Hopp til innhold

Irland: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 406: Linje 406:


EU er landets desidert største handelspartner, og står for 57,9 % av eksporten og 60,7 % av importen. Før [[Brexit]] var Storbritannia den viktigste handelspartneren i EU, og sto for 15,4 % av eksporten og 32,1 % av importen. Utenfor EU sto USA for 23,2 % av eksporten og 14,1 % av importen i 2010.<ref name="Cso"/>
EU er landets desidert største handelspartner, og står for 57,9 % av eksporten og 60,7 % av importen. Før [[Brexit]] var Storbritannia den viktigste handelspartneren i EU, og sto for 15,4 % av eksporten og 32,1 % av importen. Utenfor EU sto USA for 23,2 % av eksporten og 14,1 % av importen i 2010.<ref name="Cso"/>

=== Energi ===
[[Fil:IMG WindfarmKilmuck1920.jpg|thumb|En [[vindpark]] i grevskapet [[Wexford (grevskap)|Wexford]]]]
Electric Ireland (ESB), Bord Gáis Energy og SSE Airtricity er de tre viktigste strøm- og gassleverandørene i Irland. Det er 19,82 milliarder kubikkmeter påviste reserver av gass.<ref name="WorldFactbook"/><ref>Bord Gáis (2006): [https://web.archive.org/web/20120227055815/http://www.bgeuk.ie/corporate/index.jsp?1nID=93&2nID=97&3nID=354&nID=364 «Natural Gas In Ireland»], ''Gas and the Environment''. Arkivert fra [http://www.bgeuk.ie/corporate/index.jsp?1nID=93&2nID=97&3nID=354&nID=364 originalen] 27. februar 2012</ref> Utvinning av [[naturgass]] skjedde tidligere ved Kinsale Head utenfor sørkysten inntil feltet ble tømt. Corrib-gassfeltet rundt 80 km vest i Atlanterhavet ble satt i drift i 2015.<ref>Slevin, Amanda (2016): [https://muse.jhu.edu/book/67316 ''Gas, oil and the Irish state: Understanding the dynamics and conflicts of hydrocarbon management'']. Manchester University Press. ISBN 978-1-5261-0096-2.</ref> I 2012 ble Barryroe-feltet (kun 3 km unna Kinsale Head) bekreftet å ha opptil 1,6 milliarder fat olje i reserve, med mellom 160 og 600 millioner utvinnbare.<ref> [https://web.archive.org/web/20121221061641/http://www.irishtimes.com/newspaper/finance/2012/0726/1224320827565.html Providence hits high as potential oil yield revised], ''The Irish Times'', 26. juli 2012. Arkivert fra [http://www.irishtimes.com/newspaper/finance/2012/0726/1224320827565.html originalen] 21. desember 2012</ref> Hensikten var det ved utbygging skulle dekke hele Irlands energibehov i opptil 13 år, men har problemer med finansiering og å sikre statlig linsens.<ref>Healy, Alan; Walsh, Emer (19. juni 2023): [https://www.irishexaminer.com/business/companies/arid-41165335.html «Oil and gas explorer Barryroe to enter voluntary liquidation after failing to secure licence»], ''Irish Examiner''</ref>

Det har vært gjort betydelige anstrengelser for å øke bruken av [[Fornybar energi|fornybare og bærekraftige energiformer]] i Irland, spesielt innen [[vindkraft]], med 3000 [[Watt|megawatt]]<ref>[https://www.thejournal.ie/solar-energy-ireland-2-2709329-Apr2016/ «Ireland's state power supplier is planning a major leap into solar energy»], ''TheJournal.ie''. 11. april 2016.</ref> [[vindpark]]er som bygges, noen for eksportformål.<ref>[https://www.rte.ie/news/2012/0717/329463-wind-farm-firm-to-create-2-000-jobs-by-2018/ «Wind farm firm to create 2,000 jobs by 2018»], ''RTÉ News''.</ref> Myndigheten for bærekraftig energi i Irland (SEAI)<ref>[https://www.seai.ie «Sustainable Energy Authority of Ireland»], SEAI</ref> har anslått at 6,5 % av Irlands energibehov i 2011 ble produsert av fornybare kilder.<ref>[https://web.archive.org/web/20131115181705/http://www.seai.ie/Publications/Statistics_Publications/Renewable_Energy_in_Ireland_2011.pdf «Renewable Energy in Ireland 2011»] (PDF), ''Energy Policy Statistical Support Unit'', 2012 Report, Sustainable Energy Authority of Ireland, s. 3, juni 2012, arkivert fra [http://www.seai.ie/Publications/Statistics_Publications/Renewable_Energy_in_Ireland_2011.pdf originalen] (PDF) 15. november 2013</ref> SEAI har også rapportert en økning i energieffektivitet i Irland med en 28 % reduksjon i [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|karbonutslipp]] per hus fra 2005 til 2013.<ref>Mark Paul (18. desember 2013): [https://web.archive.org/web/20131219214200/http://www.irishtimes.com/business/sectors/energy-and-resources/ireland-on-course-to-meet-kyoto-emissions-targets-1.1631207 «Ireland on course to meet Kyoto emissions targets»], ''The Irish Times''. Arkivert fra [http://www.irishtimes.com/business/sectors/energy-and-resources/ireland-on-course-to-meet-kyoto-emissions-targets-1.1631207 originalen] 19. desember 2013.</ref>

Fra 2021 var Irland den 24. største vindenergiprodusenten i verden og den tredje rangert i 2020 på per innbygger-basis.<ref>[https://www.irena.org/-/media/Files/IRENA/Agency/Publication/2022/Apr/IRENA_RE_Capacity_Statistics_2022.pdf «Renewable Capacity Statistics 2022»] (PDF), ''Irena.org''.</ref>


=== Transport ===
=== Transport ===

Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 11:54

For øya Irland, se Irland (øy). For den historiske republikken, se Den irske republikk.
Irland
Éire
Ireland
Merchants Arch i hovedstaden Dublin

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Irland

InnbyggernavnIre/irlender/irlending, irsk
Grunnlagt29. desember 1937
Oppkalt etterIrland
HovedstadDublin
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 119
69 797 km²[1]
2,0 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 122
5 149 139[2] (2022)
Bef.tetthet73,77 innb./km²
HDI0,945 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentMichael D. Higgins
TaoiseachLeo Varadkar
Offisielle språkIrsk og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
21. januar 1919
ValutaEuro1 (EUR)
Nasjonaldag17. mars
NasjonalsangAmhrán na bhFiann
ISO 3166-kodeIE
Toppnivådomene.ie
Landskode for telefon+353
Landskode for mobilnett272
Irland på Commons
1Før 1999 var valutaen Irsk pund

Irland (irsk: Éire),[3] også kjent som Republikken Irland (Poblacht na hÉireann),[4] er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa. Staten dekker 5⁄6 av øya og grenser til Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Irland består av 26 av de 32 grevskapene på øya Irland. Det har 4,9 millioner innbyggere. Hovedstaden og den største byen er Dublin, lokalisert på østsiden av øya. Rundt 2,1 millioner av landets befolkning på 5,15 millioner mennesker bor i storbyområdet Dublin.[5]

Republikken Irland deler sin eneste landgrense med Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Det er ellers omgitt av Atlanterhavet, med Keltersjøen i sør, St George’s Channel i sørøst, og Irskesjøen i øst.

Landet er en enhetlig, parlamentarisk republikk.[6] Den lovgivende makt, Oireachtas, består av to kamre: et underhus, Dáil Éireann; et overhus, Seanad Éireann; og en valgt president (Uachtarán) som fungerer som det stort sett seremonielle statsoverhodet, men med noen viktige fullmakter og plikter. Regjeringssjefen er Taoiseach (statsminister, bokstavelig talt «sjef»), som er valgt av Dáil og utnevnt av presidenten; Taoiseach utnevner på sin side andre statsråder.

Den irske fristaten ble opprettet med dominionstatus i 1922, som følge av den anglo-irske traktat. I 1937 ble en ny grunnlov vedtatt, der staten fikk navnet «Irland» og i praksis ble en republikk (i motsetning til monarkiet Storbritannia), med en valgt ikke-utøvende president. Det ble offisielt erklært som republikk i 1949, etter Loven om republikken Irland av 1948.[7]

Irland ble medlem av FN i 1955. Det ble medlem av De europeiske fellesskap (EF), forløperen til Den europeiske union (EU), i 1973. Staten hadde ingen formelle forbindelser med Nord-Irland i det meste av 1900-tallet, men på 1980- og 1990-tallet samarbeidet de britiske og irske myndighetene med nordirske parter for å løse volden og konflikten i Nord-Irland (The Troubles). Siden undertegningen av Belfastavtalen (også kjent som langfredagsavtalen) i 1998 har den irske regjeringen og den nordirske regjeringen samarbeidet om en rekke politiske områder under Nord/Sør-ministerrådet som ble opprettet som følge av avtalen.

Irland er et utviklet land med en livskvalitet som er blant de høyeste i verden; basert på metodikk og justeringer for ulikhet av Indeks for menneskelig utvikling (HDI), rangerte i 2021, som den som den sjette høyeste i verden, bak Norge og foran Sverige.[8] Irland fungerer også godt på områder som helsevesen, økonomisk frihet og pressefrihet.[9][10]

Irland er medlem av EU og medlem og en av grunnleggerne av Europarådet og medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Den irske regjeringen har fulgt en politikk med militær nøytralitet gjennom alliansefrihet siden før den andre verdenskrig, og landet er følgelig ikke medlem av NATO,[11] selv om det er medlem av med i NATO-prosjektet Samarbeid for fred og visse aspekter av PESCO. Irlands økonomi er avansert,[12] med et av Europas store finansielle knutepunkter som er sentrert rundt Dublin. Det rangerer blant de 10 rikeste landene i verden når det gjelder både BNP og BNI per innbygger.[13][14][15]

Etter å ha sluttet seg til EF, vedtok landets regjering liberale økonomiske politikker som bidro til å øke økonomisk vekst mellom 1995 og 2007, en tid som nå ofte refereres til som perioden «den keltiske tiger». En resesjon og reversering i veksten fulgte deretter under den store resesjonen, som ble forverret av sprengningen av den irske eiendomsboblen, spekulasjoner på overskytende element av en langsiktig prisøkning på eiendom tidlig på 2000-tallet.[16][17]

Det første irske frimerke med de fleste irske symboler

I antikken omtale romere øya under navnet Hibernia. Det irske navnet for øya Irland er Éire , avledet fra Ériu, en gudinne i irsk mytologi, hvor det engelske navnet er avledet fra, Ire + land,[18] noe som kom anvendelse forbildelse med anglo-normannernes erobring av Irland på slutten av 1100-tallet.[19]

Staten Irland ble opprettet i 1922, bestående av 26 av de 32 grevskapene i Irland, ble omtalt kjent som den irske fristaten (Saorstát Éireann).[20] Irlands konstitusjon ble vedtatt i 1937 som slo fast at «navnet på staten er Éire, eller, på engelsk, Ireland». Regjeringen i Storbritannia brukte navnet «Eire» (uten det diakritiske tegnet på første bokstav) og, fra 1949 «Republikken Irland» for staten.[21] Det var ikke før Belfastavtalen fra 1998, da regjeringen i Dublin la ned kravet på Nord-Irland, at den britiske regjeringen begynte å kalle staten for Irland.[22]

Irske myndigheter aksepterer bare navnene Éire og Irland. Internasjonalt gjenspeiles dette i at FN benytter Irland som offisielt navn.[23] Også i Den europeiske union benyttes Irland som kortform (geografisk navn) og protokollært navn.[24] Ifølge det norske Utenriksdepartementet er landets offisielle navn og kortnavn på norsk det samme: Irland.[25]

Republikken Irland deler mange symboler med hele øya Irland. Disse omfatter fargene grønt («den grønne øya») og blått (fargen til nasjonalhelgenen sankt Patrick, dyr som den irske ulvehunden og hjort, strukturer som rundtårn og keltiske kors, og design som keltiske knuter og spiraler. Shamrock (irsk seamróg) er en type kløver, og har vært et nasjonalt symbol for Irland siden 1600-tallet da det ble vanlig å bære det som et symbol på sankt Patricks dag. Disse symbolene brukes av statlige institusjoner så vel som private organer i Irland.

Seglet til presidenten i Irland som inneholder en harpe

Irlands flagg er en trikolor av grønt, hvitt og oransje. Flaggets utforming stammer fra en kulturell og politisk bevegelse fra midten på 1800-tallet kalt Young Ireland, men ble først utbredt under påskeopprøret i 1916.[26] Fargene representerer den irsk-gæliske tradisjonen (grønn) og tilhengerne av Vilhelm av Oranien i Irland (oransje), med hvitt som representerer streben etter fred mellom dem.[27] Det ble adoptert som flagget til den irske fristaten i 1922 og fortsetter å bli brukt som statens eneste flagg og symbol. En marineflagg, et gjøs,[28] et grønt flagg med gul harpe, og er fastsatt i Forsvarets forskrifter og heist i baugen på krigsskip i tillegg til nasjonalflagget under begrensede omstendigheter (eksempelvis når et skip ikke er underveis). Den er basert på den uoffisielle grønne flaggsymbolet i Irland som ble brukt på 1700- og 1800-tallet og det tradisjonelle grønne flagget til Irland som dateres fra 1500-tallet.[29]

I likhet med nasjonalflagget har nasjonalsangen, Amhrán na bhFiann («En soldats sang»), sine røtter i påskeopprøret, da sangen ble sunget av opprørerne. Selv om den opprinnelig ble publisert på engelsk i 1912,[30] ble sangen oversatt til irsk i 1923 og den irskspråklige versjonen synges oftere i dag.[30] Sangen ble offisielt adoptert som den irske fristatens hymne i 1926 og fortsetter som nasjonalsangen til staten.[31] De fire første taktene i refrenget etterfulgt av de fem siste utgjør presidenthilsenen.

Irlands riksvåpen, håndharpe i gull på mørk blå bunn, ble vedtatt i 1945. Harpen har vært benyttet som et symbol for Irland siden middelalderen og omtales også Brian Borus harpe. Riksvåpenet har sin opprinnelse som våpenskjoldet til monarkene i Irland og ble registrert som våpnene til kongen av Irland på 1100-tallet. Fra foreningen av kronene i England, Skottland og Irland i 1603, har det irske symbolet blitt benyttet som en del av en firdeling av det kongelige våpenskjoldet til Storbritannia. I dag er de de personlige våpenskjoldet til presidenten i Irland mens hen er i embetet og flys som presidentstandard. Harpesymbolet brukes mye av staten for å markere offisielle dokumenter, irsk mynt og på seglet til Irlands president.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Irlands geografi

Irlands topografi

Øya Irland har et areal på 84 421 km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av Atlanterhavet i vest. I nordøst er øya avgrenset av North Channel og mot øst Irskesjøen. I sørøst ligger St. George's Channel og i sørvest ligger Det keltiske havet. Den vestlige kysten av Irland består for en stor del av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er Carrauntuohill, 1 038 meter høyt).[32]

I nord og vest er det forrevne odder og bratte klipper som stuper i havet. Utenfor kysten ligger en rekke øyer hvorav noen er bebodd eller har gamle festninger og klostre. Noen øyer er vernet som fuglereservat. Bergrunnen har en god del kalkstein og med store grottesystemer. Forhistoriske vulkaner har blant annet dannet de uvanlige krystallinske formasjonene på Giant's Causeway i Antrim county. Øya har spor etter istid i form av blant annet U-daler, jettegrytter og morener.[32] I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som Shannon og en del store sjøer.

Omkring 14 % av arealet er dyrket, 71 % beite og 5 % skog. Den sentrale delen av øya består av store kalksteinssletter omgitt av en brutt fjellkjede. Høyeste fjell er Carauntoohil (1041 meter). Kysten er nokså opprevet og har fjorder i vest.[33]

Den største byen i Irland er hovedstaden Dublin med 1 045 769 innbyggere og ligger ved østkysten; Cork med 190 384 innbyggere ligger i den sørlige delen; Limerick med 90 757 innbyggere ligger vest i landet; Galway 72 729 med innbyggere ligger ved vestkysten, og Waterford med 49 213 ligger ved den sørøstlige kysten.[33]

Skog og myrer

Maskinell torvskjæring i Connemara.

Irland hadde tidligere betydelige eikeskoger som er forsvunnet på grunn av overbeskatning. Planting av nåletrær (som ikke finnes naturlig) og løvtrær har til dels erstattet forsvunnet skog. Landets torvmyrer har lenge vært kilde til brensel i til dels stor skala. På 2000-tallet begynte myndighetene å stenge myrene for uttak av brensel fordi det antas at myrer som utnyttes avgir store mengder drivhusgass. Etter istiden var store deler av Midland dekket av innsjøer som gradvis ble fylt av rester av vegetasjon som ble omdannet til torv (peat) i de våte omgivelsene. Torvlagene har vært 5 til 12 meter tykke..[32][34][35]

På grunn av omfattende utnyttelse er store deler av torvmyrene forsvunnet. Irland har ikke kull eller olje, og torv har vært brukt i stedet. Tidligere ble torv skåret for hånd med spade og toppsjiktet med levende vegetasjon ble lagt tilbake. I 1946 begynte Bord na Mona (torvutviklingsetaten) med maskinell utvinning og områdene ble etterlatt som sorte våtmarker. De øverste lagene ble solgt gjennom hagesentrene mens dypere lag ble brukt til brensel blant annet til produksjon av elektrisk strøm. Omkring 10 % landets areal er torvmyrer og bare Canada og Finland har større andel av landet som torvmyrer.[32][34][35]

Klima

Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, et mildt, fuktig og vindfullt sted.

Irland har et maritimt klima, og er kraftig påvirket av Atlanterhavet og Golfstrømmen i vest. Klimaet er generelt temperert med overveiende sørvestlig vind og være preget av hyppig regn og tåke. I Dublin er middeltempereaturen i juli 16 ℃ og i januar 6 ℃..[33]

Klimaet er ganske likt Storbritannias, men har mindre temperaturvariasjoner og over 50 % mer nedbør. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30 ℃. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjelden at temperaturen kommer under −6 ℃. Kulda fra nord eller øst har som regel dempet seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gang er målt er −19 ℃. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som i Wicklowfjella like sør for Dublin. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med ca. samme temperaturer som i Skottland, og i de nordligste områdene stiger temperaturen sjelden over 20 ℃ om sommeren. Derimot er nedbør normalt i Irland, ofte som yr. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året.

Klimaet er relativt fuktig.[32] Nedbøren fordeler seg relativt jevnt over hele øya, men de vestlige områdene får likevel de største mengdene. I tillegg er områdene på vestkysten, sammen med de nordlige områdene, utsatt for kraftig vind når vinterstormene fra vest passerer. Den tørreste perioden av året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste området av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762 mm, mens vestkysten av Irland har rundt 1 400–1 500 mm. Det er sjelden tordenvær i Irland. De nordvestlige områdene har tordenvær rundt ti ganger i året, oftest om vinteren.

Demografi

Befolkningen ble i april 2018 beregnet til 4 857 000[36] og økte til 5 149 139 innbyggere i 2022.[37]


Befolkningsutviklingen i Irland 1923–2022
År Folkemengde %±
1923
  
 3 014 000 - %
1926
  
 2 971 992 −1,4%
1936
  
 2 968 420 −0,1%
1946
  
 2 955 107 −0,4%
1951
  
 2 960 593 0,2%
1961
  
 2 818 341 −4,8%
1971
  
 2 978 248 5,7%
1981
  
 3 443 405 15,6%
1991
  
 3 525 719 2,4%
2002
  
 3 917 203 11,1%
2011
  
 4 588 252 17,1%
2018
  
 4 857 000 5,9%
2022
  
 5 149 139 6,0%
Kilder: [38][39] 2019[40]


Befolkningsutvikling i Irland siden 1951

Genetisk kartlegging tyder på at de eldste nybyggerne utvandret fra Iberia etter den siste istiden.[41]Etter mesolittisk (jegere og samlere), neolittisk (bondesteinalderen) og bronsealder (metall) introduserte både til dels av innvandrere, men hovedsakelig sammen med et utstrakt handelsnettverk et keltisk språk og kultur. Befolkningen fra de to sistnevnte epoker representerer fortsatt den vesentligste genetiske arven til de fleste irere.[42][43] Den irsk-gæliske tradisjonen utvidet seg og ble den dominerende formen over tid. Irere er en kombinasjon av gælisk, norrøn, anglo-normannisk, fransk og britisk aner.

Befolkningen i Irland utgjorde 5 149 139 innbyggere i 2022, en økning på 8 % siden 2016.[37] Fra 2011 hadde Irland den høyeste fødselsraten i EU (16 fødsler per 1000 innbyggere).[44] I 2014 var 36,3 % av fødslene ugifte kvinner.[45] Den årlige befolkningsveksten oversteg 2 % i løpet av 2002–2006 perioden som ble undersøkt, noe som ble tilskrevet høy naturlig økning og immigrasjon.[46] Denne frekvensen falt noe i løpet av den påfølgende 2006–2011 undersøkte perioden, med en gjennomsnittlig årlig prosentvis endring på 1,6 %. Den totale fruktbarhetsraten (TFR) i 2017 ble estimert til 1,80 barn født per kvinne, under erstatningsraten på 2,1, den er fortsatt betydelig under det høyeste på 4,2 barn født per kvinne i 1850.[47] I 2018 var medianalderen for den irske befolkningen 37,1 år.[48]

På tidspunktet for folketellingen i 2022 ble antallet ikke-irske statsborgere registrert til 631 785. Dette representerer en økning på 8 % fra folketellingen i 2016 som utgjorde 535 475.[49] De fem største kildene til ikke-irske statsborgere var henholdsvis Polen (93 680), Storbritannia (83 347), India (45 449), Romania (43 323), Litauen (31 177) og Latvia (27 338). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største økningen fra 2016 var India (+33 984), Romania (+14 137), Brasil (+13 698), Ukraina (+10 006). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største nedgangen fra 2016 var Polen (-28 835), Storbritannia (-19 766), Litauen (-5 375), Latvia (-1 633) og Slovakia (-1 117).[50]

Landet har en overveiende katolsk befolkning (over 90 %).[33]


Største byer og urbane sentre i republikken Irland ved befolkning (folketelling 2022)[51]


Dublin

Cork

 # Bosetning Befolkning # Bosetning Befolkning


Limerick

Galway

1 Dublin 1 263 219 11 Ennis 27 923
2 Cork 222 526 12 Carlow 27 351
3 Limerick 102 287 13 Kilkenny 27 184
4 Galway 85 910 14 Naas 26 180
5 Waterford 60 079 15 Tralee 26 079
6 Drogheda 44 135 16 Newbridge 24 366
8 Dundalk 43,112 17 Balbriggan 24 322
7 Swords i Dublin 40 776 18 Portlaoise 23 494
9 Navan 33 886 19 Athlone 22 869
10 Bray 33 512 20 Mullingar 22 667

Språk

Andelen av befolkningen som snakker irsk daglig (utenfor utdanningssystemet) ved folketellingen for 2011

Irske og engelsk er offisielle språk.[33]

Den irske grunnloven beskriver irsk som «nasjonalspråket» og «det første offisielle språket», men engelsk («det andre offisielle språket») er likevel det dominerende språket. I folketellingen for 2016 sa omtrent 1,75 millioner mennesker (40 % av befolkningen) at de var i stand til å snakke irsk, men av dem snakket kun under 74 000 det på daglig basis.[52] Irsk snakkes som et minoritetsspråk bare i et lite antall landlige områder, hovedsakelig vest og sør i landet, samlet kjent som Gaeltacht. Bortsett fra i disse regionene er veiskilt vanligvis tospråklige.[53] De fleste offentlige meldinger og trykte medier er kun på engelsk. Selv om staten offisielt er tospråklig, kan innbyggerne ofte slite med å få tilgang til statlige tjenester på irsk, og de fleste offentlige publikasjoner er ikke tilgjengelige på begge språk, selv om innbyggerne har rett til å forholde seg til staten på irsk. Irskspråklige medier er blant annet TV-kanalen TG4, radiostasjonen RTÉ Raidió na Gaeltachta og nettavisen Tuairisc.ie. I de irske forsvarsstyrkene er alle kommandoer for fot- og armøvelser gitt på irsk.

Som et resultat av immigrasjonen er polsk det mest talte språket i Irland etter engelsk, med irsk som det tredje mest talte.[54] Flere andre sentraleuropeiske språk (nemlig tsjekkisk, ungarsk og slovakisk), samt baltiske språk (litauisk og latvisk) snakkes også på daglig basis. Andre språk som snakkes i Irland er blant annet shelta som snakket av paveefolket («irske reisende»), og en dialekt av skotsk snakkes av noen ulsterskotter i Donegal.[55] De fleste ungdomsskoleelever velger å lære ett eller to fremmedspråk. Språk som er tilgjengelige språksertifikat er blant annet fransk, tysk, italiensk og spansk; studenter som forlater sertifikat kan også studere arabisk, japansk og russisk. Noen ungdomsskoler tilbyr også gammelgresk, hebraisk og latin. Studiet av irsk er generelt obligatorisk for studenter som forlater sertifikat, men noen kan kvalifisere for fritak under noen omstendigheter, for eksempel lærevansker eller at de har kommet til Irland etter fylte 11 år.[56]

Historie

Utdypende artikkel: Irlands historie

Forhistorisk tid

De store megalittiske strukturene på Newgrange

De første bevisene på menneskelig tilstedeværelse i Irland dateres til rundt 33 000 år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.[57] Rundt 9700 f.Kr. begynner de arkeologiske periodene kjent som mesolittisk tid (nomadiske samfunn av jegere og samlere, neolittisk tid (bondesteinalderen) fra ca. 4000 f.Kr. og kobberalderen (bearbeidelsen av metall) som begynner rundt 2500 f.Kr. med ankomsten av klokkebegerkulturen. Den irske bronsealderen begynner rundt 2000 f.Kr. og avsluttes med ankomsten av jernalderen til den keltiske hallstattkulturen, som begynner rundt 600 f.Kr. Mengder av megalittiske monumenter er spredt over hele Irland, men særlig de store steinalderkompleksene på Newgrange fortsetter å imponere.[58]

Keltiske folkegrupper erobret og slo seg ned på øya. Kongen etablerte sete i Tara i år 254. Til forskjell fra England (Britannia) ble ikke Irland erobret av romerne.[59]

Keltisk kristendom

På slutten av 300-tallet e.Kr. hadde kristendommen begynt å gradvis underordne eller erstatte den tidligere keltiske førkristne trossystemet (polyteisme). Sankt Patrick begynte tidlig på 400-tallet å omvende folket på øya til kristendommen.[60]

På slutten av 600-tallet hadde det det latinske alfabetet blitt innført sammen med en overveiende keltisk kristen kirke preget av klostersamfunn, og endret det irske samfunnet dyptgående. Sankt Patrick er tradisjonelt blitt kreditert for å ha bevart og samlet de irske lover og endre bare de som var i konflikt med kristen praksis. Han er også kreditert for å ha introdusert det latinske alfabetet, som gjorde det mulig for irske munker å bevare deler av den omfattende muntlige litteraturen., skjønt det er ingen direkte bevis som forbinder Patrick med noen av disse prestasjonene og mytene om Patrick ble utviklet i århundrene etter hans død.[61] Den hellige Patrick har blitt stående som Irlands nasjonalhelgen opp til vår tid.[62][63] Irske munker var ivrige misjonærer og grunnla kloster i blant annet St. Gallen og de reiste helt øst til Dnjepr. Book of Kells (Kellsboken) ble til på 700-800-tallet. Denne tiden før vikingenes erobringer anses som en gullalder og er viktig i Irlands nasjonalbevissthet.[64]

Vikingtid og middelalder

Tradisjonelt irsk kors ved Cashel kirkeruin

Det første registrerte angrep fra vikinger i irsk historie skjedde i 795 e.Kr. da sjøfarende folk i langskip med opphav i Norge ved på plyndringstokt øya.[60] Tidlige vikingangrep var generelt kortvarige og små i omfang. Fra 837 pågikk en regulær innvandring. Irske annaler fra 841 forteller at de fremmede holdt til i den befestede byen Dyflinn (Dublin). Torgjest regnes som grunnlegger av Dublin. Rundt 850 var det strid mellom danske og norske styrker om herredømmet. Norrøne folk under Olav Hvite seiret i 853 og etablerte Dublin-riket. Det norrøne-irske innbyggerne i Dublin holdt stillingen og bevarte byens selvstendighet til 1170 da anglo-normannere fra England begynte erobringen av øya.[65][66]

Disse tidlige angrepene markerte begynnelsen på to århundrer med periodisk krigføring, med bølger av vikingangripere som plyndret klostre og byer over hele Irland. De norrøne folkene slo seg etterhvert ned i befeste bosetninger i særskilte områder, og opprettet de første urbane sentre som ble til Irlands første byer i løpet av 900-tallet.[67] Disse områdene var særlig Dublin, Waterford, Limerick, Cork og Wexford og bidro til omfattende utvikling som førte til en endring av det irske samfunnet, blant annet med innføringen av en pengeøkonomi. Resten av Irland forble overveldende ruralt og basert på en blandet jordbruksøkonomi.[67] Brian Boru beseiret i 1014 nordmennene ved slaget ved Clontarf og er en nasjonalhelt.[60]

Engelsk erobring

I 1169 begynte den anglo-normanniske invasjonen av Irland og en periode på over 800 år begynte hvor England var sterkt involvert i styret av øya. I 1170 bygget engelske myndigheter en mur rundt Dublin og Henrik 2 gjorde Irland til koloni. I 1177 erobret John de Courcy Ulster. Kirkens posisjon ble styrket og den irske kirken ble organisert etter retningslinjer fra Roma. Den normanniske innflytelsen viste seg blant annet ved overgang fra enkle romanske kirkebygg til høyreiste gotiske. Kilkenny-vedtektene av 1366 forbød irer å gifte seg med normannere; irsk klesdrakt, språk, navn og skikker ble forbudt. Engelske innvandrere ble delvis integrert i irsk kultur slik at man i London var bekymret for at de ble mer irske enn engelske. Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare gjorde opprør mot Henrik VIII av England og ble henrettet. Henrik beslagla eiendommene til de opprørske adelsmennene i Irland og delte dem ut til protestantiske tilflyttere fra England og Skottland.[60][32] Fra 1541 tok den engelske monarken direkte kontroll og Henrik 8 forbød katolsk gudstjeneste og forfulge prestene.[60] Et betydelig antall nybyggere fra England og Skottland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen ble presset ut, og til at det oppstod en religiøs konflikt mellom de protestantiske nybyggerne og de katolske irene. Denne konflikten har siden vært et gjennomgangstema i irsk historie.

Krav om selvstyre

Irland fikk sitt eget parlament, og hadde et begrenset selvstyre, men makten lå i anglo-irske, protestantiske hender, mens den katolske majoriteten ikke hadde stemmerett. I 1801 ble øya innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og det irske parlamentet ble avskaffet.

Fra unionsloven 1. januar 1801 til 6. desember 1922 var øya Irland en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Irland. Under den store hungersnøden fra 1845 til 1849, falt øyas befolkning på over 8 millioner med 30 %. En million irere døde av sult og sykdom og ytterligere 1,5 millioner emigrerte, hovedsakelig til USA.[68] Dette preget mønsteret for utvandringen for det kommende århundret, noe som resulterte i konstant befolkningsnedgang fram til 1960-tallet.[69][70][71]

The Irish Parliamentary Party ble opprettet i 1882 av Charles Stewart Parnell (1846–1891).

Fra 1874, og spesielt under Charles Stewart Parnell fra 1880, ble det irske parlamentariske partiet framtredende. Dette var for det første gjennom utbredt agitasjon via Irish Land League, som vant jordreformer for leietakere i form av de irske landlovene, og for det andre gjennom sine forsøk på å oppnå selvstyre, via to mislykkede lovforslag som ville gitt Irland begrenset nasjonal autonomi. Disse førte til kontrol av nasjonale anliggender på ’grasrotnivå’, under Loven om lokalt styre av 1898,[[72] som hadde vært i hendene på utleierdominerte storjuryer, kontrollert av utleierne i den protestantiske herredømmet.[73]

Selvstyret (Home Rule) virket sikkert da Loven om parlamentet av 1911[74] avskaffet vetoretten til Overhuset, og John Redmond sikret den tredje loven for selvstyre i 1914.[75] Unionistbevegelsen hadde imidlertid vokst siden 1886 blant irske protestanter etter innføringen av det første loven for selvstyre ved at de fryktet diskriminering og tap av økonomiske og sosiale privilegier hvis irske katolikker oppnådde reell politisk makt. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var unionismen spesielt sterk i deler av Ulster, der industrialisering var mer vanlig i motsetning til resten av øya som var preget av tradisjonelt landbruk. I nord var også den protestantiske befolkningen var mer framtredende, med flertall i fire grevskaper.[76]

Under ledelse av de adelige Edward Carson fra Irish Unionist Party og James Craig fra Ulster Unionist Party, ble unionistene sterkt militante, og dannet Ulster Volunteers for å motsette seg «tvangen av Ulster» (The Coercion of Ulster).[77] Selv om loven fikk kongelige samtykke og ble plassert i lovbøkene i 1914, ble implementeringen av den tredje loven om selvstyre suspendert til etter den første verdenskrig som desarmerte trusselen om borgerkrig i Irland. Med håp om å sikre gjennomføringen av loven på slutten av krigen gjennom Irlands engasjement i krigen, støttet Redmond og de irske nasjonale frivillige Storbritannia og dets allierte. 175 000 menn sluttet seg til irske regimenter i den britiske hæren.[78]

Irsk opprør og uavhengighet

Proklamsjonen om irsk republikk under påskeopprøret 1916

Resten av Irish Volunteers, som avviste Redmond og motarbeidet enhver støtte fra Storbritannia, startet et væpnet opprør mot britisk styre i påskeopprøret i 1916, sammen med Irish Citizen Army. Dette begynte den 24. april 1916 med en erklæringen av uavhengighet.[79] Etter en uke med tunge kamper, først og fremst i Dublin, ble de overlevende opprørerne tvunget til å overgi stillingene sine. Flertallet ble fengslet, med femten av fangene (blant annet de fleste av lederne) ble henrettet som forrædere mot Storbritannia. Dette omfattet også Patrick Pearse, talsmannen for opprøret og som ga signalet til de frivillige om å starte opprøret, samt James Connolly, sosialist og grunnlegger av fagforeningen Industrial Workers of the World og både den irske og skotske arbeiderbevegelsene. Vernepliktkrisen ble utløst ved at den britiske regjeringen la fram lov om å innførte almen verneplikt i Irland i april 1918. En kraftig opposisjon ble ledet av fagforeninger, irske nasjonalistpartier og katolske biskoper og prester. En vernepliktslov ble vedtatt, men ble aldri satt i kraft og ingen i Irland ble innkalt til den britiske hæren. Disse hendelsene hadde en dypgående effekt på å endre opinionen i Irland mot den britiske regjeringen.[80]

I Dublin, annen påskedag, mandag 24. april, i 1916, på en tid da britene satte alt av ressurser inn i første verdenskrig samlet gruppene seg til opprør. Handlingene har siden fått navnet Påskeopprøret. Britiske styrker ble raskt satt inn og opprøret ble slått ned etter seks dager. Den irske republikk, som ble opprettet i 1919, tilbakedaterte sin proklamasjon til påskeopprøret.

I 1922, etter den irske uavhengighetskrig, ble øya delt i to. I nord oppstod Nord-Irland, en britisk provins som med unntak av perioden 1971–1998 har hatt begrenset selvstyre. Området har hele tiden hatt politiske og religiøse konflikter, og spesielt i perioden 1968–1997 var det omfattende voldsbruk som også spredte seg til Storbritannia og den sørlige delen av øya. I sør opprettet britene Sør-Irland, mens irene opprettet Den irske republikk. Med den anglo-irske traktat ble den sørirske staten så til Den irske fristat, som deretter ble dagens republikk.

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Irlands politiske system

Residensen til Irlands president i Dublin
Leinster House, setet til Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling»)

Irland er en konstitusjonell republikk med et parlamentarisk styresett. Oireachtas er det nasjonale parlamentet med to kamre, sammensatt av Irlands president (Uachtarán na hÉireann) og de to kamrene til Oireachtas: Dáil Éireann (Representantenes hus) og Seanad Éireann (Senatet).[81] Áras an Uachtaráin er den offisielle residensen til Irlands president, mens husene til Oireachtas møtes i Teach Laighean (Leinster House) i Dublin.

Presidenten fungerer som statssjef, velges for en syvårsperiode og kan gjenvelges kun én gang. Presidenten er først og fremst en gallionsfigur, men er betrodd visse konstitusjonelle fullmakter etter råd fra statsrådet. Kontoret har absolutt skjønn på noen områder, for eksempel å henvise et lovforslag til Høyesterett for en dom om dets konstitusjonalitet.[82] Michael D. Higgins ble den niende presidenten i Irland den 11. november 2011.[83]

Taoiseach (statsminister) fungerer som regjeringssjef og utnevnes av presidenten etter nominasjonen av [[Dáil Éireann|Dáil}}. De fleste taoisigh har fungert som leder for det politiske partiet som får flest seter i nasjonale valg. Det har blitt vanlig at koalisjoner danner en regjering, ettersom det ikke har vært en ettpartiregjering siden 1989.[84]

Dáil har 160 medlemmer (Teachtaí Dála) valgt til å representere valgkretser med flere seter under systemet med forholdstallsvalg ved hjelp av den enkelt overførbare stemmen. Seanad er sammensatt av seksti medlemmer, med elleve nominert av Taoiseach, seks valgt av to universitetsvalgkretser (en valgkrets som representerer medlemmene av ett eller flere universiteter i stedet for innbyggere i et geografisk område),[85] og 43 valgt av offentlige representanter fra paneler av kandidater opprettet på yrkesfaglig basis.

Regjeringen er konstitusjonelt begrenset til femten medlemmer. Ikke mer enn to medlemmer kan velges fra Seanad, og Taoiseach, Tánaiste (visestatsminister) og finansminister må være medlemmer av Dáil. Dáil må oppløses innen fem år etter dets første møte etter forrige valg,[86] og et stort valg for medlemmer av Dáil må finne sted senest tretti dager etter oppløsningen. I samsvar med Irlands grunnlov må parlamentsvalg holdes minst hvert syvende år, selv om en nedre grense kan settes ved lov. De viktigste partiene ble etablert under kampen for uavhengighet tidlig på 1900-tallet. Fianna Fáil (Skjebnens soldater) stiftet av Eamon de Valera i 1926 har vært det dominerende partiet. Det moderate Fine Gael ble etablert i 1933. Sinn Fein ble etablert i 1908 og har vært regnet som den politiske grenen av IRA.[32] Andre partier er Fine Gael og Miljøpartiet De Grønne, Labour Party (Arbeiderpartiet), valgalliansen Solidarity–People Before Profit, Social Democrats, Aontú, samt en rekke uavhengige.

Irland har vært medlem av EU siden 1973. Statsborgere i Storbritannia kan fritt reise inn i landet uten pass på grunn av felles reiseområde (CTA), som er en passfri sone som omfatter øyene Irland, Storbritannia, Isle of Man og Kanaløyene. Det kreves imidlertid noe identifikasjon på flyplasser og havner.

Den 12. juni 2008 avholdt Irland, som det eneste landet i EU, folkeavstemning om Lisboa-traktaten. 53,4 % stemte «nei». Men i en dramatisk politisk helomvending stemte Irland bestemt for Lisboa-traktaten bare 16 måneder etter at landet først avviste EU-reformplanen.[87]

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Grevskap i Irland

Dunree Head

Irland har tradisjonelt hatt 32 grevskap (fylker), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer er Dublin delt i 4 grevskapsdistrikter. Fire andre byer er blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Irland dermed 34 enheter på grevskapsnivå.

Utenriksrelasjoner

Taoiseach Leo Varadkar og USAs president Joe Biden, Det hvite hus, 17. mars 2023

Utenriksrelasjoner er vesentlig påvirket av medlemskapet i EU, selv om bilaterale forbindelser med Storbritannia og USA også er viktige.[88] Irland hadde formannskapet i Rådet for Den europeiske union ved seks anledninger, sist fra januar til juni 2013.[89]

Irland tenderer mot uavhengighet i utenrikspolitikken; landet er derfor ikke medlem av NATO og har en langvarig militær nøytralitetspolitikk. Denne politikken har ført til at de irske forsvarsstyrkene har bidratt til fredsbevarende oppdrag med FN siden 1960, herunder også under Kongokrisa og deretter på Kypros, Libanon og Bosnia-Hercegovina.[90]

Til tross for irsk nøytralitet under andre verdenskrig, hadde Irland mer enn 50 000 deltakere i krigen gjennom verving i de britiske væpnede styrkene. Under den kalde krigen var irsk militærpolitikk, selv om den tilsynelatende var nøytral, partisk overfor NATO.[91] Under Cubakrisen ga Seán Lemass tillatelse til å søke etter kubanske og tsjekkoslovakiske fly som passerte over Shannon og ga informasjonen videre til CIA.[92] Irlands luftfasiliteter ble brukt av det amerikanske militæret for levering av militært personell involvert invasjonen av Irak i 2003 via Shannon lufthavn. Flyplassen hadde tidligere blitt brukt til USAs invasjon av Afghanistan i 2001, samt den første gulfkrigen.[93]

Siden 1999 har Irland vært medlem av NATOs program Samarbeid for fred og NATOs Euro-atlantiske partnerskap (EAPC), som har som mål å skape tillit mellom NATO og andre stater i Europa og det tidligere Sovjetunionen.[94][95]

Militæret

Irlands hær med soldater som en del av KFOR, Kosovo 2010

Irland er et nøytralt land,[96] og har tregler som fungerer som en «trippellås» og som regulerer deltakelsen av irske soldater i konfliktsoner, der godkjenning må gis av De forente nasjoner (FN), Dáil Éireann og regjeringen.[97] Følgelig er dens militære rolle begrenset til nasjonalt selvforsvar og deltakelse i FNs fredsbevarende styrker.

De irske forsvarsstyrkene (Óglaigh na hÉireann) består av hæren (Arm na hÉireann), marinen (Cabhlach na hÉireann), flyvåpenet (Aerchór na hÉireann) og heimevernet (Na hÓglaigh Cúltaca). Det irske forsvaret er liten, men godt utstyrt, med nesten 10 000 heltidsansatte militært personell og over 2000 i reserve.[98][99] Daglige utplasseringer av forsvarsstyrkene dekker bistand til sivile operasjoner, beskyttelse og patruljering av irsk territorialfarvann og økonomisk sone fra den irske marinen, og FN, EU og NATOs prosjekt Samarbeid for fred i fredsbevarende oppdrag. I 1996 hadde over 40 000 irsk tjenestepersonell tjenestegjort i internasjonale FNs fredsbevarende oppdrag.[100]

Flyvåpenet er luftkomponenten til forsvarsstyrken og opererer seksten fly og åtte helikoptre. Irlands marine opererer seks patruljeskip, og mindre antall oppblåsbare båter og treningsfartøyer, og har væpnede partier som kan borde og beslaglegge et skip og en spesiell enhet av froskemenn eller kampsvømmere. Militæret omfatter også heimevernet, Army Reserve and Naval Service Reserve, for deltidsreservister. Irlands spesialstyrker er Army Ranger Wing (Sciathán Fianóglach an Airm), som trener og opererer med internasjonale enheter i spesialoperasjoner. Presidenten er den formelle øverste sjefen for Forsvarsstyrken, men i praksis svarer disse styrkene til regjeringen via forsvarsministeren.[101]

I 2017 undertegnet Irland FNs traktat om forbud mot atomvåpen.[102]

Næringsliv

Økonomien i Irland utviklet seg rundt år 2000 fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og investering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995–2000 vært 10 % (relativt høy), og fra 2001–2004 har den gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. Industri, som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra landbruket som landets ledende sektor.

Sukker, bygg, hvete og poteter er viktige landbruksprodukter.[33] Landets økonomi er konsentrert om Dublin.[103]

I januar 1999 skiftet Irland myntenhet fra irske pund til euro da euroen ble lansert. Det gjorde de sammen med elleve andre EU-land. Den høye økonomiske veksten fra 1995 til 2000 gjorde at mange kalte landet den keltiske tiger. I 2001 fikk den globale økonomiske nedgangsperioden innflytelse på Irlands økonomi. Spesielt rammet dette den høyteknologiske eksportsektoren, hvor veksten nesten ble halvert. BNP-veksten fortsatte likevel å være relativ solid, med en gjennomsnittlig vekst på cirka 7 % fra 2001–2004.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 222,6 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,70 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 4,9 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 2,3 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 2,7 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 4,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006 3,38 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,60 % Q3 2007, Euro-renten
Handelsbalanse 24,29 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -5,33 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp -0,54 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 48.642 US$ 2005, UNDP Database

Handel

Det internasjonale finanssenteret i Dublin

Selv om multinasjonale selskaper dominerer Irlands eksportsektor, bidrar også eksport fra andre kilder betydelig til nasjonalinntekten. Aktivitetene til multinasjonale selskaper basert i Irland har gjort det til en av de største eksportørene av farmasøytiske agenter, medisinsk utstyr og programvarerelaterte varer og tjenester i verden. Irlands eksport relaterer seg også til aktivitetene til store irske selskaper (som flyselskapet Ryanair, matprodusenten Kerry Group og Smurfit Kappa, produsent av emballasje) og eksport av mineralressurser, blant annet sink- og blykonsentrater. Landet har også betydelige forekomster av gips og mindre mengder kobber, sølv, gull, barytt og dolomitt.[48] Turisme i Irland bidrar med omtrent 4 % av BNP og er en betydelig kilde til sysselsetting.

Annen vareeksport er blant annet landbruksmat, storfe, storfekjøtt, meieriprodukter og aluminium. Irlands største import inkluderer databehandlingsutstyr, kjemikalier, petroleum og petroleumsprodukter, tekstiler og klær. Finansielle tjenester levert av multinasjonale selskaper basert på Det internasjonale finanssenteret i Dublin bidrar også til irsk eksport. Forskjellen mellom eksport (89,4 milliarder euro) og import (45,5 milliarder euro) resulterte i et årlig handelsoverskudd på 43,9 milliarder euro i 2010,[104] som er det høyeste handelsoverskuddet i forhold til BNP oppnådd av ethvert medlemsland i EU.

EU er landets desidert største handelspartner, og står for 57,9 % av eksporten og 60,7 % av importen. Før Brexit var Storbritannia den viktigste handelspartneren i EU, og sto for 15,4 % av eksporten og 32,1 % av importen. Utenfor EU sto USA for 23,2 % av eksporten og 14,1 % av importen i 2010.[104]

Energi

En vindpark i grevskapet Wexford

Electric Ireland (ESB), Bord Gáis Energy og SSE Airtricity er de tre viktigste strøm- og gassleverandørene i Irland. Det er 19,82 milliarder kubikkmeter påviste reserver av gass.[48][105] Utvinning av naturgass skjedde tidligere ved Kinsale Head utenfor sørkysten inntil feltet ble tømt. Corrib-gassfeltet rundt 80 km vest i Atlanterhavet ble satt i drift i 2015.[106] I 2012 ble Barryroe-feltet (kun 3 km unna Kinsale Head) bekreftet å ha opptil 1,6 milliarder fat olje i reserve, med mellom 160 og 600 millioner utvinnbare.[107] Hensikten var det ved utbygging skulle dekke hele Irlands energibehov i opptil 13 år, men har problemer med finansiering og å sikre statlig linsens.[108]

Det har vært gjort betydelige anstrengelser for å øke bruken av fornybare og bærekraftige energiformer i Irland, spesielt innen vindkraft, med 3000 megawatt[109] vindparker som bygges, noen for eksportformål.[110] Myndigheten for bærekraftig energi i Irland (SEAI)[111] har anslått at 6,5 % av Irlands energibehov i 2011 ble produsert av fornybare kilder.[112] SEAI har også rapportert en økning i energieffektivitet i Irland med en 28 % reduksjon i karbonutslipp per hus fra 2005 til 2013.[113]

Fra 2021 var Irland den 24. største vindenergiprodusenten i verden og den tredje rangert i 2020 på per innbygger-basis.[114]

Transport

Luas

Det er tre store internasjonale lufthavner i Irland: Dublin, Shannon og Cork. Det nasjonale flyselskapet er Aer Lingus, mens det største flyselskapet er lavkostflyselskapet Ryanair. Ruten mellom London og Dublin er den mest brukte internasjonale ruten i Europa, med 4,5 millioner passasjerer (2006).[115][116] Det er spesielt gode forbindelse mellom Irland og USA, med ti byer direkte betjent fra Dublin og Shannon. Alle større amerikanske flyselskaper samt Air Canada og Aer Lingus har ruter mellom Irland og Nord-Amerika.[117]

Det statlige jernbaneselskapet er Iarnród Éireann. Dublin er senteret for nettverket, med to hovedstasjoner (Heuston og Connolly) med linjer ut til andre større byer. Enterprise er en samarbeidslinje mellom Translink i Nord-Irland og Iarnród Éireann, og binder Dublin sammen med Belfast. I tillegg til jernbaneforbindelsene er andre byer og tettsteder bundet sammen av det nasjonale busselskapet Bus Eireann, som også driver mange lokale linjer utenfor Dublin. Dublin har nylig[når?] forbedret det offentlige transportnettverket, som i dag består av forstadsjernbanen DART, trikkenettverket Luas i sør og vest, samt et godt utbygd busstilbud og et utbredt tognettverk til omkringliggende byer i nord og vest. DART-systemet er under utvidelse og oppgradering, Luas-nettverket skal utvides med flere linjer i tillegg til byggingen av en ny Metro, som inkluderer en linje til flyplassen. Alt dette foregår i regi av prosjektet Transport 21.[118]

Motorveiene og andre større veier blir styrt av National Roads Authority. Resten av veinettet blir styrt av fylkes- og kommuneråd i sine respektive områder.

Det er en rekke fergeforbindelser mellom Irland og Storbritannia, samt Isle of Man i Irskesjøen og Frankrike.

Kultur

Irlands kultur var i århundrer hovedsakelig irsk-gælisk, og den er fortsatt en av de seks viktigste keltiske nasjonene. Etter den anglo-normanniske invasjonen på 1100-tallet, og gradvis engelsk erobring og kolonisering fra 1500-tallet, ble Irland påvirket av engelsk og skotsk kultur. Deretter deler den irske kulturen, selv om den er forskjellig i mange aspekter, kjennetegn med resten av anglosfæren (den delen av verden hvor engelsk språk er forstått), det katolske Europa og andre mindre keltiske regioner. Den irske utlendigheten (irer som har utvandret til andre deler av verden), en av verdens største og mest spredte, har bidratt til globaliseringen av irsk kultur, og produsert mange fremtredende skikkelser innen kunst, musikk og vitenskap.

Litteratur

Jonathan Swift (1667–1745)

Irland har gitt et betydelig bidrag til verdenslitteraturen både på engelsk og irsk. Moderne irsk skjønnlitteratur begynte i 1726 med utgivelsen av romanen Gullivers reiser av Jonathan Swift. Andre forfattere av betydning i løpet av 1700-tallet og deres mest bemerkelsesverdige verk omfatter blant annet Laurence Sterne med utgivelsen av Herr Tristram Shandys liv og meninger (ni bind, 1759-1767), og Oliver Goldsmiths The Vicar of Wakefield (1766). Tallrike irske romanforfattere dukket opp i løpet av 1800-tallet, blant annet Maria Edgeworth, John Banim, Gerald Griffin, Charles Kickham, William Carleton, George Moore og forfatterkollektivet Somerville & Ross (Edith Somerville og Violet Florence Martin). Bram Stoker er best kjent som forfatteren av romanen Dracula fra 1897.[32]

James Joyce (1882–1941) publiserte sitt mest kjente verk Ulysses i 1922, som er en tolkning av Odysseen satt i Dublin. Edith Somerville fortsatte å skrive etter at partneren Violet Florence Martin døde i 1915. Dublins Annie M. P. Smithson var en av flere forfattere som utga populære underholdningslitteratur innenfor kjærlighetsromaner på 1920- og 1930-tallet. Etter andre verdenskrig ble det utgitt populære romaner av blant andre Brian O'Nolan, som ga ut som Flann O'Brien, Elizabeth Bowen og Kate O'Brien. I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet kom Edna O'Brien, John McGahern, Maeve Binchy, Joseph O’Connor, Roddy Doyle, Colm Tóibín og John Banville i forgrunnen som romanforfattere.

W. B. Yeats (1865–1939)

Patricia Lynch var en produktiv forfatter bøker for barne- og ungdom på 1900-tallet, mens Eoin Colfers verk i denne sjangeren på begynnelsen av det 21. århundre, særlig bokserien Artemis Fowl, var betydelige bestselgere.[119] I sjangeren noveller og kortprosa, som er en form foretrukket av mange irske forfattere, finnes blant annet de mest framtredende forfatterne Seán Ó Faoláin, Frank O'Connor og William Trevor. Kjente irske poeter er blant annet Patrick Kavanagh, Thomas McCarthy, Dermot Bolger og Nobelprisvinnerne i litteratur William Butler Yeats og Seamus Heaney (født i Nord-Irland, men bosatt i Dublin). Framtredende forfattere på irske er Pádraic Ó Conaire, Máirtín Ó Cadhain, Séamus Ó Grianna og Nuala Ní Dhomhnaill.

Denis Johnston (1901–1984)

Irsk teaters historie begynte med utvidelsen av den engelske administrasjonen i Dublin på begynnelsen av 1600-tallet, og siden den gang har Irland bidratt betydelig til engelsk drama. I sin tidlige historie hadde teateroppsetninger i Irland en tendens til å tjene politiske formål, men etter hvert som flere teatre åpnet og interessen for populære forestillinger vokste, ble et mer mangfoldig utvalg av underholdning iscenesatt. Mange Dublin-baserte teatre utviklet forbindelser til sine tilsvarigheter i London, og britiske produksjoner fant ofte veien til den irske scenen. Imidlertid dro de fleste irske dramatikere til utlandet for å etablere seg. På 1700-tallet var Oliver Goldsmith og Richard Brinsley Sheridan to av de mest suksessrike dramatikerne på scenen i London. På begynnelsen av 1900-tallet begynte teaterkompanier dedikert til oppsetningen av irske skuespill og utviklingen av forfattere, regissører og utøvere å dukke opp, noe som tillot mange irske dramatikere å lære faget og etablere sitt rykte i Irland framfor i Storbritannia eller USA. Etter tradisjonen til anerkjente utøvere, hovedsakelig Oscar Wilde, Nobelprisvinnerne i litteratur George Bernard Shaw (1925) og Samuel Beckett (1969), dramatikere som Seán O'Casey, Brian Friel, Sebastian Barry, Brendan Behan, Conor McPherson og Billy Roche har oppnådd populær suksess.[120] Andre irske dramatikere fra 1900-tallet er blant annet Denis Johnston, Thomas Kilroy, Tom Murphy, Hugh Leonard, Frank McGuinness og John B. Keane.

Film

Irlands filmindustri får statsstøtte fra Bord Scannán na hÉireann, hvilket har hjulpet regissører som Neil Jordan og Jim Sheridan, og støttet irske filmer som John Crowleys Intermission, Neil Jordans Breakfast on Pluto med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet Mel Gibsons Braveheart og Steven Spielbergs Saving Private Ryan. Irlands viktigste bidrag til matkulturen er Irish stew.

Irland hadde sitt eget alfabet, ogham, som ble gradvis ble avløst av det latinske som ble bragt til landet rundt år 400 av kristne misjonærer.[32]

Musikk

Liam Clancy (1935-2009) fra Clancy Brothers sammen med Odetta i 2006. En statsråd samt presidenten og statsministeren utsendinger var til stede i Liam Clancys gravferd.[121]
Thin Lizzy, et suksessfullt irsk hardrock band fra 1969 til 1984

Utdypende artikkel: Irsk folkemusikk

Irland er kjent for sin tradisjonelle musikk, The Chieftains (etablert 1963)[122] var de første som på 1900-tallet nådde ut til et yngre og et internasjonalt publikum. The Clancy Brothers og The Dubliners ble etablert på omtrent samme tid.[123][124][32] The Clancy Brothers virket blant annet i folk-miljøet i New York da den unge Bob Dylan dukket opp. Dylan var en ivrig fan og elev av de litt eldre irene.[125][126][127][128]

Mange innflytelsesrike band og artister kommer fra landet, blant andre Flogging Molly med sin blanding av Irsk folkemusikk og Punk rock, U2, Niall Horan, Thin Lizzy, The Pogues, Andrew Strong, My Bloody Valentine, Rory Gallagher, Sinéad O'Connor, Boomtown Rats, The Corrs, Horslips, Boyzone, Ronan Keating, The Cranberries, Clannad, Waterboys, Gilbert O'Sullivan, Westlife, Enya og The Script. Mary Black er kjent for fremføring av både tradisjonell irsk musikk og nyere popmusikk, og var en av Irlands ledende sangere på slutten av 1900-tallet.[129][130] I begynnelsen av det 21. århundre ble Damien Rice og The Thrills berømte internasjonalt. The Frames er et populært band i Irland, som også er blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som Bell X1 om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet Eurovision Song Contest 7 ganger.

Irland er også stort innen klassisk musikk; komponister som Turlough O'Carolan, John Field Gerald Barry, Michael William Balfe, Charles Villiers Stanford og Charles Wood kommer herfra.

Mat og drikke

Kostholdet har tradisjonelt vært dominert av kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker og kraftige meieriprodukter. På 1900-tallet ble internasjonale retter og ingredienser introdusert, blant annet i tilknytning til turismen. Guinness, et ølmerke av typen stout, er stort eksportprodukt. Irland produserer sin egen variant av whiskey.[32]

Sport

Konkurransesporten hurling har trolig førkristen opprinnelse. Gælisk fotball er populært og ligner dels på rugby, dels på fotball.[32]

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

To steder i Irland er med på UNESCOs verdensarvliste: Brú na Bóinne er det største megalittisk monumentet i Europa, mens øya Skellig Michael blant annet har restene etter et kloster fra mellom det sjette og åttende århundre.

Andre steder som er foreslått til verdensarvlisten:

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Referanser

  1. ^ https://european-union.europa.eu/principles-countries-history/key-facts-and-figures/life-eu_en; besøksdato: 29. desember 2022.
  2. ^ https://www.cso.ie/en/csolatestnews/pressreleases/2023pressreleases/pressstatementcensusofpopulation2022-summaryresults/.
  3. ^ «Éire / Ireland», Placenames Database of Ireland
  4. ^ «1916 Proclamation», Firstdail.com
  5. ^ Population and Migration Estimates, April 2018, Central Statistics Office, 28. august 2018
  6. ^ Prakke, L.; Kortmann, C.A.J.M.; Brandhof, J.C.E. van den (2004): Constitutional Law of 15 EU Member States, Deventer: Kluwer, ISBN 9013012558; s. 429. Sitat: «Since 1937 Ireland has been a parliamentary republic, in which ministers appointed by the president depend on the confidence of parliament»
  7. ^ «Republic of Ireland Act 1948», dokumentar fra 2013 RTÉ Radio 1
  8. ^ Inequality-adjusted Human Development Index
  9. ^ Human Development Report 2020 (PDF), HDRO (Human Development Report Office), FNs utviklingsprogram. s. 343. Arkivert fra originalen den 15. desember 2020
  10. ^ Henry, Mark (2021): In Fact An Optimist's Guide to Ireland at 100. Dublin: Gill Books. ISBN 978-0-7171-9039-3. OCLC 1276861968.
  11. ^ «NATO – Member countries», NATO
  12. ^ Brennan, Joe (22. januar 2018): «Ireland is world's eighth-most 'inclusive' advanced economy», The Irish Times.
  13. ^ «Country Comparison: GDP – per capita (PPP)», World Factbook. Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 19. november 2011
  14. ^ «’Leprechaun Economics’ Earn Ireland Ridicule, $443 Million Bill», Bloomberg L.P. 13. juli 2016.
  15. ^ Paul, Mark (13. juni 2018): «Ireland is the world's biggest corporate ’tax haven’, say academics», The Irish Times. Sitat: «New Gabriel Zucman study claims State shelters more multinational profits than the entire Caribbean»
  16. ^ Nicoll, Ruaridh (10. mai 2009): «End of the Road: Ireland: As the Celtic Tiger roars its last», The Guardian. London.
  17. ^ «Ireland's housing crisis: Millennials, a generation sacrificed», Euronews, 6. juli 2023
  18. ^ Wilson, James (2. september 2023): «Where does the name Ireland come from?», IrishCentral.com
  19. ^ Room, Adrian (2006): Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, s. 176.
  20. ^ Coleman, Marie (2013): The Irish Revolution, 1916–1923. Routledge. ISBN 978-1317801467; s. 230.
  21. ^ Oliver, J.D.B. (2004): «What's in a Name?», i: Tiley, John, red.: Studies in the History of Tax Law. Hart Publishing. ISBN 1841134732; s. 181–183.
  22. ^ Oliver (2004), s. 178; Daly (2007), s. 80
  23. ^ «Official Names of the United Nations Membership», De forente nasjoner. Lest 23. november 2014.
  24. ^ «7.1. Lande», Vejledning i udformning af EU-publikationer, Den europeiske unions publikasjonskontor. Jf. noten: «NB: Brug ikke »Republikken Irland« eller »Den Irske Republik«»
  25. ^ «Statsnavn og hovedsteder - I», Utenriksdepartementet, 2001.
  26. ^ «Flags Used in Northern Ireland», Cain.ulst.ac.uk.
  27. ^ «National Flag», Taoiseach.gov.ie. Department of the Taoiseach.
  28. ^ «gjøs», NAOB
  29. ^ «Ireland: The Naval Service», Crwflags.com. CRW Flags.
  30. ^ a b Sherry, Ruth (våren 1996): «The Story of the National Anthem», History Ireland. Dublin. 4(1); s. 39–43. Arkivert fra originalen den 4. november 2019.
  31. ^ «Ceisteannea—Questions. Oral answers. – Saorstát National Anthem», Dáil Éireann (4th Dáil) – 16(21). 20. juli 1926.
  32. ^ a b c d e f g h i j k l Hunt, Lindsay (1997). Opplev Irland. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203221645. 
  33. ^ a b c d e f Clarke 1993, s. 110.
  34. ^ a b «End of an era as Ireland closes its peat bogs 'to fight climate change'». the Guardian (på engelsk). 27. november 2018. Besøkt 12. august 2021. «When the semi-state company that harvests Ireland’s peatlands recently announced the closure of 17 bogs, the news was greeted as the end of an era. Turning the soggy landscape that covers much of Ireland’s midlands into a fuel source had been a great national project, an ambitious undertaking launched by the republic’s founding fathers in the 1930s. Draining and cutting hundreds of thousands of hectares of turf on an industrial scale generated desperately needed jobs and reduced dependence on oil imports for almost a century.» 
  35. ^ a b Tierney, Nessa (4. desember 2020). «How Ireland is abandoning its dirty fuel». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 12. august 2021. «As a country without its own oil, a limited supply of gas and almost no coal, turf has been an important fuel for Ireland, providing the island nation with some energy self-sufficiency. Many families still have an area of bog, often passed down through generations, from which they can harvest enough fuel to see them through the year. I» 
  36. ^ «Population and Migration Estimates», Central Statistics Office. Lest 17. februar 2019.
  37. ^ a b «Census of Population 2022 - Summary Results», Central Statistics Office Ireland. 30. mai 2023.
  38. ^ Det sentrale statistiske kontoret i Irland (22. oktober 2011)
  39. ^ «Population and migration estimates April 2017»
  40. ^ «Populationand migration estimates April 2019». 27. august 2019. 
  41. ^ Oppenheimer, Stephen (20. oktober 2006): «Myths of British ancestry», Prospect
  42. ^ Oppenheimer, Stephen (2006): Origins of the British, Robinson Publishing, ISBN 978-1845294823
  43. ^ McEvoy, B; Richards, M; Forster, P; Bradley, DG (oktober 2004): «The Longue Durée of genetic ancestry: multiple genetic marker systems and Celtic origins on the Atlantic facade of Europe», Am. J. Hum. Genet. 75(4): 693–702. doi:10.1086/424697. PMC 1182057. PMID 15309688.
  44. ^ «Ireland continues to have highest birth rate in the European Union», BBC News, 20. desember 2012
  45. ^ «Vital Statistics Yearly Summary 2014», CSO – Central Statistics Office, 29. mai 2015
  46. ^ «Ireland's population still fastest-growing in EU», Thomas Crosbie Media. 18. desember 2007. Arkivert fra originalen 11. desember 2008.
  47. ^ Roser, Max (2014): «Total Fertility Rate around the world over the last centuries», Our World in Data, Gapminder Foundation
  48. ^ a b c «World Factbook EUROPE : IRELAND», The World Factbook, 12. juli 2018,
  49. ^ «Census of Population 2022 - Summary Results», Central Statistics Office. 30. mai 2023
  50. ^ «Population Usually Resident and Present in the State», Cenral Statistics Office. 30. mai 2023
  51. ^ «Population Density and Area Size F1013», Central Statistics Office (CSO). 29. juni 2023.
  52. ^ «Irish Language and the Gaeltacht (within Census of Population 2016 – Profile 10 Education, Skills and the Irish Language)». Central Statistics Office.
  53. ^ Road Traffic (Signs) (Amendment) Regulations 1970 (S.I. No. 164 of 1970). Signed on 16 July 1970. Statutory Instrument of the Government of Ireland.
  54. ^ «Irish is third most used language – Census», Raidió Teilifís Éireann. 29. mars 2012.
  55. ^ «An introduction to the Ulster-Scots Language», Ulster-Scots Agency
  56. ^ «Exemption from studying Irish», Citizens Information
  57. ^ Roseingrave, Louise (18. april 2021): «Reindeer bone found in north Cork to alter understanding of Irish human history», Irish Examiner
  58. ^ Brú na Bóinne Visitor Centre (Newgrange and Knowth), Heritage Ireland OPW
  59. ^ Clarke 1993, s. 111-112.
  60. ^ a b c d e Clarke 1993, s. 111.
  61. ^ McCaffrey, Carmel; Eaton, Leo 2002): In Search of Ancient Ireland: The Origins of the Irish from Neolithic Times to the Coming of the English, Ivan R. Dee, ISBN 978-1566635257
  62. ^ «About Saint Patrick», Catholicsaintmedals.com
  63. ^ Johnson, Ben: «St Patrick – The most celebrated Welshman in America?», Historic UK
  64. ^ Clarke 1993, s. 112.
  65. ^ Andersen, Per Sveaas (1969). Vikingtid og rikssamling. Oslo: Cappelen. 
  66. ^ Clarke 1993, s. 113.
  67. ^ a b «The Viking Age in Ireland», National Museums of Ireland
  68. ^ Mokyr, Joel (1984): «New Developments in Irish Population History 1700–1850» (PDF), Irish Economic and Social History. XI: 101–121. hdl:10197/1406.
  69. ^ «Population of Ireland 1841–2011», CSO
  70. ^ Johnston, Wesley; Abbot, Patrick: «Prelude to the Irish Famine – Demographics», Wesleyjohnston.com
  71. ^ «Population Change and Historical Perspective» (PDF), CSO
  72. ^ «Local Government (Ireland) Act, 1898», ISB
  73. ^ «The Protestant Ascendency», Discovering Ireland
  74. ^ «Parliament Act 1911», UK Parliament
  75. ^ «Government of Ireland Act 1914», UK Parliament
  76. ^ Bardon, Jonathan (1992): A History of Ulster. Blackstaff Press. ISBN 0856404985; s. 402, 405.
  77. ^ Coogan, Tim Pat (2009): Ireland in the 20th Century, Random House. ISBN 9781407097213; s. 127–128.
  78. ^ Irish Soldiers in the First World War, 1916 Commemorations. Department of the Taoiseach. 2010. Arkivert fra originalen 10. august 2011
  79. ^ Irish Declaration of Independence
  80. ^ Hennessy, Dave (udatert): «The Hay Plan & Conscription in Ireland During WW1», Waterford County Museum
  81. ^ Article 15.2 of the Constitution of Ireland].
  82. ^ «Office of the President – Powers and Functions». Arkivert fra originalen 7. april 2015.
  83. ^ «President Michael D promises seven years of new ideas», Irish Independent 11 November 2011.
  84. ^ McGrath, Conor; O'Malley, Eoin (2007): Irish political studies reader: key contributions. Routledge. ISBN 978-0-415-44648-8; s. 54.
  85. ^ Ratcliffe, Mike (28. januar 2015): «The history of university representation», Wonkhe. Wonkhe Ltd
  86. ^ Electoral Act 1992, s. 33: Maximum duration of Dáil (No. 23 of 1992, s. 33). Enacted on 5 November 1992. Act of the Oireachtas. Retrieved from Irish Statute Book.
  87. ^ McDonald, Henry (3. oktober 2009): «Ireland votes yes to Lisbon treaty», The Guardian
  88. ^ Geary, Michael J. (2009): An Inconvenient Wait: Ireland's Quest for Membership of the EEC, 1957–73, Institute of Public Administration, ISBN 978-1-904541-83-7.
  89. ^ «Official Journal of the European Union» (PDF), Eur-lex.europa.eu
  90. ^ «Ireland and the United Nations», The Defence Forces, Ireland. Arkivert fra originalen 14. april 2010
  91. ^ Kennedy, Michael (8. oktober 2014): «Ireland's Role in Post-War Transatlantic Aviation and Its Implications for the Defence of the North Atlantic Area», Royal Irish Academy. Arkivert fra originalen 17. november 2007.
  92. ^ «Lemass authorised aircraft searches during Cuban crisis», Irish Times 12. desember 2007. Arkivert fra [originalen] 7. juli 2012
  93. ^ «Private Members' Business. – Foreign Conflicts: Motion (Resumed) - Dáil Éireann (29th Dáil)», Houses of the Oireachtas. 30. januar 2003.
  94. ^ Smyth, Patrick (29. november 1999): «State joins Partnership for Peace on Budget day», The Irish Times.
  95. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document», NATO. 21. april 2008.
  96. ^ Gilland (2001), s. 143.
  97. ^ "Minister for Defence, Mr. Willie O'Dea TD secures formal Cabinet approval today for Ireland's participation in an EU Battlegroup, Department of Defense. Arkivert fra originalen 19. november 2007.
  98. ^ Lally, Conor (25. november 2009): «Numbers in Defence Forces hit 40-year low», The Irish Times.
  99. ^ «Written Replies Nos. 437 to 450 – Defence Forces Reserve», Houses of the Oireachtas. 13. januar 2016.
  100. ^ United States. National Archives and Records Administration, United States. Office of the Federal Register (1996): Weekly compilation of Presidential documents, 32(2). Office of the Federal Register, National Archives and Records Service, General Services Administration; s. 1050.
  101. ^ «Defence Forces», Citizens Information Board
  102. ^ «Chapter XXVI: Disarmament – No. 9 Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons», United Nations Treaty Collection. 7. juli 2017.
  103. ^ Clarke 1993, s. 114.
  104. ^ a b Main Trading Partners 2010, Cso.ie. Arkivert fra originalen 13. oktober 2011.
  105. ^ Bord Gáis (2006): «Natural Gas In Ireland», Gas and the Environment. Arkivert fra originalen 27. februar 2012
  106. ^ Slevin, Amanda (2016): Gas, oil and the Irish state: Understanding the dynamics and conflicts of hydrocarbon management. Manchester University Press. ISBN 978-1-5261-0096-2.
  107. ^ Providence hits high as potential oil yield revised, The Irish Times, 26. juli 2012. Arkivert fra originalen 21. desember 2012
  108. ^ Healy, Alan; Walsh, Emer (19. juni 2023): «Oil and gas explorer Barryroe to enter voluntary liquidation after failing to secure licence», Irish Examiner
  109. ^ «Ireland's state power supplier is planning a major leap into solar energy», TheJournal.ie. 11. april 2016.
  110. ^ «Wind farm firm to create 2,000 jobs by 2018», RTÉ News.
  111. ^ «Sustainable Energy Authority of Ireland», SEAI
  112. ^ «Renewable Energy in Ireland 2011» (PDF), Energy Policy Statistical Support Unit, 2012 Report, Sustainable Energy Authority of Ireland, s. 3, juni 2012, arkivert fra originalen (PDF) 15. november 2013
  113. ^ Mark Paul (18. desember 2013): «Ireland on course to meet Kyoto emissions targets», The Irish Times. Arkivert fra originalen 19. desember 2013.
  114. ^ «Renewable Capacity Statistics 2022» (PDF), Irena.org.
  115. ^ Seán McCárthaigh (31. mars 2003). «Dublin–London busiest air traffic route within EU». Irish Examiner. 
  116. ^ Mark Frary (19. mars 2007). «Heathrow dominates top 20». The Times. Besøkt 4. juli 2007. 
  117. ^ Dublin Airport Authority (7. januar 2010). «Destinations and Airlines». Dublin Airport Authority. 
  118. ^ Transport 21 (7. januar 2010). «Welcome to Transport 21». Irlands regjering. Arkivert fra originalen 1. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  119. ^ «Eoin Colfer signs Artemis Fowl spin-off series deal», The Irish Times. 11. april 2018. Sitat: «Colfer is The New York Times best-selling author of eight books in the Artemis Fowl series, with sales in excess of 25 million copies.»
  120. ^ Houston, Eugenie (2001): Working and Living in Ireland. Working and Living Publications. ISBN 0-9536896-8-9; s. 299.
  121. ^ «Hundreds attend Clancy funeral» (på engelsk). 7. desember 2009. Besøkt 29. august 2021. 
  122. ^ Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1997. ISBN 8257307955. 
  123. ^ «Paddy Moloney – leader of the Chieftains». Irish Music Daily (på engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  124. ^ «The Chief of Irish Music | Irish America» (på engelsk). Besøkt 10. august 2021. 
  125. ^ Historien om rock. Stabekk: Den norske bokklubben. 1988. ISBN 8252518109. 
  126. ^ «How The Clancy Brothers inspired Bob Dylan». RTE (på engelsk). 28. april 2021. Besøkt 10. august 2021. «Shortly after arriving from Minnesota, an eager and fidgeting Dylan met, followed and studied The Clancy Brothers. It was also his connection with the brothers that would help him break into the music industry.» 
  127. ^ «Liam Clancy obituary». the Guardian (på engelsk). 4. desember 2009. Besøkt 10. august 2021. «Among those who have claimed an influence are Sinéad O'Connor, the Pogues, Bono and the Dubliners.» 
  128. ^ Weber, Bruce (5. desember 2009). «Liam Clancy, Last of the Folk Group, Dies at 74». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. august 2021. «Liam Clancy lived in Greenwich Village, where he befriended another young folk singer, Bob Dylan.» 
  129. ^ «Black to the future: Singer Mary Black on getting back into the studio after serious illness... and why she finds being a gran such fun». belfasttelegraph (på engelsk). 20. september 2019. ISSN 0307-1235. Besøkt 8. august 2021. «Back in 2014, Mary Black announced her retirement from the worldwide stage, telling audiences she wanted to cut back on her workload and spend more time with her family. But, like all great performers, the First Lady of Irish Music couldn't resist an encore.» 
  130. ^ «Lost in the Translation : Irish Singer Mary Black's Voice Is Remarkable, but Vocal Perfection Didn't Resonate Deeply in O.C. Debut». Los Angeles Times (på engelsk). 22. november 1997. Besøkt 8. august 2021. 
  131. ^ Archaeological Ensemble of the Bend of the Boyne. Fra UNESCOs nettsider.
  132. ^ Sceilg Mhichíl. Fra UNESCOs nettsider.

Litteratur

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irland&oldid=24205166»