylte. Andre kjente høyskoler er [[MGIMO]] (for utenrikstjenesten) og [[Plekhanov-akademiet for økonomi]].

=== Forskning ===
[[Fil:Mir entre l'espace et la Terre edit.jpg|miniatyr|Den sovjetrussiske romstasjonen [[Mir]]. Sovjetunionen ledet lenge an i [[romkappløpet]], selv om Sovjetunionen ble slått av USAs [[Apollo-programmet|Apollo-program]] i kampen om først å sende mennesker til [[Månen]]]]
Grobunnen for russisk vitenskap ble lagt ved «europeiseringen» til [[Peter den store]]. Peter grunnla blant annet [[Det russiske vitenskapsakademi]], og fra midten av 1700-tallet vokste de første russiske universitetene frem.<ref name="Graham-16ff" /> Den ledende russiske vitenskapsmannen fra denne perioden var [[Mikhail Lomonosov]], som ved siden av sine naturvitenskapelige oppdagelser også grunnla [[Statsuniversitetet i Moskva]]. Andre sentrale personer innen matematisk-naturvitenskapelig forskning i Tsar-Russland var [[Nikolaj Lobatsjevskij]] (grunnleggeren av det matematiske fagfeltet [[ikke-euklidsk geometri]]) og [[Dmitrij Mendelejev]] («[[periodesystemet]]s far»).

[[Den russiske revolusjonen]] i 1917 førte til en politisk, sosial og økonomisk omveltning av samfunnet. Revolusjonære idéer fikk også stor innvirkning på russisk vitenskap gjennom den marxistiske vitenskapsfilosofien om [[dialektisk materialisme]], som langt på vei ble den påtvungne filosofiske retningen for russiske forskere. På samme måte som marxistisk historieskrivning var all sovjetisk vitenskap svært fokusert på [[evolusjon]] – ikke bare i biologisk ([[darwinisme|darwinistisk]]) forstand, men også som forklaringsmodell på hvordan ikke-levende materie utvikler seg, helt fra de enkle kjemiske reaksjoner til det moderne mennesket og menneskets sosiale konstruksjoner.<ref name="Graham-99ff" /> Et eksempel er sosialøkonomen [[Jevgenij Preobrazjenskij]], som forfektet at sosialismen med kollektiv organisering av jordbruket ville overvinne den kapitalistiske (selveiende) organiseringen, gjennom å vise seg overlegen effektiv fra et ressursperspektiv («primitiv sosialistisk akkumulasjon»).

Sovjetrusserne stod bak flere vitenskapelige gjennombrudd, spesielt innenfor atom- og romforskning. [[Obninsk kjernekraftverk]] sør for [[Moskva]] ble i 1954 verdens første [[kjernekraftverk]] tilpasset produksjon av elektrisk kraft i stor skala, og i 1957 sjokkerte russerne verden både med verdens første ballistiske missil R-7 Semjorka, den første [[Kunstig satellitt|kunstige satellitten]] [[Sputnik 1]] og [[Sovjetiske romhunder|romhunden]] [[Laika]]. Senere sovjetiske triumfer i romforskningen var [[Jurij Gagarin]], som i 1961 ble det første menneske i verdensrommet, og [[Saljut 1]], som i 1971 ble verdens første [[romstasjon]]. Blant de mindre heldige sovjetrussiske forskningsprosjektene var [[Trofim Lysenko]]s variant av [[lamarckisme]]n, der Lysenko med [[Stalin]]s hjelp fikk forbudt landbruksforskning som ikke aksepterte idéen om at planter kunne videreføre tilegnede egenskaper til avkommet. Lysenkos teorier skapte store problemer for det russiske landbruket, som måtte slite med Lysenkos pseudovitenskap i forsøkene på å gjøre slutt på matmangelen i landet.

Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet gjorde langt på vei at Russlands sterke forskningsmiljøer kollapset. Mens bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) i 1991 var på 4,3 % av [[BNP]] var samme tall i 1998 1,25 %. Levestandarden for russiske forskere falt kraftig, og i 1993 hadde 56 % av alle forskere en lønn under eksistensminimum.<ref name="Graham-18-20" /> De senere år har imidlertid myndighetene igjen begynt å satse på forskning, og i 2010 bevilget regjeringen 90 milliarder rubler (18 milliarder kroner) til en opprustning av universitetssektoren.<ref name="university" />

23 russere har fått en [[nobelpris]] (inkludert vinnere av freds- og litteraturprisen, samt russiskfødte som senere virket i andre land). Den første russiske vinneren var [[Ivan Pavlov]] med [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1904, mens den foreløpig siste er (den russisk-polsk-amerikanske) [[Leonid Hurwicz]] med [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] i 2007.

=== Massemedia ===
Den største russiske TV-kanalen er [[Pervyj kanal]]. Denne er en videreføring av det gamle sovjetiske kringkastingsselskapet, og er fortsatt delvis i statlig eie. Den største utfordreren er kringkastingsselskapet  [[VGTRK]], som ble etablert i statlig regi i 1990. VGTRK har fem nasjonale TV-kanaler, to internasjonale, fem radiokanaler og over 80 regionale TV- og radionettverk.

Russlands største dagsaviser er ''[[Trud (avis)|Trud]]'', ''[[Komsomolskaja Pravda]]'' og ''[[Izvestija]]''. Kommunistpartiets gamle organ ''[[Pravda]]'' kommer også fortsatt ut, men har mistet sin tidligere dominerende rolle i russisk media.

Internasjonale organisasjoner, slik som [[Reportere uten grenser]], rangerer Russland lavt når det gjelder pressefrihet.<ref name="Reportere uten grenser" /> Hendelser slik som drapet av journalisten [[Anna Politkovskaja]] har videre ført til bekymring over pressefriheten i Russland verden over.<ref name="Politkovskaja" />

=== Helse ===
På tross av at Russland har blant de beste forholdstallene mellom helsearbeidere og befolkning og blant de høyeste antall sykehusplasser i Europa, sliter landet med store sosialmedisinske problemer. Andelen av [[BNP]] brukt på helse blant de laveste i Europa.<ref name="WHO1999" />

Den forventede levealderen i Russland er blant de laveste i Europa, og det er stor forskjell i levealder mellom menn og kvinner. Levealderen var i 2003 på 58 år for menn og 72 år for kvinner. Med en gjennomsnittlig levealder på 64,9 år er Russland omtrent fire år under gjennomsnittet for sammenlignbare land i [[Øst-Europa]] og i [[Sentral-Asia]], og levealderen er hele 14 år under tilsvarende tall for [[Vest-Europa]]. Den forventede levealderen har falt betydelig siden sovjettiden, med [[hjerte- og karsykdommer]] og utbredt skadelig bruk av alkohol- og tobakk som de viktigste risikofaktorene.<ref name="WHO1999" /><ref name="WHO2005" />

Forekomsten av [[tuberkulose]] har økt kraftig siden 1990, og var i 2006 på 83 tilfeller pr. {{Formatnum:100000}} innbyggere. Dette er blant de høyeste i Europa, til sammenligning ligger tilsvarende tall i Vest-Europa på 7–10.<ref name="rian" /> Russland ligger også på Europatoppen i [[Seksuelt overførbar infeksjon|seksuelt overførbare sykdommer]], og i perioden 1989–1997 var det en sekstidobling i forekomsten av [[syfilis]].<ref name="WHO1999" /> Frem til 1996 var [[aids]] et relativt ukjent fenomen i landet, men antallet smittede har senere økt kraftig, spesielt på grunn av økningen i antallet rusmiddelavhengige sprøytebrukere. I 2005 ble det estimert at {{Formatnum:940000}} russere hadde [[hiv]], og Russland har anslagsvis 1,5–3 millioner rusmiddelavhengige sprøytebrukere.<ref name="UNAIDS" /> I 2020 ble Russland også rammet av [[covid-19]] pandemien med mange smittetilfeller og dødsfall. I oktober startet russiske myndigheter med vaksinering av sine innbyggere. [[Sputnik V COVID-19-vaksine|Gam-COVID-Vac]] er den første offentlig godkjente [[Vaksine|vaksinen]] i Russland mot covid-19.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russland-begynner-a-produsere-vaksinen-1.15123713|tittel=Russland begynner å produsere vaksinen|besøksdato=2020-12-02|dato=2020-08-15|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Likestilling og familiemønstre ===

I Russland er det vanlig å gifte seg atskillig tidligere enn i det vestlige Europa, og det er ikke uvanlig å ha stiftet familie allerede i tjuefemårsalderen. Det blir imidlertid gradvis mer vanlig med samboerskap, men fortsatt er bare 10 % av par som bor sammen ugifte. Barn er svært viktige i russisk familieliv, og utlendinger som besøker russiske hjem ser fort at barna ofte er sentrum for oppmerksomheten. Likevel er fødselstallene relativt lave; 33 % av russiske familier har bare ett barn, mens to barn finnes i 27 % av familiene.<ref name="Sergejeva" />

I familieforholdet mellom mann og kvinne dominerer en mer patriarkalsk holdningstype enn i mange andre europeiske land. Rester av gamle [[Domostroj]]-verdier henger ofte igjen, og ansvaret for hjem og barn har tradisjonelt sett falt på dobbeltarbeidende kvinner. Dessuten anser den eldre generasjon av russere det ofte som sosialt uakseptabelt for en mann å delta i «kvinnearbeid» i huset. Som mange andre steder i verden er imidlertid holdningene i endring, og trenden går på mer likestilte familieforhold og en utjevning av rettighetene mellom menn og kvinner.<ref name="Sergejeva" />

Historisk hadde russiske kvinner flere økonomiske og politiske rettigheter enn i andre deler av Europa. Den gang kvinner i vesten ikke kunne styre over egen økonomi hadde russiske kvinner rett til å disponere egen [[medgift]], drive forretninger og kunne bruke bankvesenet uten mannens forhåndsgodkjenning. [[Sovjetunionen|Sovjetmakten]] bidro videre til å styrke kvinners sosiale stilling, og kvinner i Sovjetunionen fikk for eksempel stemmerett 30 år tidligere enn i [[Frankrike]], rett til arbeid og likelønn, og rett til utdannelse. [[Kvinnedagen]] ble tidlig gjort til offisiell høytidsdag og fridag, noe som fortsatt holdes i hevd i det moderne Russland.<ref name="Sergejeva" />

=== Kriminalitet ===
Antallet årlige drap i Russland er blant de høyeste i verden. I 2000 var det 30 drap pr. {{Formatnum:100000}} innbyggere, noe som var fem ganger så mye som i [[USA]]. Områdene øst for [[Uralfjellene|Ural]] er klart overrepresentert på drapsstatistikken.<ref name="Pridemore" />

[[Korrupsjon]] har vært et stort samfunnsproblem i Russland helt siden sovjettiden. På [[Transparency International]]s CPI-indeks over korrupte land for 2008 ligger Russland på 147.-plass av 180 land, og får samme vurdering som [[Bangladesh]], [[Syria]] og [[Kenya]].<ref name="Transparency" />

Den [[organisert kriminalitet|organiserte kriminaliteten]] i Russland oppstod på 1970-tallet i grenselandet mellom korrupte partifunksjonærer, bedrifter og kriminelle organisasjoner. Senere ble den organisert kriminaliteten mer voldelig av natur, og dagens kriminelle organisasjoner er på mange måter et samarbeidsprosjekt mellom korrupte politikere, byråkrater og kriminelle gjenger. De viktigste aktivitetsområdene for den organiserte kriminaliteten i Russland omfatter fiktive eiendomstransaksjoner, biltyverier og påfølgende -salg, alkoholsmugling, våpensmugling, [[gambling]], [[prostitusjon]], [[narkotika]]handel og [[Hvitvasking|hvitvasking av penger]]. Den kriminelle aktiviteten har et stort omfang, og organisert kriminalitet har kontroll over 40–60 % av landets bedrifter og 60–80 % av bankene.<ref name="Gilinskiy" />

=== Sivile organisasjoner ===
Antallet [[ikke-statlig organisasjon|ikke-statlige organisasjoner]] (NGOer) som opererer i Russland estimeres til mellom {{Formatnum:450000}} og {{Formatnum:600000}}.<ref name="Gvosdev" /><ref name="russiaprofile.org" /> Det russiske lovverket har imidlertid gjort det vanskelig for sivile organisasjoner å etablere seg i landet. I 2006 kom en ny lov som i praksis gir staten kontroll over store deler av organisasjonslivet. Loven har introdusert en enorm papirmølle som alle NGOer må igjennom, der over 100 sider med dokumentasjon og personlig informasjon om grunnleggere og medlemmer må leveres inn til myndighetene. Prosessen er svært kostbar og omfattende, og ved de minste feil kan organisasjonen risikere å bli tvangsoppløst. Byråkratiet er spesielt vanskelig å komme igjennom for utenlandske organisasjoner, som på detaljert vis må gjøre rede for sin finansiering. Loven førte til sterke reaksjoner fra internasjonale organisasjoner, som fryktet at de måtte trekke seg ut fra Russland.<ref name="Kamhi" />

Det sivile samfunn i Russland er sterkt påvirket av tradisjonelle russiske [[filantropi]]ske verdier. Over 80 % av russiske bedrifter donerer penger til ideelle organisasjoner og saker, i gjennomsnitt mellom 11 og 17 prosent av overskuddet. Den store majoriteten av russisk filantropisk virksomhet skjer i samarbeid med offentlige institusjoner eller andre offentlige programmer, for eksempel nyter barnehjem og sykehus godt av privat giverglede.<ref name="russiaprofile.org" />

=== Urbanitet ===
{{Se også|Byer i Russland}}
Mesteparten av Russlands befolkning er konsentrert i et triangel med [[St. Petersburg]] i nord, [[Sotsji]] i sør og [[Irkutsk]] i øst. Områdene utenfor dette triangelet er i stor grad ubeboelig, med [[permafrost]] i nord og [[ørken]] og halvørken i sør. 73 % av russerne er bosatt i urbane og 27 % i rurale strøk.<ref name="rosstat-innbyggertall" />

På tross av at [[Sibir]] dekker nesten ¾ av Russlands landareal har området under ¼ av innbyggerne. De vestre og sentrale delene av [[europeisk Russland]] er tettest befolket og mest urbanisert. I disse områdene er flesteparten av Russlands største byer og de tradisjonelle industri- og kultursentra. I [[Uralfjellene]] er befolkningen i stor grad bosatt mellom byene [[Nizjnij Tagil]] og [[Magnitogorsk]]. I Sibir bor befolkningen i stor grad langs [[den transsibirske jernbane]] og i [[Kuznetskbekkenet]]. Landet som helhet har tretten byer med mer enn én million innbyggere.

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|- 
! #
! By
! [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
! Innbyggertall
! #
! By
! [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
! Innbyggertall
| rowspan=11 | 
[[Image:Red Square, Moscow, Russia.jpg|border|135px|Moskva]]<br>[[Moskva]]<br>[[Image:Palace Square, Saint Petersburg, Russia.jpg|border|135px|St. Petersburg]]<br>[[St. Petersburg]]<br>
|- 
| style="background-color:#f0f0f0;" | 1 ||align=left | '''[[Moskva]]''' || [[Moskva]] || {{formatnum:10126424}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 11 ||align=left | '''[[Ufa (by)|Ufa]]''' || [[Basjkortostan]] || {{formatnum:1042437}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 2 ||align=left | '''[[St. Petersburg]]''' || [[St. Petersburg]] || {{formatnum:4661219}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 12 ||align=left | '''[[Volgograd]]''' || [[Volgograd oblast|Volgograd]] || {{formatnum:1011417}} 
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 3 ||align=left | '''[[Novosibirsk]]''' || [[Novosibirsk oblast|Novosibirsk]] || {{formatnum:1425508}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 13 || align=left | '''[[Perm (by)|Perm]]''' || [[Perm kraj|Perm]] || {{formatnum:1001653}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 4 ||align=left | '''[[Nizjnij Novgorod]]''' || [[Nizjnij Novgorod oblast|Nizjnij Novgorod]] || {{formatnum:1311252}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 14 ||align=left | '''[[Krasnojarsk]]''' || [[Krasnojarsk kraj|Krasnojarsk]] || {{formatnum:909341}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 5 ||align=left | '''[[Jekaterinburg]]''' || [[Sverdlovsk oblast|Sverdlovsk]] || {{formatnum:1293537}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 15 ||align=left | '''[[Saratov]]''' || [[Saratov oblast|Saratov]] || {{formatnum:873055}} 
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 6 ||align=left | '''[[Samara]]''' || [[Samara oblast|Samara]] || {{formatnum:1157880}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 16 ||align=left | '''[[Voronezj]]''' || [[Voronezj oblast|Voronezj]] || {{formatnum:848752}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 7 ||align=left | '''[[Omsk]]''' || [[Omsk oblast|Omsk]] || {{formatnum:1134016}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 17 ||align=left | '''[[Toljatti]]''' || [[Samara oblast|Samara]] || {{formatnum:702879}} 
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 8 ||align=left | '''[[Kazan]]''' || [[Tatarstan]] || 	{{formatnum:1105289}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 18 ||align=left | '''[[Krasnodar]]''' || [[Krasnodar kraj|Krasnodar]] || {{formatnum:646175}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 9 ||align=left | '''[[Tsjeljabinsk]]''' || [[Tsjeljabinsk oblast|Tsjeljabinsk]] || {{formatnum:1077174}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 19 ||align=left | '''[[Uljanovsk]]''' || [[Uljanovsk oblast|Uljanovsk]] || {{formatnum:635947}}
|-
| style="background-color:#f0f0f0;" | 10 ||align=left | '''[[Rostov-na-Donu]]''' || [[Rostov oblast|Rostov]] || {{formatnum:1068267}} || style="background-color:#f0f0f0;" | 20 ||align=left | '''[[Izjevsk]]''' || [[Udmurtia]] || {{formatnum:632140}} 
|-
| colspan="11" | '''Kilde''': Folketellingen i 2002<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.perepis2002.ru/index.html?id=87
 |tittel=1.4. Cities and towns with population of 50 thousand people and over
 |besøksdato=2008-01-16
 |utgiver=Det russiske statistiske sentralbyrået
 |dato=2002
 |arkiv-dato=2017-11-07
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171107183358/http://www.perepis2002.ru/index.html?id=87
 |url-status=død
 }}</ref>
|}

== Kultur ==
Russland har en svært rik kulturarv med berømt [[kunst]], [[musikk]], [[arkitektur]] og [[litteratur]]. [[Den ortodokse kirke]], som bidro til å spre den [[Det bysantinske rike|bysantinske]] kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland.

=== Musikk, dans og drama ===
[[Fil:Bolschoi-theater.jpg|miniatyr|[[Bolsjojteateret]] er Russlands nasjonale scene for [[ballett]] og [[opera]]. Teateret ligger i [[Moskva]] og ble grunnlagt i 1776.]]
Russlands mange folkegrupper har hver sine distinkte tradisjoner innenfor [[folkemusikk]]. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «[[De Fem]]» og [[Mikhail Glinka]] på den ene siden, og de mer konservative [[Nikolaj Rubinstein|Nikolaj]] og [[Anton Rubinstein]] på den andre siden. Senere kom [[Pjotr Tsjajkovskij]], en av de mest kjente [[Romantisk musikk|romantikerne]]. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre av [[Sergej Rakhmaninov]] inn i det tyvende århundre.

På 1900-tallet var Rakhmaninov, [[Aleksandr Skrjabin]], [[Igor Stravinskij]], [[Sergej Prokofjev]] og [[Dmitrij Sjostakovitsj]] russiske komponister i verdensklasse. I sovjettiden var den klassiske musikken i Russland holdt i stramme tøyler, og var gjerne svært konservativ i tråd med doktrinen om [[sosialistisk realisme]].

Russland har fostret flere verdenskjente konsertsolister: fiolinisten [[David Ojstrakh]], cellisten [[Mstislav Rostropovitsj]], pianistene [[Vladimir Horowitz]], [[Svjatoslav Richter]] og [[Emil Gilels]], og sopranen [[Galina Pavlovna Visjnevskaja|Galina Visjnevskaja]].

[[Pjotr Tsjajkovskij]] stod bak verdens mest kjent balletter med ''[[Svanesjøen]]'', ''[[Nøtteknekkeren]]'' og ''[[Tornerose (ballett)|Tornerose]]''. Tidlig på 1900-tallet ble ballettdanserne [[Anna Pavlova]] og [[Vatslav Nizjinskij]] verdensberømte, og senere ble tradisjonen tatt videre av dansere som [[Maja Plisetskaja]], [[Rudolf Nurejev]] og [[Mikhail Barysjnikov]]. [[Bolsjojteateret|Bolsjoj]] i [[Moskva]] og [[Mariinskijteateret|Mariinskij]] i [[St. Petersburg]] er verdensberømte ballettscener.

Innen populærmusikken hadde gruppen [[Akvarium (band)|Akvarium]] kultstatus fra [[1970-tallet]] og helt til nyere tid, med vekslende medlemmer. Under [[glasnost]] fikk de en kort tid utgi musikk på det statlige plateselskapet [[Melodija]], etter uavbrutt ulovlige opptak siden 1972. Dette bandets posisjon i den sene Sovjetperioden kan trolig bare sammenliknes med Beatles' posisjon i Vesten på samme tid, mens tidens sentrale visesanger var den opposisjonelle [[Vladimir Vysotskij]]. I dag er jenteduoen [[T.A.T.u.]] Russlands største musikalske eksportvare. Av russiske rockeband er [[Mumij Troll]] kjente, og har en betydelig tilhengerskare i Skandinavia.

=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:Dostoevsky.jpg|miniatyr|upright|[[Fjodor Dostojevskij]] er blant de russiske forfatterne som har hatt svært stor innflytelse på verdenslitteraturen. Blant hans mest kjente verker er ''[[Idioten (roman)|Idioten]]'' og ''[[Forbrytelse og straff]]'']]
Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. [[Aleksandr Pusjkin]] regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjente forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», er [[Mikhail Lermontov]], [[Ivan Turgenev]], [[Leo Tolstoj]], [[Nikolaj Gogol]] og [[Fjodor Dostojevskij]]. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» var [[Anton Tsjekhov]].

Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Etter gullalderen fulgte «sølvalderen», som tilsvarer ''[[Fin de siècle]]'' eller ''[[Belle Époque]]''. Kjente forfattere fra denne epoken er [[Andrej Belyj]], [[Aleksandr Blok]], [[Dmitrij Merezkovskij]], [[Fjodor Sologub]], [[Anna Akhmatova]], [[Osip Mandelstam]], [[Leonid Andrejev]], [[Ivan Bunin]] og [[Maksim Gorkij]].

Etter [[den russiske revolusjon]]en i 1917 og [[den russiske borgerkrigen|den påfølgende borgerkrigen]] ble det russiske åndslivet liggende nede. Den fremste bolsjevikiske hoffpoeten på denne tiden var [[Vladimir Majakovskij]], med hylningsdiktet «150 millioner» stående som et av de sentrale poetiske revolusjonsepos. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor kunstnerisk frihet. Under [[Josef Stalin]] ble imidlertid [[sosialistisk realisme|den sosialistiske realismen]] den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var [[Jevgenij Zamjatin]], [[Isaak Babel]], [[Ilf og Petrov]], [[Vladimir Nabokov]], [[Mikhail Bulgakov]], [[Boris Pasternak]], [[Aleksandr Solzjenitsyn]], Vladimir Majakovskij, [[Mikhail Sjolokhov]], [[Jevgenij Jevtusjenko]] og [[Andrej Voznesenskij]].

Av regimekritiske dissidenter må særlig nevnes [[Vladimir Vysotskij]], visesanger, forfatter, dikter og sporadisk skuespiller som skrev under konstant overvåking fra Sovjetstaten. Slik undergrunnslitteratur var kjent som ''[[samizdat]]'', og andre kjente opposisjonelle forfattere var [[Aleksandr Ginsburg]] og [[Roj Medvedev]]. [[Aleksandr Solzjenitsyn]], vinner av [[nobelprisen i litteratur]] i 1970, ble fratatt statsborgerskapet sitt i 1974 og tvunget i eksil. Lignende skjebner møtte også nobelprisvinnerne [[Boris Pasternak]] (1958, tvunget av sovjetmyndighetene til å avslå prisen) og [[Josif Brodskij]] (1987, utvist fra Sovjetunionen i 1972).

Post-sovjetisk litteratur har blomstret innen blant annet kvinne-noveller og science fiction-genren, med [[Viktor Pelevin]] som sentral forfatter i sistnevnte gruppe.

=== Folklore ===
Det finnes få tidlige nedtegnelser av russisk [[folklore]]. Dette kommer av folkekulturens [[Paganisme|hedenske]] opprinnelse, noe som gjorde at den russisk-ortodokse kirke var lite begeistret for den. Med unntak av enkelte krøniker fra middelalderen var det først i det syttende århundre at man i større grad begynte å nedtegne verk fra den muntlige tradisjonen. Tidlige pionerer var britene [[Richard James (1592–1638)|Richard James]], som samlet inn russiske sanger i 1619–20, og [[Samuel Collins]], som utgav en samling russiske folkeeventyr i 1671. På midten av attenhundretallet ble en større samling episke folkeviser utgitt, tilskrevet en [[kosakk]] ved navn Kirsja Danilov. Disse skal ha vært samlet inn i det vestlige Sibir. Innsamlingen av russisk folklore skjøt fart utover århundret, og mot slutten av det nittende århundre var boksamlinger med folkesanger og folkeeventyr i vid sirkulasjon. Ved inngangen til 1900-tallet fikk folkekulturen innpass i scenekunsten, og folkesanger og -danser ble populære elementer i [[opera]]er og [[vaudeville]]r.<ref name="Terras" />

=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
[[Fil:Malevich.black-square.jpg|miniatyr|[[Kasimir Malevitsj]]s verk ''Svart kvadrat'' (1913). Malevitsj grunnla [[suprematisme]]n og var blant de viktigste russiske billedkunstnerne i det 20. århundre. Han kom senere på kant med [[Stalin]] og ble arrestert flere ganger.]]

{{Se også|Liste over russiske malere}}

Den tidlige russiske billedkunsten har sine røtter i [[Det bysantinske rike]], blant annet med [[Ikon (kristendom)|ikoner]], [[mosaikk]]er og [[freske]]r. Den betydeligste russiske ikon- og freskomaleren fra middelalderen var [[Andrej Rubljov]]. Fra og med [[Peter den store]] ble den russiske kunsten mer vestvendt, og kjente russiske kunstnere fra 1700-tallet omfatter [[Aleksej Antropov]], [[Fjodor Rokotov]], [[Dmitrij Levitskij]] og [[Vladimir Borovikovskij]]. På andre halvdel av 1800-tallet var ''[[Peredvizjniki]]''-bevegelsen sentral i russisk kunst. Sentrale ''Peredvizjniki''-kunstnere omfatter [[Ilja Repin]], [[Ivan Kramskoj]], [[Vasilij Surikov]] og [[Nikolaj Ge]]. Omkring 1900 ble ''[[Mir iskusstva]]''-bevegelsen toneangivende, en gruppe som blant annet omfattet [[Leon Bakst]] og [[Aleksandr Golovin]]. Fra 1920 kom «Ruter knekt-malerne», med [[Mikhail Larionov]], [[Natalja Gontsjarova]], [[Marc Chagall]], [[Vasilij Kandinskij]], [[Kasimir Malevitsj]] og [[Vladimir Tatlin]].<ref name="Jostein Børtnes" />

Den russiske arkitekturen er spesielt kjent for kirker og klostre. Tidlige eksempler omfatter [[St. Sofia-katedralen (Novgorod)|St. Sofia-katedralen i Novgorod]], [[Uspenskijkatedralen (Moskva)|Uspenskijkatedralen i Moskva]] og [[Troitse-Sergijeva Lavra]]-klosteret i [[Sergijev Posad]]. Senere ble kirkene enda mer overdådige, med [[Kazan-katedralen (Moskva)|Kazan-katedralen i Moskva]] og [[Vasilijkatedralen]] som de mest kjente eksemplene. Med [[Peter den store]] og senere også [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] kom [[barokken]] til Russland, noe som blant annet resulterte i palasset [[Tsarskoje Selo]] og en rekke sentrale bygg i St. Petersburg. Inn mot 1800-tallet kom klassisismen til Russland, noe som ble den dominerende retningen for gjenoppbyggingen av Moskva etter at byen ble svidd ned i forbindelse med [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons felttog i 1812]]. Mot slutten av 1800-tallet kom nasjonalromantikken til russisk byggekunst, men etter [[oktoberrevolusjonen]] og etableringen av Sovjetunionen kom [[konstruktivisme (arkitektur)|konstruktivismen]] til å dominere. Under [[Stalin]] kom den [[Stalinistisk arkitektur|sosialistiske klassisismen]], som kom til uttrykk i blant annet [[De syv søstre (Moskva)|«Stalin-skyskraperne» i Moskva]].

Russland har en rekke museer i verdensklasse. Best kjent er kanskje [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]]. Dette museet omfatter hele seks bygninger, med [[Vinterpalasset]] som det mest kjente. I tillegg til russisk kunst slik som [[Peter Carl Fabergé|Fabergés]] [[Fabergéegg|berømte egg]] er Eremitasjen store på vesteuropeisk kunst, og har blant annet verdens største [[Rembrandt]]samling. Av museene med fokus på russisk kunst er [[Tretjakovgalleriet]] i Moskva størst, med en samling bygget opp siden midten av 1800-tallet. Samlingen omfatter nå over {{Formatnum:130000}} verker, og inneholder alt fra [[Andrej Rubljov|Rubljov]]-ikoner, [[Vasilij Kandinskij|Kandinskij]]-malerier og [[avantgarde]]-verker av [[Kasimir Malevitsj]].

Russland har totalt 23 steder på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. De første kom i 1990 med gamlebyen i St. Petersburg, [[Kreml (Moskva)|Kreml i Moskva]] og [[Kizji|Kirkegruppen på Kizji]]. Senere har blant annet [[Solovkiklosteret]], [[Kristi himmelfartskirke i Kolomenskoje]], økosystemet på [[Vrangeløya]] og urskogene i [[Komi]] kommet med på listen.

=== Film ===
Etter [[oktoberrevolusjonen]] i 1917 ble [[sovjetisk montasjefilm|montasjefilm]] den viktige filmatiske uttrykksformen i Russland og Sovjetunionen. Sovjetiske regissører ble kjente for innovative filmer som ''[[Panserkrysseren Potemkin]]'', og arbeidene til blant annet [[Sergej Eisenstein]], [[Lev Kulesjov]] og [[Andrej Tarkovskij]] ble kjent langt utenfor landets grenser. [[Vladimir Gardin]] grunnla samtidig verdens første filmskole i Moskva.

I 1932 gjorde [[Stalin]] [[sosialistisk realisme|den sosialistiske realismen]] til landets eneste tillatte sjanger, men etter Stalins død blomstret igjen filmkunsten i Sovjetunionen. [[Leonid Gajdaj]]s komedier fra 60- og 70-tallet ble enormt populære, og filmene hans selger fortsatt bra i det tidligere Sovjetunionen. I 1969 kom [[Vladimir Motyl]] med filmen ''[[Ørkenens hvite sol]]'', noe som skapte sjangeren «[[Ostern]]», Sovjetunionens svar på [[Westernfilm]]er. Filmskaperen [[Andrej Kontsjalovskij]] hadde stor suksess med den episke langfilmen ''[[Siberiade]]'' i Sovjetperioden (1979), hvorpå han emigrerte til USA og blant annet stod bak actionfilmen ''[[Runaway Train]]'' (1985). I 1979 kom også kult-serien ''[[Møtested kan ikke forandres]]'', med den regimekritiske sangeren [[Vladimir Vysotskij]] i den umåtelig populære hovedrollen, inntil Sovjetledelsen forbød serien vist på russisk TV.

1980- og 90-tallet var roligere år for den sovjetrussiske filmindustrien, men siden årtusenskiftet har bransjen vært i kraftig vekst. Russland produserer nå flere filmer hvert år enn [[Storbritannia]] og [[Tyskland]]. Den Sovjet-kritiske ungdomsfilmen ''[[Hipster (film)|Hipster]]'' var hovedfilm på Tromsø internasjonale filmfestival i 2010.

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Самогонщик варит самогон.jpg|miniatyr|Russerne er viden kjent for å være glade i brennevin. Bildet viser produksjonen av ''samogon'', den russiske varianten av [[hjemmebrent]].]]
Det russiske kjøkken er som i mange andre steder i Øst-Europa kjent for relativt fet mat og utstrakt bruk av kjøtt. Blant de tradisjonelle russiske middagsrettene finnes gryteretten ''[[zjarkoje]]'', [[kylling Kyiv]] (som på tross av navnet ikke er ukrainsk) og den opprinnelig tatariske kebabvarianten ''[[sjasjlyk]]''. Blant suppene er ''[[sjtsji]]'' (basert på [[kål]]), grønnsaksuppen ''[[okrosjka]]'' (laget på [[kvas]]) og ''[[borsjtsj]]'' (laget på [[rødbeter]]) de mest populære. Fisk er også en viktig del av det russiske kostholdet, og populære fiskesorter omfatter [[stør]], [[gjedde]], [[atlanterhavslaks|laks]] og [[Karpefamilien|karpe]].<ref name="lonelyplanet" />

Alkohol er en viktig del av den russiske kulturen. Det klassiske [[brennevin]]et er [[vodka]], som lages på [[hvete]], [[rug]] eller [[potet]]er. Russisk vodka tilsettes ofte forskjellige smaker etter destilleringen, ofte [[tranebær]], [[pepper]], [[eple]], [[pære]] eller [[sitron]]. [[Øl]] er også populært blant russere, med [[Baltika (bryggeri)|Baltika]] som markedsleder. Blant alkoholfrie drikker er [[te]] utbredt, og er tradisjonelt laget i en [[samovar]]. Drikken [[kvas]] er også vanlig, og brukes ofte som et alternativ til [[brus]].<ref name="lonelyplanet" />

[[Russisk kaviar]] er en delikatesse i Russland.

=== Idrett ===
[[Fil:Dmitry Medvedev 20 May 2008-2.jpg|miniatyr|Ishockey er kanskje den mest populære russiske idretten, og russiske spillere, klubber og landslag er blant verdens beste. Bildet viser det russiske landslaget på besøk hos president [[Dmitrij Medvedev]] i [[Kreml (Moskva)|Kreml]] etter triumfen i [[Ishockey-VM 2008|VM i 2008]].]]
Av lagidrettene er [[ishockey]] blant de mest populære i Russland. 21 av 24 lag i [[Kontinental Hockey League]] er russiske, og [[Russlands herrelandslag i ishockey|det russiske landslaget]] har hatt stor suksess i internasjonale mesterskap, senest med gullmedaljen i [[Ishockey-VM 2009|VM i 2009]]. Tidligere var Sovjetunionens ishockeylandslag verdens desidert beste, med syv gull, én sølv og én bronse på ni olympiske deltagelser. Den dominerende russiske ishockeyklubben har tradisjonelt vært [[CSKA Moskva (ishockey)|CSKA Moskva]], som også vant Europacupen 20 av 22 ganger i perioden 1969-90.

[[Russlands herrelandslag i fotball]] er pr. september 2009 rangert på sjetteplass på [[FIFAs verdensranking]]. I [[EM i fotball 2008|Euro 2008]] tok laget bronsemedalje, noe som var Russlands beste plassering siden Sovjetunionens fall. Det gode spillet i mesterskapet gjorde også at flere russiske spillere nå spiller på europeiske topplag, dette gjelder blant annet [[Jurij Zjirkov]] på [[Chelsea FC|Chelsea]] og [[Andrej Arsjavin]] på [[Arsenal FC|Arsenal]]. Likevel er [[Russisk toppserie i fotball|den russiske toppserien]] pengesterk og holder et høyt nivå, og de fleste landslagsspillerne spiller derfor i hjemlandet. Tradisjonelt har Moskva-klubbene [[PFK CSKA Moskva|CSKA]], [[FK Lokomotiv Moskva|Lokomotiv]], [[FK Spartak Moskva|Spartak]] og [[FK Dinamo Moskva|Dynamo]] vært de sterkeste, men de siste årene har St. Petersburg-baserte [[FK Zenit|Zenit]] utfordret moskovittenes dominans.

Av de individuelle idrettene har [[tennis]] blitt stadig mer populært siden 1990-tallet, noe som i stor grad kan tilskrives tidligere president [[Boris Jeltsin]]s interesse for sporten.<ref name="Jeltsin-tennis" /> De senere årene har de beste russiske tennisspillerne vært i verdenstoppen, med blant annet [[Jevgenij Kafelnikov]] på herresiden og [[Anastasija Myskina]], [[Anna Kurnikova]] og [[Marija Sjarapova]] på kvinnesiden. Blant vinteridrettene har Russland hatt stor suksess i [[langrenn]]ssporet, kanskje spesielt på kvinnesiden. [[Jelena Välbe]] og [[Ljubov Jegorova]] dominerte stort på 1990-tallet, senere kom blant annet [[Larisa Lazutina]], [[Julija Tsjepalova]] og [[Jevgenija Medvedeva-Abruzova]]. På herresiden har blant annet [[Aleksej Prokurorov]] og [[Mikhail Ivanov (langrennsløper)|Mikhail Ivanov]] utmerket seg med sterke resultater; den etniske russeren [[Vladimir Smirnov (langrennsløper)|Vladimir Smirnov]] hadde også suksess på 1980- og 90-tallet, men valgte å konkurrere for [[Kasakhstan]] etter at Sovjetunionen ble oppløst.

Tilsammen har Russland tatt 323 medaljer i sommer-OL og 76 medaljer i vinter-OL (inkludert [[Det russiske keiserrike]] til og med 1912). I tillegg kommer Sovjetunionen, med totalt 1204 medaljer (sommer og vinter kombinert) i perioden 1952-88, og [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]] med 135 medaljer i 1992. Legger man sammen alle disse vil Russland komme på andreplass (bak [[USA]]) i antall medaljer samlet i alle olympiske leker; hvis man bare regner med de medaljer utøvere fra Den russiske føderasjon har tatt som selvstendig nasjon fra og med 1994 kommer russerne på femtendeplass.

Russland (da en del av Sovjetunionen) arrangerte [[Sommer-OL 1980|sommer-OL i 1980]]. Lekene ble avholdt i [[Moskva]], men ble redusert av [[Den internasjonale boikotten av sommer-OL 1980|en internasjonal boikott]] der blant annet Norge holdt seg hjemme. [[Vinter-OL 2014]] vil avholdes i [[Sotsji]] i det sørvestlige Russland.

Russland har også arrangert [[VM i fotball 2018|VM i fotball i 2018]].<ref>http://www.fifa.com/newscentre/news/newsid=1344497.html {{Wayback|url=http://www.fifa.com/newscentre/news/newsid=1344497.html |date=20120616011714 }} Besøkt 2. desember 2010</ref>

== Se også ==
* [[Liste over land med store petroleumsreserver]]

== Fotnoter ==
<references group="n">
<ref group="n" name="tapstall-ww2">Det er knyttet usikkerhet til sovjetiske tapstall under andre verdenskrig. Sovjetiske myndigheters egne statistikker var lenge hemmelighetsstemplede, men tallet 20 millioner ble brukt av [[Nikita Khrusjtsjov|Khrusjtsjov]] og [[Leonid Bresjnev|Brezjnev]] i offisielle taler. I G.F. Krivosheev (red.) (2007) ''Soviet Casualties and Combat Losses in the Twentieth Century'' ({{ISBN|1-85367-280-7}}) foretar forfatterne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur og statistikk på området. Forfatternes beregninger viser at det sovjetiske forsvaret mistet 8,7 millioner mann, og at totale sovjetiske tapstall (inkludert sivile og irregulære stridende) var på nesten 27 millioner.</ref>
</references>
{{notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="A survey of Russia">{{Kilde www
 |url=http://www.economist.com/node/12627956
 |tittel=A survey of Russia : The incredible shrinking people
 |besøksdato=2010-09-11
 |utgiver=The Economist
 |dato=2008-11-27
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="aftenposten-turisme">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article2763100.ece
 |tittel=Vil bli ny turisme-stormakt 
 |besøksdato=2009-10-07
 |utgiver=Aftenposten
 |dato=2008-11-11
}}</ref>

<ref name="Amnesty">
{{Kilde www
 |url=http://www.amnesty.org/en/library/asset/EUR46/018/2008/en/a3c7bccf-2cbd-11dd-bcd2-ff211e7307f7/eur460182008eng.html
 |tittel=Russian Federation : Human rights memorandum to President Medvedev
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgiver=Amnesty International
 |dato=2008
}}</ref>

<ref name="britannica-klima">
{{Kilde www
 |url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/513251/Russia
 |tittel=Russia
 |besøksdato=2010-09-12
 |utgiver=Encyclopædia Britannica
 |språk=engelsk
}}
</ref>

<ref name="budget">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/bgd/regl/b09_12/IssWWW.exe/stg/d02/23-01.htm
 |tittel=Consolidated budget of the Russian Federation
 |besøksdato=2009-10-20
 |utgiver=Rosstat
 |dato=2008
}}
</ref>

<ref name="budget-SOCIO-CULTURAL">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/bgd/regl/b09_12/IssWWW.exe/stg/d02/23-03.htm
 |tittel=Expenditures of consolidated budget of the Russian Federation, socio-cultural arrangements
 |besøksdato=2009-10-20
 |utgiver=Rosstat
 |dato=2008
}}
</ref>

<ref name="Calendars">
 {{Kilde bok
  | forfatter= Williams, Brian
  | utgivelsesår= 2002
  | tittel= Calendars
  | forlag=Cherrytree Books
  | side=23
  | isbn=978-1842341292
  |språk=engelsk
 }}</ref>

<ref name="carnegieendowment">
{{Kilde www
 |url=http://www.carnegieendowment.org/events/?fa=eventDetail&id=1326
 |tittel=Russia in the Global Storm
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=
Carnegie Endowment for International Peace
 |dato=2009-04-21
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="CIA World Factbook">{{Kilde www
 |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rs.html
 |tittel=Russia
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=CIA
 |dato=2009
 |verk=The World Factbook
 |språk=engelsk
 |arkiv-dato=2015-07-03
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150703195129/https://www.cia.gov/Library/publications/the-world-factbook/geos/rs.html
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="delelinje">
{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10018538
 |tittel=Grenselinjeavtalen undertegnet 
 |besøksdato=2010-09-16
 |utgiver=[[VG Nett]]
 |dato=2010-09-15
}}
</ref>

<ref name="dwt">
{{Kilde www
 |url=http://www.nationmaster.com/graph/tra_mer_mar_tot_dwt-transportation-merchant-marine-total-dwt
 |tittel=Merchant Marine total by country
 |besøksdato=2010-09-12
 |utgiver=nationmaster.com
 |dato=2008
}}
</ref>

<ref name="encarta">
{{Kilde www
 |url         = http://encarta.msn.com/encyclopedia_761569000_5/russia.html
 |tittel      = People and Society of Russia
 |besøksdato = 2009-09-24
 |utgiver     = MSN Encarta
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20091028092543/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761569000_5/Russia.html
 |arkivdato   = 2009-10-28
}}</ref>

<ref name="ethnologue-RU">
 {{Kilde www
  | forfatter = Lewis, M. Paul (red.)
  | tittel = Ethnologue: Languages of the World, 16. utgave – Languages of Russian Federation
  | utgiver = SIL International
  | url = http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=RU
  | besøksdato = 8. september 2010
 | dato = 2009
  }}</ref>

<ref name="ethnologue-RUE">{{Kilde www
 |forfatter   = Lewis, M. Paul (red.)
 |tittel      = Ethnologue: Languages of the World, 16. utgave – Languages of Russian Federation (Europe)
 |utgiver     = SIL International
 |url         = http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=RUE
 |besøksdato = 8. september 2010
 |dato        = 2009
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20050729115105/http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=RUE
 |arkivdato   = 2005-07-29
 |url-status = død
}}</ref>

<ref name="ethnologue-RUEA">{{Kilde www
 |forfatter   = Lewis, M. Paul (red.)
 |tittel      = Ethnologue: Languages of the World, 16. utgave – Languages of Russian Federation (Asia)
 |utgiver     = SIL International
 |url         = http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=RUA
 |besøksdato = 8. september 2010
 |dato        = 2009
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20120523173003/http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=RUA
 |arkivdato   = 2012-05-23
 |url-status = død
}}</ref>

<ref name="fisk">
{{Kilde www
 |url=http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1811725.ece
 |tittel=Norsk sjømat på 35 millioner middagsbord hver dag
 |besøksdato=2010-09-12
 |utgiver=DN.no
 |dato=2010-01-05
}}
</ref>

<ref name="Gilinskiy">
{{Kilde artikkel
| forfatter=Gilinskiy, Yakov
| tittel= Crime in Contemporary Russia
| publikasjon= European Journal of Criminology
| utgivelsesår=2006
| bind=3
| nummer=3
| doi=DOI:10.1177/1477370806065583
 språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="Graham-16ff">[[#refGraham1993|Graham (1993]], s. 16ff)</ref>

<ref name="Graham-18-20">[[#refGraham2008|Graham (2008]], s. 18–20)</ref>

<ref name="Graham-99ff">[[#refGraham1993|Graham (1993]], s. 99ff)</ref>

<ref name="guardianforest">
{{Cite news
|author=Walsh, NP
|title =It's Europe's lungs and home to many rare species. But to Russia it's £100bn of wood
|publisher=Guardian (UK)
|url=http://www.guardian.co.uk/world/2003/sep/19/environment.russia
|accessdate=26. desember 2007 
| location=London 
| date=19. september 2003}}
</ref>

<ref name="Gvosdev">
{{Kilde www
 |url=http://www.nytimes.com/2005/12/08/opinion/08iht-edgvosdev.html?_r=1
 |tittel=Russia's NGOs: It's not so simple
 |forfatter=Gvosdev, Nikolas K. 
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgiver=The New York Times (Leserbrev)
 |dato=2005-12-08
}}</ref>

<ref name="havnebyer">
{{Kilde www
 |url=http://countrystudies.us/russia/65.htm
 |tittel=Russia: A Country Study
 |besøksdato=2010-09-12
 |forfatter=Curtis, Glenn E. (red.)
 |utgiver=GPO/Library of Congress
 |dato=1996
}}
</ref>

<ref name="Jeltsin-tennis">
{{Kilde www
 |url=http://www.independent.co.uk/news/world/europe/how-boris-yeltsin-served-up-a-tennis-revolution-in-russia-551733.html
 |tittel=How Boris Yeltsin served up a tennis revolution in Russia
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgiver=The Independent
 |dato=2004-07-01
}}</ref>

<ref name="Jostein Børtnes">
{{Kilde www
 |url=http://www.snl.no/Russland/kunst
 |tittel=Russland – kunst
 |besøksdato=2009-10-20
 |utgiver=Store norske leksikon
|forfatter=Børtnes, Jostein
 }}
</ref>

<ref name="Kamhi">
{{Kilde artikkel
| forfatter=Kamhi, Alison
| tittel=The Russian NGO Law: Potential Conflicts with International, National, and Foreign Legislation
| publikasjon=The International Journal of Not-for-Profit Law
| utgivelsesår=2006
| nummer=1
| bind=9
| url=http://www.icnl.org/KNOWLEDGE/IJNL/vol9iss1/art_6.htm
| besøksdato=2009-10-04
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090923124501/http://www.icnl.org/knowledge/ijnl/vol9iss1/art_6.htm
| arkivdato=2009-09-23
| url-status=død
}}
</ref>

<ref name="loc">
{{Cite web
|last=Library of Congress
|title=Topography and drainage
|url=http://countrystudies.us/russia/23.htm
|accessdate=26. desember 2007
}}
</ref>

<ref name="lonely_planet-turisme">
 {{Kilde bok
  | forfatter= Richmond, Simon m.fl.
  | utgivelsesår= 2009
  | tittel= Russia
  | utgave=5
  | utgivelsessted=
  | forlag=Lonely Planet
  | side=23-25
  | isbn=978-1-74104-722-6
 }}</ref>

<ref name="lonelyplanet">
 {{Kilde bok
  | forfatter= Richmond, Simon m.fl.
  | utgivelsesår= 2009
  | tittel= Russia
  | utgave=5
  | utgivelsessted=
  | forlag=Lonely Planet
  | side=101-106
  | isbn=978-1-74104-722-6
  |språk=engelsk
 }}</ref>

<ref name="menon">[[#refMenon2004|Menon (2004]], s. 252)</ref>

<ref name="miljøvernsamarbeidet">
{{Kilde artikkel
 |forfatter     = Rowe, Lars; Hønneland, Geir og Moe, Arild
 |tittel        = Evaluering av miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland
 |publikasjon   = FNI Rapport 7/2007
 |utgivelsesår = 2007
 |url           = http://www.fni.no/doc&pdf/FNI-R0707.pdf
 |format        = [[PDF]]
 |url-status   = død
 |arkivurl      = https://web.archive.org/web/20130918143726/http://www.fni.no/doc%26pdf/FNI-R0707.pdf
 |arkivdato     = 2013-09-18
}}</ref>

<ref name="Milner-Gulland">{{Kilde bok
 | forfatter= Milner-Gulland, Robin
 | utgivelsesår= 1999
 | tittel= The Russians
 | utgave=2
 | utgivelsessted=Oxford
 | forlag=Blackwell
 | side=1-2
 | isbn=978-0631218494
 | url=http://books.google.com/books?id=BgJjHFwmj2UC&lpg=PA1&pg=PA1#v=onepage&q=&f=false
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="motorkjøretøyer">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/scripts/db_inet/dbinet.cgi?pl=1316016
 |tittel=Oversikt over antall motorkjøretøyer
 |besøksdato=2010-09-12
 |utgiver=Det russiske statistiske sentralbyrået
 |dato=2008
}}
</ref>

<ref name="Myrstuen">
{{Kilde avhandling
| forfatter=  Myrstuen, Gulbrand
| tittel= Fortsatt liv i bjørnen?
| type= Masteroppgave
| skole= Universitetet i Oslo
| utgivelsesdato= 2007
| kommentar=[http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58955 Tilgjengelig online] i DUO
}}</ref>

<ref name="NUPI-befolkning">
{{Kilde www
 |url=http://www2.nupi.no/cgi-win//Russland/etnisk.exe?total
 |tittel=Ethnic groups
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=NUPI - Senter for Russlandsstudier
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070930155332/http://www.nupi.no/cgi-win/Russland/etnisk.exe?total
 |arkivdato=2007-09-30
 }}</ref>

<ref name="Politkovskaja">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1490089.ece
 |tittel=- Var Russlands samvittighet
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=Aftenposten
 |dato=2006-10-11
}}</ref>

<ref name="Pridemore">{{Kilde artikkel
| forfatter= Pridemore, William Alex
| tittel= Social structure and homicide in post-Soviet Russia
| publikasjon= Social Science Research
| utgivelsesår=2005
| bind=34
| nummer=4
| doi=doi:10.1016/j.ssresearch.2004.12.005
| språk=engelsk
|issn=0049-089X }}</ref>

<ref name="regional geology">[[#refMoores1997|Moores (1997]], s. 632)</ref>

<ref name="Religious Freedom Report 2007">
{{Kilde www
 |url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90196.htm
 |tittel=Russia : International Religious Freedom Report 2007
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=Det amerikanske utenriksdepartementet
 |dato=2007
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="Reportere uten grenser">
{{Kilde www
 |url=http://www.rsf.org/en-classement794-2008.html 
 |tittel=Press Freedom Index 2008 
 |besøksdato=2009-09-24 
 |utgiver=[[Reportere uten grenser]] 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090607100340/http://www.rsf.org/en-classement794-2008.html 
 |arkivdato=2009-06-07 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="rettsvesen">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article897115.ece?rfid=rss1.0
 |tittel=Kreml beholder sin kontroll over Russlands rettsvesen
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgiver=Aftenposten
 |dato=2004-10-24
}}</ref>

<ref name="rian">
{{Kilde www
 |url=http://en.rian.ru/russia/20060127/43221133.html
 |tittel=119,000 TB cases in Russia
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgiver=Rianovosti
 |dato=2006-01-27
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="rosstat-fødsler">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/bgd/regl/b09_12/IssWWW.exe/stg/d01/05-05.htm
 |tittel=Main indicators : Total vital statistics rates
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=Rosstat
 |språk=russisk
}}</ref>

<ref name="Rosstat-historie">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/eng/history/ 
 |tittel=Russia's state statistics 1802-1996 
 |besøksdato=2009-10-20 
 |utgiver=Rosstat 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20000815202154/http://www.gks.ru/eng/history/ 
 |arkivdato=2000-08-15 
 |url-status=død 
}}
</ref>

<ref name="rosstat-innbyggertall">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/bgd/regl/b09_12/IssWWW.exe/stg/d01/05-01.htm
 |tittel=Main indicators : Resident population
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=Rosstat
 |språk=russisk
}}</ref>

<ref name="Rosstat-om">
{{Kilde www
 |url=http://www.gks.ru/eng/about/default.asp
 |tittel=About Federal State Statistics Service
 |besøksdato=2009-10-20
 |utgiver=Rosstat
}}
</ref>

<ref name="Russian Muslims">{{Kilde www
 |url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article551693.ece
 |tittel=The rise of Russian Muslims worries Orthodox Church
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=[[Timesonline.co.uk|Times Online]]
 |dato=2005-08-05
 |språk=engelsk
 |arkiv-dato=2011-08-11
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110811104834/http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article551693.ece
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="russiaprofile.org">
{{Kilde www
 |url=http://www.russiaprofile.org/resources/ngos
 |tittel=Russia Profile - Think Tanks & NGOs
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgiver=Russia Profile.org
 |dato=2006-01-31
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091213133536/http://www.russiaprofile.org/resources/ngos
 |arkivdato=2009-12-13
 }}</ref>

<ref name="russisk gass">{{Kilde www
 |url=http://e24.no/utenriks/article3616709.ece
 |tittel=Ukraina får russisk gass-rabatt
 |besøksdato=2010-09-12
 |utgiver=E24
 |dato=2010-04-21
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100422194858/http://e24.no/utenriks/article3616709.ece
 |arkivdato=2010-04-22
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="Sergejeva">[[#refSergejeva2008|Sergejeva (2008]], s. 107–23)</ref>

<ref name="Terras">[[#refTerras1991|Terras (1991]], s. 107–23)</ref>

<ref name="Transparency">{{Kilde www
 |url         = http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2008
 |tittel      = Corruption Perceptions Index 2008
 |besøksdato = 2009-09-24
 |utgiver     = Transparency International
 |dato        = 2008
 |språk      = engelsk
 |url-status = død
 |arkivurl    = http://archive.wikiwix.com/cache/20110224102302/http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2008
 |arkivdato   = 2011-02-24
}}</ref>

<ref name="UNAIDS">
{{Kilde www
 |url=http://data.unaids.org/pub/Report/2008/jc1529_epibriefs_eeurope_casia_en.pdf
 |tittel=Eastern Europe and Central Asia : AIDS epidemic update : Regional Summary
 |besøksdato= 2009-10-04
 |utgivelsesdato=mars 2008
 |format=[[PDF]]
 |utgiver=UNAIDS
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="UNDP-2008">{{Kilde www
 |url=http://content.undp.org/go/newsroom/2009/april/new-policies-needed-to-address-worrying-demographic-trends-in-russia.en
 |tittel=National Human Development Report : Russian Federation
 |besøksdato=2010-09-11
 |utgiver=United Nations Development Programme
 |dato=2008
 |språk=engelsk
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="UNESCO">
{{Kilde www
|forfatter =The World Network of Biosphere Reserves - UNESCO
|tittel=Russisk Federation
|url=http://www.unesco.org/mab/BRs/EurBRlist.shtml
|besøksdato =2008-11-03
|språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="university" >{{Kilde artikkel
  | forfatter= Schiermeier, Quirin
  | tittel= Russia to boost university science
  | publikasjon= Nature
  | utgivelsesår=2010
  | bind=464
  | side=1257
  | doi=10.1038/4641257a 
}}</ref>

<ref name="vei">
{{Kilde www
 |url=http://www.nationmaster.com/red/country/rs-russia/tra-transportation&all=1
 |tittel= Russia > Transportation 
 |besøksdato=2010-09-12
 |utgiver=nationmaster.com
}}
</ref>

<ref name="verdensbanken">
{{Kilde www
 |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/7096426.stm
 |tittel=Russia attracts investors despite its image
 |besøksdato=2009-09-24
 |utgiver=BBC
 |dato=2007-11-30
 |språk=engelsk
}}</ref>

<ref name="visum">
{{Kilde www
 |url=http://www.norway.mid.ru/webko/visa_eu_nor.html 
 |tittel=Informasjon om visum til norske statsborgere og borgere av EU-land 
 |besøksdato=2009-10-07 
 |utgiver=Den russiske føderasjons ambassade i Norge 
 |dato= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090501124001/http://www.norway.mid.ru/webko/visa_eu_nor.html 
 |arkivdato=2009-05-01 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="WHO1999">{{Kilde www
 |url=http://www.euro.who.int/document/e72504.pdf
 |tittel=Highlights on Health in the Russian Federation
 |besøksdato=2009-10-04
 |utgivelsesdato=november 1999
 |format=[[PDF]]
 |utgiver=Verdens helseorganisasjon
 |språk=engelsk
 |arkiv-dato=2007-07-29
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070729132728/http://www.euro.who.int/document/e72504.pdf
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="WHO2005">
{{Kilde www
 |url=http://www.euro.who.int/document/E88405.pdf
 |tittel=Highlights on Health in the Russian Federation
 |besøksdato= 2009-10-04
 |utgivelsesdato=2005
 |format=[[PDF]]
 |utgiver=Verdens helseorganisasjon
 |språk=engelsk
}}</ref>

</references>

=== Litteratur === 
* [[Jørgen Holten Jørgensen]] og [[Geir Hønneland]] ''Russisk politikk'', Fagbokforlaget 2013 {{ISBN|978-82-450-0965-1}}
* [[Peter Normann Waage]] ''Russland er sitt eget sted : streker til et lands biografi'' Arneberg 2012 {{ISBN|978-82-8220-036-3}}

* {{Kilde bok
  | ref= refGraham2008
  | forfatter= Graham, Loren R. og Dezhina, Irina
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= Science in the new Russia : crisis, aid, reform
  | forlag=Indiana University Press
  | isbn=9780253219886
}}
* {{Kilde bok
  | ref= refGraham1993
  | forfatter= Graham, Loren R.
  | utgivelsesår= 1993
  | tittel= Science in Russia and the Soviet Union : a short history
  | forlag=Cambridge University Press
  | isbn=9780521287890
}}
* {{Kilde bok
  | ref = refMenon2004
  | forfatter= Menon, Rajan
  | redaktør= Brudny, Yitzhak; Frankel, Jonathan; Hoffman Stefani
  | utgivelsesår= 2004
  | artikkel=Leaders, structural conditions, and Russia's foreign policy
  | tittel= Restructuring Post-Communist Russia
  | forlag=Cambridge University Press
  | isbn=9780521840279
}}
* {{Kilde bok
  | ref = refMoores1997
  | forfatter= Moores, Eldridge M. og Fairbridge, Rhodes Whitmore
  | utgivelsesår= 1997
  | tittel= Encyclopedia of European and Asian regional geology
  | forlag= Springer
  | isbn=9780412740404
}}
* {{Kilde bok
  | ref = refSergejeva2008
  | forfatter= Sergejeva, Alla
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= Koden til det russiske hodet : Russerne: Væremåte, tradisjoner, mentalitet
  | utgivelsessted=
  | forlag=Barentsforlag
  | isbn=978-82-92562-19-2
}}
* {{Kilde bok
  | ref= refTerras1991
  | forfatter= Terras, Victor
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= A History of Russian Litterature
  | forlag=Yale University Press
  | isbn = 0-300-04971-4
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{wikivoyage|Russia}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [[:commons:Atlas of Russia|Diverse kart over Russland]]
* {{Globalis|russland}}
* {{Språkikon|no|norsk}} [https://web.archive.org/web/20100601065022/http://www.landsider.no/land/russland/ Russland] – Landssider
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rs.html Russia] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/rs.html |date=20150703195129 }} – ''[[The World Factbook]]''
<!--

--><!-- Navboks nederst på siden --><!--
-->{{Navboks
|navn = Russland
|tittel = Lenker til relaterte artikler
|navbar = plain
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|liste1 ={{Navboks
|navn = Russland
|tittel = Geografisk posisjon
|navbar = plain
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|innhold = {{Asia}}{{Europa}}
}}
|liste2 ={{Navboks
|navn = Russland
|tittel = Internasjonale relasjoner
|navbar = plain
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|innhold = {{CBSS}}{{BSEC}}{{APEC}}{{BRICS}}{{G8 landene}}{{G20}}{{Europarådet}}{{Sikkerhetsrådet}}{{Samveldet av uavhengige stater}}{{WTO}}
}}
}}<!--

--><!-- Navboks slutt --><!--

--><!-- Utnevnelse --><!--
-->{{Utmerket}}

{{asia}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Russland}}

[[Kategori:Russland| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Samveldet av uavhengige stater]]