Nafta: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
Redigerte mesteparten og la inn referanser |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forveksles|NAFTA}} |
{{forveksles|NAFTA}} |
||
'''Nafta''', er en klar, lettflytende og brennbar veske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. [[Fraksjon (kjemi)|Fraksjonen]] omfatter kokeområdet 70–140 ℃, det vil si bensin/parafinområdet. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin ved hjelp av såkalt reforming. Det er også den viktigste råvaren for fremstilling av petrokjemiske produkter i Europa.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nafta|url=https://snl.no/nafta|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-12-19|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/nafta|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2023-12-19|verk=naob.no}}</ref> Nafta skal være enkelt og billig å produsere i normale raffinerier<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/nafta-er-losningen/272119|tittel=Nafta er løsningen|besøksdato=2023-12-19|dato=2000-06-22|verk=Tu.no}}</ref> og i 2020 hadde Norge en produksjon på 34 kb/d (tusen fat per dag).<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Norway 2022|url=https://iea.blob.core.windows.net/assets/de28c6a6-8240-41d9-9082-a5dd65d9f3eb/NORWAY2022.pdf|dato=juni 2022|nyhetsbyrå=International Energy Agency|utgiver=International Energy Agency|år=2022|sitat=Production consisted of 119 kb/d of diesel, 81 kb/d of gasoline, 37 kb/d of LPG, 34 kb/d of naphtha, 26 kb/d.}}</ref> |
|||
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} |
|||
'''Nafta''', [[white spirit]], er en gruppe av flytende [[hydrokarbon]]er intermediate raffinerte produkter med kokepunkt fra 70 til 140 ℃ (68 til 167 °F), som kan komme fra olje eller fra kull og andre kilder. |
|||
Nafta brukes som [[halvfabrikat]] for å produsere høy[[oktan]] [[bensin]]komponent ved bruk av den [[katalytisk reforming|katalytiske reformerings]]prosessen. Nafta brukes også i [[petrokjemi]]sk industri for å produsere [[olefin]]er i [[krakking|krakkere]] og i kjemisk industri for [[løsningsmiddel]] (rengjøring) formål. |
Nafta brukes som [[halvfabrikat]] for å produsere høy[[oktan]] [[bensin]]komponent ved bruk av den [[katalytisk reforming|katalytiske reformerings]]prosessen. Nafta brukes også i [[petrokjemi]]sk industri for å produsere [[olefin]]er i [[krakking|krakkere]] og i kjemisk industri for [[løsningsmiddel]] (rengjøring) formål. |
||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[White spirit]] |
* [[White spirit]] |
||
==Referanser== |
|||
<references/> |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 19. des. 2023 kl. 01:17
Må ikke forveksles med NAFTA.
Nafta, er en klar, lettflytende og brennbar veske som utvinnes av råolje ved gjentatte destillasjoner. Fraksjonen omfatter kokeområdet 70–140 ℃, det vil si bensin/parafinområdet. Nafta er utgangspunktet for fremstilling av bensin ved hjelp av såkalt reforming. Det er også den viktigste råvaren for fremstilling av petrokjemiske produkter i Europa.[1][2] Nafta skal være enkelt og billig å produsere i normale raffinerier[3] og i 2020 hadde Norge en produksjon på 34 kb/d (tusen fat per dag).[4]
Nafta brukes som halvfabrikat for å produsere høyoktan bensinkomponent ved bruk av den katalytiske reformeringsprosessen. Nafta brukes også i petrokjemisk industri for å produsere olefiner i krakkere og i kjemisk industri for løsningsmiddel (rengjøring) formål.
Se også
Referanser
- ^ «nafta». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 19. desember 2023.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 19. desember 2023.
- ^ «Nafta er løsningen». Tu.no. 22. juni 2000. Besøkt 19. desember 2023.
- ^ «Norway 2022» (PDF) (pressemelding). International Energy Agency. International Energy Agency. juni 2022. «Production consisted of 119 kb/d of diesel, 81 kb/d of gasoline, 37 kb/d of LPG, 34 kb/d of naphtha, 26 kb/d.»