Hopp til innhold

Norges fylker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
H@r@ld (diskusjon | bidrag)
Patruljører
22 162 redigeringer
m Tilbakestilte endring av 2A01:799:9A5:B500:9965:990A:A861:9AFF (bidrag) til siste versjon av Znuddel
Tagg: Tilbakestilling
Linje 1: Linje 1:
{{Denne|handler om dagens norske fylker|fylker i vikingtiden|Fylke (norsk historie)}}
:''For andre betydninger, se [[fylke]]''
{{Trenger oppdatering}}
[[Fil:Norway counties.svg|thumb|Norge har 18 fylker, her oppført med [[Statistisk sentralbyrå]]s [[fylkesnummer]]. Det er ikke lenger noen fylker som har fylkesnummer 13 (tidligere [[Bergen]] fylke), 16 og 17 ([[Trøndelag]]).]]
[[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|alt=Norgeskart som viser de femten fylkene i Norge per 1. januar 2024.|miniatyr|Norge har siden 1. januar 2024 femten fylker.]]
'''Norges fylker'''{{efn|[[nordsamisk]]: ''fylka'' <br>[[sørsamisk]]: ''fylhke'' <br>[[lulesamisk]]: ''fylkka'' <br>[[kvensk]]: ''fylkki''}} er [[Administrativ inndeling|undernasjonale, geografiske områder]] mellom staten og [[Norges kommuner|kommunene]]. [[Norge]] har 15 fylker.


Fylkesinndelingen ble i hovedssak etablert i 1671, da under navnet [[amt]] (endret til fylker 1. januar 1919), med noen senere oppdelinger og endringer.
Et '''fylke''' i [[Norge]] er et [[Administrativ inndeling|undernasjonalt, geografisk område]] mellom staten og [[Norges kommuner|kommunene]]. Norge er inndelt i 18 [[fylke]]r.<ref>«Norges hovedland består av 18 fylker, fra Østfold i sør med fylkesnummer 1, deretter opp rundt Vika og sørover igjen langs kysten til Finnmark, som har fylkesnummer 20. Fylkesnummer 13 eksisterer ikke lengre. Det skyldes ikke overtro, bare det faktum at Bergen som tidligere var eget fylke nummer 13, inngikk som del av Hordaland fylke fra 1972.», fra [http://www.kartverket.no/Kunnskap/Norges-grenser/Kommune-og-fylkesgrenser/ «Kommuner og fylker»], fra [[Statens kartverk|Kartverket]]</ref> Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: den folkevalgte ledelsen av [[fylkeskommune]]n, og [[fylkesmann]]en – som er statens representant. I tillegg finnes [[Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker|fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker]].

Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, 11 fylker til 2024 og 15 fylker fra 1. januar 2024.<ref name="fylker" />

[[Viken (fylke)|Viken]], [[Vestfold og Telemark]] og [[Troms og Finnmark]] fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022. Oppløsningen trådte i kraft 1. januar 2024.<ref name="fylker" />
Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: [[fylkeskommune]]n, som har folkevalgt politisk ledelse, og [[Statsforvalter]]en, som er statens regionale representant. I tillegg finnes [[Barneverns- og helsenemnd]].

Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i [[inndelingslova]] § 29.<ref>[https://lovdata.no/lov/2001-06-15-70/§29 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser § 29]</ref>


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
{{utdypende|Fylke (norsk historie)}}
Norge var før og i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] inndelt i [[Fylke (norsk historie)|fylker]]. Navnet kommer av det [[norrøn]]e ordet ''fylki'', avledet fra ordet ''folk''. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i.
Norge var før og i [[vikingtiden]] og [[middelalderen]] inndelt i [[Fylke (norsk historie)|fylker]]. Navnet kommer av det [[norrøn]]e ordet ''fylki'', avledet fra ordet ''folk''. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i. Til 1919 var Norge delt inn i [[amt]], og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å endre betegnelsen til «syssel» eller «fylke». Navnene på det enkelte fylket ble hentet blant annet fra den norrøne sagalitteraturen med ønske om fornorske navnene. Professor [[Marius Hægstad]] ledet fra 1900 utredningen av nye navn på fylker og kommunen, utredningskomiteen besto ellers av riksmålsfolkene Hertzberg, Taranger og Bang. Utrederne var enige om å bruke navn med opprinnelse i norsk historie og det ble til dels foreslått å bruke administrasjonssenterets navn. Forslaget ble ikke gjort noe med og fra 1914 gjorde Hægstad sammen med [[Hjalmar Falk]] en ny utredning. Falk og Hægstad foreslo «fylke» som erstatning for «amt». De gamle (norrøne) navnene stemte ikke helt med gjeldende grenser. For eksempel omfattet det gammelnorske Upplǫnd (flertall av Uppland) [[Oppland]], [[Hedmark]], deler av [[Buskerud]] og [[Akershus]]. «Ringerike» ble foreslått for Buskerud, mens «Romerike» ble foreslått for Akershus. Navnet «Telemark» omfattet opprinnelig de indre delene, og dette ble foretrukket fremfor «Grenland» som omfattet de ytre delene. «Fjordane» ble foreslått for det som ble Sogn og Fjordane. «Møre» ble navnet på tidligere Romsdals amt, og i 1935 kom «Romsdal» inn igjen i form av «Møre og Romsdal». «Nordland», «Trums» og «Finnmark» var Falk og Hægstads forslag, mens departementet gikk inn for «Haalogaland», «Trondenes» og «Finnmark».<ref>Berg, Ivar: 100 år med nygamle fylkesnamn. ''Norsk Tidend'', nr 5, 2019, s. 15.</ref>


De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere [[syssel]]-, [[len]]s- og [[fogderi]]inndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større [[amt]]er, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav 2 byer, [[Bergen (fylke)|Bergen]] og [[Oslo (fylke)|Oslo]] var egne fylker. Etter at [[Bergen]] gikk inn i Hordaland i 1972 og [[trøndelag]]sfylkene ble slått sammen i 2018, har det vært 18 fylker i Norge.
De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere [[syssel]]-, [[len]]s- og [[fogderi]]inndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større amter, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav to byer, [[Bergen (fylke)|Bergen]] og [[Oslo (fylke)|Oslo]], var egne fylker. Etter at [[Bergen]] gikk inn i Hordaland i 1972 og [[trøndelag]]sfylkene ble slått sammen den 1. januar 2018, var 18 fylker i Norge. Den 1. januar 2020 ble antallet redusert til elleve som følge av et stortingsvedtak fra 8. juni 2017:<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/regionreform/nye-fylker/id2548426/ regjeringen.no] - ''Nye fylker'' (sist oppdatert: 7. juli 2017)</ref> [[Hordaland]] og [[Sogn og Fjordane]] ble slått sammen til [[Vestland]]; [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]] ble slått sammen til [[Agder]]; [[Vestfold]] og [[Telemark]] ble slått sammen til [[Vestfold og Telemark]]; [[Oppland]] og [[Hedmark]] ble slått sammen til [[Innlandet]]; [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]] ble slått sammen til [[Viken (fylke)|Viken]] og [[Troms]] og [[Finnmark]] ble slått sammen til [[Troms og Finnmark]]. [[Rogaland]], [[Møre og Romsdal]], [[Nordland]] og [[Oslo]] ble videreført med unntak av noen grensejusteringer når det gjaldt Møre og Romsdal og Nordland. Endringene i fylkesstrukturen trådte i kraft fra 1. januar 2020.


==Myndigheter==
==Myndigheter==
{{Norges politiske system}}
{{Norges politiske system}}
{{Norges fylker (kart)}}
=== Fylkeskommunen ===
=== Fylkeskommunen ===
{{utdypende|Fylkeskommune}}
{{utdypende|Fylkeskommune}}
Linje 18: Linje 27:
Hvert fylke unntatt [[Oslo]] utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.<ref>NOU 1990: 13 ''Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner'' (merknader til § 3).</ref>
Hvert fylke unntatt [[Oslo]] utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.<ref>NOU 1990: 13 ''Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner'' (merknader til § 3).</ref>


Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved [[kommune- og fylkestingsvalg]]. Direkte valg til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.
Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved [[kommune- og fylkestingsvalg]]. [[Direkte valg]] til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.


Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primær[[kommune]]nes: fylkesting (''kommunestyre''), fylkesutvalg (''formannskap'') og fylkesordfører (''ordfører''). Noen fylkeskommuner har også [[parlamentarisme]] på fylkesnivå og har dermed [[fylkesråd]].
Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primær[[kommune]]nes: fylkesting (''kommunestyre''), fylkesutvalg (''formannskap'') og fylkesordfører (''ordfører''). Noen fylkeskommuner har også [[parlamentarisme]] på fylkesnivå og har dermed [[fylkesråd]].
Linje 25: Linje 34:
* anlegg og vedlikehold av [[fylkesvei]]er
* anlegg og vedlikehold av [[fylkesvei]]er
* planlegging av og støtte til kollektivtrafikk
* planlegging av og støtte til kollektivtrafikk
* [[videregående opplæring]] (arbeidsgiver/ansvar for videregående skoler)
* [[videregående opplæring]]
* [[folkehelse]]
* [[kulturminnevern]]
* [[idrett]], [[friluftsliv]] og [[folkehelse]]
* tannpleie
* [[Sosial integrasjon|integrering]]
* [[kulturminnevern]]
* kulturutvikling og -formidling, heri [[museum]]s- og [[bibliotek]]utvikling
* kulturarbeid
* regional utvikling og arealforvaltning
* regional utvikling og arealforvaltning
* tannpleie


Fylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning.
Fylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning.


Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom [[fylkesmann]] og fylkeskommune. Fylkesmannen er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene.
Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom Fylkesmannen, som Statsforvalteren het da, og fylkeskommune. Statsforvalter er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene.


I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble [[HVPU-reformen|HVPU]]-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.
I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble [[HVPU-reformen|HVPU]]-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.
Linje 40: Linje 50:
Med helsereformen i [[2001]] ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne [[helseforetak]], og i [[2004]] ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.
Med helsereformen i [[2001]] ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne [[helseforetak]], og i [[2004]] ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.


I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommune og fylkesmann, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17&thinsp;200 km [[riksvei]] og 78 ferjesamband [[Riksvei#Regionsreform av riksveinettet|overført til fylkene]].
I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble da ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17&thinsp;200 km [[riksvei]] og 78 ferjesamband [[Riksvei#Regionsreform av riksveinettet|overført til fylkene]].


===Fylkesmannen===
=== Statsforvalteren ===
{{utdypende|Fylkesmann}}
{{utdypende|Statsforvalter}}
En [[fylkesmann]] er en [[embetsmann]] utnevnt i [[statsråd]] og fungerer som statens representant i sitt fylke. Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Fylkesmannen er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.
En [[statsforvalter]] er en [[Embedsmann#Norge|embetsmann]] utnevnt i [[statsråd]] og fungerer som statens representant i sitt fylke. Statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Statsforvalteren er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.


===Andre fylkesmyndigheter===
===Andre fylkesmyndigheter===
I fylkene finnes også [[Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker|fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker]]. Det er tolv av disse, da flere av disse er felles for to fylker.
I fylkene finnes også [[Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker|fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker]].


Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, [[tvangsinnleggelse]] av [[rusmiddelmisbruk]]ere, og fratakelse av [[foreldreansvar]].
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, [[tvangsinnleggelse]] av [[rusmiddelmisbruk]]ere, og fratakelse av [[foreldreansvar]].


[[Fylkeslandbruksstyre]]ne var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og [[konsesjonsloven]]. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.
[[Fylkeslandbruksstyre]]ne var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og [[konsesjonsloven]]. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til Fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.


===Nasjonale valg===
===Nasjonale valg===
Hvert fylke fungerer også som et valgdistrikt for [[Stortinget]], hvor fylkets størrelse (både befolkning og areal) bestemmer hvor mange representanter fylket har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom [[forholdstallsvalg]]-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket fylke de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at fylkene fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, og lignende ordninger er også vanlige internasjonalt: Blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare [[Nederland]] og [[Israel]] som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.
Hvert av de 19 fylkene slik de var før 2018 fungerer som [[Valgkrets#Norge|valgdistrikt]] for [[Stortinget]], hvor valgdistriktenes størrelse (både befolkning og areal) bestemmer [[Mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg|hvor mange representanter]] valgdistriktet har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom [[forholdstallsvalg]]-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket valgdistrikt de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at eksisterende fylker fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, men dette praktiseres delvis ikke lenger etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Lignende ordninger er også vanlige internasjonalt; blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare [[Nederland]] og [[Israel]] som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.


== Liste ==
== Norges fylker 2024– ==
{| class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
![[Fylkesnummer|Nummer]]<ref>Fylkesnummeret eies av [[Statistisk sentralbyrå]], og er en del av den internasjonale standarden [[ISO 3166]], spesifikt [[ISO 3166-2:NO]].</ref><ref group="lower-alpha">Da [[Bergen]] ble slått sammen med Hordaland i [[1972]], ble nummeret 13 tatt ut av bruk: «Fylkesnummer 13 eksisterar ikkje lengre. Det er ikkje skulda overtru, berre det at Bergen som tidlegare var eiga fylke nummer 13, inngjekk som del av Hordaland fylke frå 1972.», fra [http://kartverket.no/Kunnskap/Norges-grenser/Kommune-og-fylkesgrenser/ «Kommunar og fylke»], fra [[Statens kartverk|Kartverket]]. Tilsvarende gikk nr 16 og 17 ut av brukt da Sør- og Nord-Trøndelag ble slått sammen i 2018.</ref>
![[Fylkesnummer|Nummer]]<ref group="lower-alpha">Fylkesnummeret eies av [[Statistisk sentralbyrå]], og er en del av den internasjonale standarden [[ISO 3166]], spesifikt [[ISO 3166-2:NO]].</ref>
! Navn
! Navn
!Fylkeskommunens hovedsete
![[Administrasjonssenter|Adm. senter]]
!Statsforvalterens hovedsete
!Folketall<ref>{{Kilde www
!Største by
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
![[Valgdistrikt]]
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
!Folketall<ref group="lower-alpha">per {{Bek|d}}</ref>{{Bek|ref}}
| tittel= Folkemengde og befolkningsendringar {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
! data-sort-type=number | Areal<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/storleiken-pa-landet/|tittel=Arealstatistikk for Norge|besøksdato=2020-01-02|dato=2019-12-20|språk=nb|verk=Kartverket}}</ref>
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=}}</ref>
!Areal<ref>{{Kilde www|url=http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|tittel=Arealstatistikk for Norge 2017|besøksdato=18. mai 2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|forfatter=[[Kartverket]]|utgivelsesdato=|kommentar=}}</ref>
!Ant. komm.
!Ant. komm.
!class="sortable wikitable"|Målform<ref>{{Kilde www
! class="sortable wikitable" |Målform<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Lovdata]]
| forfatter= [[Lovdata]]
| utgivelsesdato=
| utgivelsesdato=
Linje 78: Linje 85:
| kommentar=
| kommentar=
}}</ref>
}}</ref>
![[Ordfører (Norge)|Ordfører]]
![[Ordfører (Norge)|Fylkesordfører]]
![[Parti]]
![[Statsforvalter]]
|-
![[Fylkesmann]]
|----
|01
|{{Våpenskjold|Østfold|lenke}}
|[[Sarpsborg]]
|318 803
|{{sorterbar|4180.68}}
|18
|bokmål
|[[Ole Haabeth]]
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|[[Trond Rønningen]]
|----
|02
|{{Våpenskjold|Akershus|lenke}}
|[[Oslo]]
|1 293 403
|{{sorterbar|4917.93}}
|22
|nøytral
|[[Anette Solli]]
|[[Høyre|H]]
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|----
|03
|03
|{{Våpenskjold|Oslo|lenke}}
|{{Våpenskjold|Oslo|lenke}}
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|[[Moss]]<ref group="lower-alpha">Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Oslo kommune.</ref>
|985 482
|Oslo
|{{sorterbar|454.08}}
|Oslo
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=0301}}
|{{formatnum:454.12}}
|1
|1
|Nøytral
|nøytral
|[[Anne Lindboe]] ([[Høyre|H]])
|[[Marianne Borgen]]
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|-
|Felles med Akershus
|11
|----
|{{Våpenskjold|Rogaland|lenke}}
|04
|[[Stavanger]]
|{{Våpenskjold|Hedmark|lenke}}
|Stavanger
|Stavanger
|Rogaland
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Rogaland}}
|{{formatnum:9377.10}}
|23
|Nøytral
|[[Ole Ueland]] ([[Høyre|H]])
|[[Bent Høie]]
|-
|15
|{{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}}
|[[Molde]]
|Molde
|[[Ålesund]]
|Møre og Romsdal
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Møre og Romsdal}}
|{{formatnum:14355.62}}
|26
|Nynorsk
|[[Anders Riise]] ([[Høyre|H]])
|[[Else-May Norderhus]]
|-
|18
|{{Våpenskjold|Nordland|lenke}} ''(Nordlánnda)''
|[[Bodø]]
|Bodø
|Bodø
|Nordland
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Nordland}}
|{{formatnum:38154.62}}
|41
|Nøytral
|[[Eivind Holst]] ([[Høyre|H]])
|[[Tom Cato Karlsen]]
|-
|31
|{{Våpenskjold|Østfold}} [[Østfold]]
|[[Sarpsborg]]
|[[Moss]]
|[[Fredrikstad]]
|Østfold
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Østfold}}
|{{formatnum:4004.2}}
|12
|Nøytral
|[[Sindre Martinsen-Evje]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|32
|{{Våpenskjold|Akershus}} [[Akershus]]
|[[Oslo]]
|[[Moss]]<ref group="lower-alpha">Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Akershus fylke.</ref>
|[[Sandvika]]
|Akershus
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Akershus}}
|{{formatnum:5894.47}}
|21
|Nøytral
|[[Thomas Sjøvold]] ([[Høyre|H]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|33
|[[Fil:Buskerud våpen.svg|20px]] [[Buskerud]]
|[[Drammen]]
|[[Moss]]<ref group="lower-alpha">Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Buskerud fylke.</ref>
|Drammen
|Buskerud
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Buskerud}}
|{{formatnum:14693.87}}
|18
|Nøytral
|[[Tore Opdal Hansen]] ([[Høyre|H]])
|[[Valgerd Svarstad Haugland]]
|-
|34
|{{Våpenskjold|Innlandet|lenke}}
|[[Hamar]]
|[[Hamar]]
|308 165
|{{sorterbar|27397.79}}
|22
|nøytral
|[[Dag Rønning]]<ref group="lower-alpha">Parlamentarisk, fylkesrådsleder er [[Per-Gunnar Sveen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])</ref>
|[[Senterpartiet|Sp]]
|[[Sigbjørn Johnsen]]
|----
|05
|{{Våpenskjold|Oppland|lenke}}
|[[Lillehammer]]
|[[Lillehammer]]
|Hamar
|299 731
|[[Hedmark]]
|{{sorterbar|25192.09}}
[[Oppland]]
|26
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Innlandet}}
|nøytral
|{{formatnum:52072.44}}
|[[Even Aleksander Hagen]]
|46
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|Nøytral
|[[Sigurd Tremoen]]
|[[Thomas Breen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|----
|[[Knut Storberget]]
|06
|-
|{{Våpenskjold|Buskerud|lenke}}
|39
|[[Drammen]]
|[[Fil:Vestfold våpen 2024.svg|20px]] [[Vestfold]]
|320 463
|{{sorterbar|14910.93}}
|21
|nøytral
|[[Morten Eriksrød]]
|[[Høyre|H]]
|[[Helen Bjørnøy]]
|----
|07
|{{Våpenskjold|Vestfold|lenke}}
|[[Tønsberg]]
|[[Tønsberg]]
|Tønsberg
|298 108
|Tønsberg
|{{sorterbar|2225.05}}
|Vestfold
|9
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Vestfold}}
|bokmål
|{{formatnum:2167.65}}
|[[Rune Hogsnes]]
|6
|[[Høyre|H]]
|Nøytral
|[[Per Arne Olsen]]
|[[Anne Strømøy]] ([[Høyre|H]])
|----
|[[Fred-Ivar Syrstad]]
|08
|-
|{{Våpenskjold|Telemark|lenke}}
|40
|[[Fil:Telemark våpen 2024.svg|20px]] [[Telemark]]
|[[Skien]]
|[[Skien]]
|[[Tønsberg]]<ref group="lower-alpha">Telemark og Vestfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Tønsberg, Vestfold fylke og dermed utenfor Telemark fylke.</ref>
|256 758
|Skien
|{{sorterbar|15296.32}}
|Telemark
|18
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Telemark}}
|nøytral
|{{formatnum:15298.16}}
|[[Sven Tore Løkslid]]
|17
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|Nøytral
|[[Kari Nordheim-Larsen]]
|[[Sven Tore Løkslid]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|----
|[[Fred-Ivar Syrstad]]
|09
|-
|{{Våpenskjold|Aust-Agder|lenke}}
|42
|{{Våpenskjold|Agder|lenke}}
|[[Kristiansand]]
|[[Arendal]]
|[[Arendal]]
|Kristiansand
|267 830
|[[Aust-Agder]]
|{{sorterbar|9157.76}}
[[Vest-Agder]]
|15
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Agder}}
|nøytral
|{{formatnum:16434.12}}
|Gro Bråten
|25
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|Nøytral
|[[Stein A. Ytterdahl]]
|[[Arne Thomassen]] ([[Høyre|H]])
|----
|[[Gina Lund]]
|10
|-
|{{Våpenskjold|Vest-Agder|lenke}}
|46
|[[Kristiansand]]
|{{Våpenskjold|Vestland|lenke}}
|285 471
|{{sorterbar|7276.52}}
|15
|nøytral
|[[Terje Damman]]
|[[Høyre|H]]
|Felles med Aust-Agder
|----
|11
|{{Våpenskjold|Rogaland|lenke}}
|[[Stavanger]]
|567 219
|{{sorterbar|9376.63}}
|26
|nøytral
|[[Solveig Ege Tengesdal]]
|[[Kristelig Folkeparti|KrF]]
|[[Magnhild Meltveit Kleppa]]
|----
|12
|{{Våpenskjold|Hordaland|lenke}}
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|[[Hermansverk]]
|693 182
|Bergen
|{{sorterbar|15436.65}}
|[[Hordaland]]
|33
[[Sogn og Fjordane]]
|nynorsk
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Vestland}}
|[[Anne Gine Hestetun]]
|{{formatnum:33870.99}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|43
|[[Lars Sponheim]]
|Nynorsk
|----
|[[Jon Askeland]] ([[Senterpartiet|Sp]])
|14<!-- LA DENNE LIGGE. Det stemmer at nummereringen IKKE er sekvensielt korrekt. S&F ER nr. 14!-->
|[[Liv Signe Navarsete]]
|{{Våpenskjold|Sogn og Fjordane|lenke}}
|-
|[[Leikanger]]
|278 934
|{{sorterbar|18619.21}}
|26
|nynorsk
|[[Jenny Følling]]
|[[Senterpartiet|Sp]]
|[[Anne Karin Hamre]]
|----
|15
|{{Våpenskjold|Møre og Romsdal|lenke}}
|[[Molde]]
|270 008
|{{sorterbar|15099.65}}
|36
|nynorsk
|[[Jon Aasen]]
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|[[Lodve Solholm]]
|----
|50
|50
|{{Våpenskjold|Trøndelag|lenke}}
|{{Våpenskjold|Trøndelag|lenke}} ''(Trööndelage)''
|[[Steinkjer]]
|[[Steinkjer]] (fylkeskommunen)
[[Trondheim]] (fylkesordføreren)
|378 209
|Steinkjer
|{{sorterbar|41254}}
|Trondheim
|47
|[[Nord-Trøndelag]]
|nøytral
[[Sør-Trøndelag]]
|[[Tore O. Sandvik]]
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Trøndelag}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|{{formatnum:42201.59}}
|38
|Nøytral
|[[Tomas Iver Hallem]] ([[Senterpartiet|Sp]])
|[[Frank Jenssen]]
|[[Frank Jenssen]]
|----
|-
|18
|55
|{{Våpenskjold|Nordland|lenke}}
|{{Våpenskjold|Troms}} [[Troms]]
''(Romsa)''
|[[Bodø]]

|243 185
''(Tromssa)''
|{{sorterbar|38481.13}}
|44
|nøytral
|[[Sonja Alice Steen]]<ref group="lower-alpha">Parlamentarisk, fylkesrådsleder er [[Tomas Norvoll]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])</ref>
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|[[Hill-Marta Solberg]]
|----
|19
|{{Våpenskjold|Troms|lenke}}
|[[Tromsø]]
|[[Tromsø]]
|[[Vadsø]]<ref group="lower-alpha">Finnmark og Troms fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Vadsø, Finnmark fylke og dermed utenfor Troms fylke.</ref>
|202 167
|Tromsø
|{{sorterbar|25862.92}}
|Troms
|24
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Troms}}
|nøytral
|{{formatnum:25862.99}}
|[[Knut Werner Hansen]]<ref group="lower-alpha">Parlamentarisk, fylkesrådsleder er [[Willy Ørnebakk]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])</ref>
|21
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|Nøytral
|[[Elisabeth Aspaker|Elisabeth Vik Aspaker]]
|[[Kristina Torbergsen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]])
|----
|[[Elisabeth Aspaker]]
|20
|-
|{{Våpenskjold|Finnmark|lenke}}
|56
|{{Våpenskjold|Finnmark}} [[Finnmark]]
''(Finnmárku)''

''(Finmarkku)''
|[[Vadsø]]
|[[Vadsø]]
|Vadsø
|75 863
|[[Alta]]
|{{sorterbar|48631.08}}
|Finnmark
|19
|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Finnmark}}
|nøytral
|{{formatnum:48631.09}}
|[[Runar Sjåstad]]
|18
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|Nøytral
|[[Gunnar Kjønnøy]]
|[[Hans-Jacob Bønå]] ([[Høyre|H]])
|[[Elisabeth Aspaker]]
|}
|}


== Tidligere fylker ==
<references group="lower-alpha"/>
{| class="wikitable sortable"
! [[Fylkesnummer|Nummer]]
! Navn
! [[Administrasjonssenter|Adm. senter]]
! Opphørte
! I dag en del av
! Nytt nummer
|-
| 01
| {{Våpenskjold|Østfold|lenke}}
| [[Sarpsborg]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 31
|-
| 02
| {{Våpenskjold|Akershus|lenke}}
| [[Oslo]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 32
|-
| 04
| {{Våpenskjold|Hedmark|lenke}}
| [[Hamar]]
| 2020
| [[Innlandet]]
| 34
|-
| 05
| {{Våpenskjold|Oppland|lenke}}
| [[Lillehammer]]
| 2020
| [[Innlandet]]
| 34
|-
| 06
| {{Våpenskjold|Buskerud|lenke}}
| [[Drammen]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 33
|-
| 07
| {{Våpenskjold|Vestfold|lenke}}
| [[Tønsberg]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 39
|-
| 08
| {{Våpenskjold|Telemark|lenke}}
| [[Skien]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 40
|-
| 09
| {{Våpenskjold|Aust-Agder|lenke}}
| [[Arendal]]
| 2020
| [[Agder]]
| 42
|-
| 10
| {{Våpenskjold|Vest-Agder|lenke}}
| [[Kristiansand]]
| 2020
| [[Agder]]
| 42
|-
| 12
| {{Våpenskjold|Hordaland|lenke}}
| [[Bergen]]
| 2020
| [[Vestland]]
| 46
|-
| 13
| {{Våpenskjold|Bergen|lenke}}
| [[Bergen]]
| 1972
| [[Vestland]]
| 46
|-
| 14
| {{Våpenskjold|Sogn og Fjordane|lenke}}
| [[Hermansverk]]/[[Leikanger]]
| 2020
| [[Vestland]]
| 46
|-
| 16
| {{Våpenskjold|Sør-Trøndelag|lenke}}
| [[Trondheim]]
| 2018
| [[Trøndelag]]
| 50
|-
| 17
| {{Våpenskjold|Nord-Trøndelag|lenke}}
| [[Steinkjer]]
| 2018
| [[Trøndelag]]
| 50
|-
| 19
| {{Våpenskjold|Troms|lenke}}
| [[Tromsø]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 55
|-
| 20
| {{Våpenskjold|Finnmark|lenke}}
| [[Vadsø]]
| 2020
| Gjenopprettet 2024
| 56
|-
| 30
| {{Våpenskjold|Viken|lenke}}
| Oslo, [[Drammen]] og [[Sarpsborg]]
| 2023
| [[Buskerud]], [[Akershus]] og [[Østfold]]
|
|-
| 38
| {{Våpenskjold|Vestfold og Telemark|lenke}}
| [[Skien]]
| 2023
| [[Vestfold]] og [[Telemark]]
|
|-
| 54
| {{Våpenskjold|Troms og Finnmark|lenke}}
| [[Tromsø]]
| 2023
| [[Troms]] og [[Finnmark]]
|
|}


== Norske områder som ikke er fylker ==
== Pågående endringer ==
Norge består i tillegg av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] som verken er fylker eller kommuner, men de har [[postnummer]] og nummer i fylkes- og kommunenummerserien til bruk i register og IT-systemer. I tillegg kommer [[Bouvetøya]], [[Peter I Øy]] og [[Dronning Maud Land]] som regnes som [[Norske biland og områder med særstatus|biland]].
Den 27. april 2016 vedtok fylkestingene i trøndelagsfylkene å søke Stortinget om å bli ett fylke (Trøndelag) fra 01.01.2018. Dette ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/stortinget-sier-ja-til-ett-trondelag-1.12988893|tittel=Stortinget sier ja til ett Trøndelag|besøksdato=2016-06-09|etternavn=NRK|verk=NRK}}</ref>


== Fotnoter ==
I desember 2016 vedtok fylkestingene i agderfylkene å søke om å bli ett fylke (Agder) fra 01.01.2020.<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/sier-klart-ja-til-ett-agder-1.13275914 NRK: Sier klart ja til ett Agder]</ref> Fylkesmannembetet i de to Agder-fylkene er slått sammen fra 2016.
{{Fotnoter}}


I januar 2017 signerte Hordaland og Sogn og Fjordane en intensjonsavtale om å bli ett fylke (Vestlandet) fra 01.01.2020.<ref>[http://www.hordaland.no/nn-NO/nyheitsarkiv/2017/samde-om-plan-for-samanslaing/ Hordaland fylkeskommune: Samde om plan for samanslåing]</ref> Vedtak fattes av fylkestingene i februar 2017.

*Vestlandet fylke får Bergen som fylkessenter, omfatter 59 kommuner, og dekker et areal på 34 056 km² med 630 266 innbyggere 1. januar 2017.
*Agder fylke får Kristiansand som fylkessenter, omfatter 30 kommuner og dekker et areal på 16 434 km² med 300 734 innbyggere 1. januar 2017.

Kommunereformen og eventuelle grensejusteringer i forbindelse med stortingsvedtak kan komme til å endre disse tallene noe.

===Stortingsvedtak===
[[Fil:Fylkeskart-regionreform.jpg|miniatyr|Sammenslåinger f.o.m 01.01.2020 etter stortingsvedtak i 2017.]]
Stortinget vedtok 8. juni 2017 følgende sammenslåinger av fylker:<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/regionreform/nye-fylker/id2548426/ regjeringen.no] - ''Nye fylker'' (sist oppdatert: 07.07.2017)</ref>

* Hordaland og Sogn og Fjordane
* Aust-Agder og Vest-Agder
* Vestfold og Telemark
* Oppland og Hedmark
* Buskerud, Akershus og Østfold
* Troms og Finnmark
* Fra før var Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vedtatt slått sammen til Trøndelag fylke. Det nye fylket tredde i kraft 1. januar 2018.

Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Oslo kommune blir videreført som i dag. Endringer i fylkesstrukturen skal tre i kraft fra 1. januar 2020.

{{utdypende|Region}}

== Se også ==
* [[Fylke (norsk historie)|Norges historiske fylker]]


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references>
<ref name="fylker">{{Cite web

|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/fylkesinndelingen-fra-2024/id2922222/
== Eksterne lenker ==
|title=Fylkesinndelingen fra 2024

|publisher=Regjeringen
* [http://snl.no/Norge_%E2%80%93_administrativ_inndeling/Norges_fylker Om Norges fylker], fra ''[[Store norske leksikon]]''
|date=2022-07-05
|accessdate=2024-02-28
|language=Norwegian
}}</ref>
</references>


{{Emner om Norge}}
{{Emner om Norge}}
Linje 331: Linje 467:
[[Kategori:Administrative inndelinger i Norge]]
[[Kategori:Administrative inndelinger i Norge]]
[[Kategori:Fylkeskommunal forvaltning]]
[[Kategori:Fylkeskommunal forvaltning]]
[[Kategori:Etableringer i 1919]]

Sideversjonen fra 6. mai 2024 kl. 11:06

Denne artikkelen omhandler handler om dagens norske fylker. For fylker i vikingtiden, se Fylke (norsk historie).
Norgeskart som viser de femten fylkene i Norge per 1. januar 2024.
Norge har siden 1. januar 2024 femten fylker.

Norges fylker[a] er undernasjonale, geografiske områder mellom staten og kommunene. Norge har 15 fylker.

Fylkesinndelingen ble i hovedssak etablert i 1671, da under navnet amt (endret til fylker 1. januar 1919), med noen senere oppdelinger og endringer.

Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, 11 fylker til 2024 og 15 fylker fra 1. januar 2024.[1]

Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022. Oppløsningen trådte i kraft 1. januar 2024.[1] Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: fylkeskommunen, som har folkevalgt politisk ledelse, og Statsforvalteren, som er statens regionale representant. I tillegg finnes Barneverns- og helsenemnd.

Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i inndelingslova § 29.[2]

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Fylke (norsk historie)

Norge var før og i vikingtiden og middelalderen inndelt i fylker. Navnet kommer av det norrøne ordet fylki, avledet fra ordet folk. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i. Til 1919 var Norge delt inn i amt, og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å endre betegnelsen til «syssel» eller «fylke». Navnene på det enkelte fylket ble hentet blant annet fra den norrøne sagalitteraturen med ønske om fornorske navnene. Professor Marius Hægstad ledet fra 1900 utredningen av nye navn på fylker og kommunen, utredningskomiteen besto ellers av riksmålsfolkene Hertzberg, Taranger og Bang. Utrederne var enige om å bruke navn med opprinnelse i norsk historie og det ble til dels foreslått å bruke administrasjonssenterets navn. Forslaget ble ikke gjort noe med og fra 1914 gjorde Hægstad sammen med Hjalmar Falk en ny utredning. Falk og Hægstad foreslo «fylke» som erstatning for «amt». De gamle (norrøne) navnene stemte ikke helt med gjeldende grenser. For eksempel omfattet det gammelnorske Upplǫnd (flertall av Uppland) Oppland, Hedmark, deler av Buskerud og Akershus. «Ringerike» ble foreslått for Buskerud, mens «Romerike» ble foreslått for Akershus. Navnet «Telemark» omfattet opprinnelig de indre delene, og dette ble foretrukket fremfor «Grenland» som omfattet de ytre delene. «Fjordane» ble foreslått for det som ble Sogn og Fjordane. «Møre» ble navnet på tidligere Romsdals amt, og i 1935 kom «Romsdal» inn igjen i form av «Møre og Romsdal». «Nordland», «Trums» og «Finnmark» var Falk og Hægstads forslag, mens departementet gikk inn for «Haalogaland», «Trondenes» og «Finnmark».[3]

De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere syssel-, lens- og fogderiinndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større amter, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav to byer, Bergen og Oslo, var egne fylker. Etter at Bergen gikk inn i Hordaland i 1972 og trøndelagsfylkene ble slått sammen den 1. januar 2018, var 18 fylker i Norge. Den 1. januar 2020 ble antallet redusert til elleve som følge av et stortingsvedtak fra 8. juni 2017:[4] Hordaland og Sogn og Fjordane ble slått sammen til Vestland; Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen til Agder; Vestfold og Telemark ble slått sammen til Vestfold og Telemark; Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet; Buskerud, Akershus og Østfold ble slått sammen til Viken og Troms og Finnmark ble slått sammen til Troms og Finnmark. Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ble videreført med unntak av noen grensejusteringer når det gjaldt Møre og Romsdal og Nordland. Endringene i fylkesstrukturen trådte i kraft fra 1. januar 2020.

Myndigheter

Norges politiske system

Fylkeskommunen

Utdypende artikkel: Fylkeskommune

En fylkeskommune er en offentlig, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor et fylke.

Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.[5]

Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Direkte valg til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.

Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primærkommunenes: fylkesting (kommunestyre), fylkesutvalg (formannskap) og fylkesordfører (ordfører). Noen fylkeskommuner har også parlamentarisme på fylkesnivå og har dermed fylkesråd.

Blant fylkeskommunenes oppgaver er

Fylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning.

Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom Fylkesmannen, som Statsforvalteren het da, og fylkeskommune. Statsforvalter er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene.

I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble HVPU-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.

Med helsereformen i 2001 ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne helseforetak, og i 2004 ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.

I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble da ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17 200 km riksvei og 78 ferjesamband overført til fylkene.

Statsforvalteren

Utdypende artikkel: Statsforvalter

En statsforvalter er en embetsmann utnevnt i statsråd og fungerer som statens representant i sitt fylke. Statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Statsforvalteren er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.

Andre fylkesmyndigheter

I fylkene finnes også fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere, og fratakelse av foreldreansvar.

Fylkeslandbruksstyrene var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og konsesjonsloven. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til Fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.

Nasjonale valg

Hvert av de 19 fylkene slik de var før 2018 fungerer som valgdistrikt for Stortinget, hvor valgdistriktenes størrelse (både befolkning og areal) bestemmer hvor mange representanter valgdistriktet har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom forholdstallsvalg-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket valgdistrikt de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at eksisterende fylker fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, men dette praktiseres delvis ikke lenger etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Lignende ordninger er også vanlige internasjonalt; blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare Nederland og Israel som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.

Norges fylker 2024–

Nummer[b] Navn Fylkeskommunens hovedsete Statsforvalterens hovedsete Største by Valgdistrikt Folketall[c][6] Areal[7] Ant. komm. Målform[8] Fylkesordfører Statsforvalter
03  Oslo Oslo Moss[d] Oslo Oslo 717 710 454,12 1 Nøytral Anne Lindboe (H) Valgerd Svarstad Haugland
11  Rogaland Stavanger Stavanger Stavanger Rogaland 499 417 9 377,10 23 Nøytral Ole Ueland (H) Bent Høie
15  Møre og Romsdal Molde Molde Ålesund Møre og Romsdal 270 624 14 355,62 26 Nynorsk Anders Riise (H) Else-May Norderhus
18  Nordland (Nordlánnda) Bodø Bodø Bodø Nordland 243 081 38 154,62 41 Nøytral Eivind Holst (H) Tom Cato Karlsen
31 Østfold Sarpsborg Moss Fredrikstad Østfold 312 152 4 004,2 12 Nøytral Sindre Martinsen-Evje (Ap) Valgerd Svarstad Haugland
32 Akershus Oslo Moss[e] Sandvika Akershus 728 803 5 894,47 21 Nøytral Thomas Sjøvold (H) Valgerd Svarstad Haugland
33 Buskerud Drammen Moss[f] Drammen Buskerud 269 819 14 693,87 18 Nøytral Tore Opdal Hansen (H) Valgerd Svarstad Haugland
34  Innlandet Hamar Lillehammer Hamar Hedmark

Oppland

376 304 52 072,44 46 Nøytral Thomas Breen (Ap) Knut Storberget
39 Vestfold Tønsberg Tønsberg Tønsberg Vestfold 256 432 2 167,65 6 Nøytral Anne Strømøy (H) Fred-Ivar Syrstad
40 Telemark Skien Tønsberg[g] Skien Telemark 177 093 15 298,16 17 Nøytral Sven Tore Løkslid (Ap) Fred-Ivar Syrstad
42  Agder Kristiansand Arendal Kristiansand Aust-Agder

Vest-Agder

319 850 16 434,12 25 Nøytral Arne Thomassen (H) Gina Lund
46  Vestland Bergen Hermansverk Bergen Hordaland

Sogn og Fjordane

651 299 33 870,99 43 Nynorsk Jon Askeland (Sp) Liv Signe Navarsete
50  Trøndelag (Trööndelage) Steinkjer (fylkeskommunen)

Trondheim (fylkesordføreren)

Steinkjer Trondheim Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

482 956 42 201,59 38 Nøytral Tomas Iver Hallem (Sp) Frank Jenssen
55 Troms

(Romsa)

(Tromssa)

Tromsø Vadsø[h] Tromsø Troms 169 610 25 862,99 21 Nøytral Kristina Torbergsen (Ap) Elisabeth Aspaker
56 Finnmark

(Finnmárku)

(Finmarkku)

Vadsø Vadsø Alta Finnmark 75 053 48 631,09 18 Nøytral Hans-Jacob Bønå (H) Elisabeth Aspaker

Tidligere fylker

Nummer Navn Adm. senter Opphørte I dag en del av Nytt nummer
01  Østfold Sarpsborg 2020 Gjenopprettet 2024 31
02  Akershus Oslo 2020 Gjenopprettet 2024 32
04  Hedmark Hamar 2020 Innlandet 34
05  Oppland Lillehammer 2020 Innlandet 34
06  Buskerud Drammen 2020 Gjenopprettet 2024 33
07  Vestfold Tønsberg 2020 Gjenopprettet 2024 39
08  Telemark Skien 2020 Gjenopprettet 2024 40
09  Aust-Agder Arendal 2020 Agder 42
10  Vest-Agder Kristiansand 2020 Agder 42
12  Hordaland Bergen 2020 Vestland 46
13  Bergen Bergen 1972 Vestland 46
14  Sogn og Fjordane Hermansverk/Leikanger 2020 Vestland 46
16  Sør-Trøndelag Trondheim 2018 Trøndelag 50
17  Nord-Trøndelag Steinkjer 2018 Trøndelag 50
19  Troms Tromsø 2020 Gjenopprettet 2024 55
20  Finnmark Vadsø 2020 Gjenopprettet 2024 56
30  Viken Oslo, Drammen og Sarpsborg 2023 Buskerud, Akershus og Østfold
38  Vestfold og Telemark Skien 2023 Vestfold og Telemark
54  Troms og Finnmark Tromsø 2023 Troms og Finnmark

Norske områder som ikke er fylker

Norge består i tillegg av Svalbard og Jan Mayen som verken er fylker eller kommuner, men de har postnummer og nummer i fylkes- og kommunenummerserien til bruk i register og IT-systemer. I tillegg kommer Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land som regnes som biland.

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ nordsamisk: fylka
    sørsamisk: fylhke
    lulesamisk: fylkka
    kvensk: fylkki
  2. ^ Fylkesnummeret eies av Statistisk sentralbyrå, og er en del av den internasjonale standarden ISO 3166, spesifikt ISO 3166-2:NO.
  3. ^ per 1. januar 2024
  4. ^ Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Oslo kommune.
  5. ^ Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Akershus fylke.
  6. ^ Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Moss, Østfold fylke og dermed utenfor Buskerud fylke.
  7. ^ Telemark og Vestfold fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Tønsberg, Vestfold fylke og dermed utenfor Telemark fylke.
  8. ^ Finnmark og Troms fylker har et samordnet statsforvalterembete. Statsforvalterens hovedkontor ligger i Vadsø, Finnmark fylke og dermed utenfor Troms fylke.


Referanser

  1. ^ a b «Fylkesinndelingen fra 2024» (Norwegian). Regjeringen. 5. juli 2022. Besøkt 28. februar 2024. 
  2. ^ Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser § 29
  3. ^ Berg, Ivar: 100 år med nygamle fylkesnamn. Norsk Tidend, nr 5, 2019, s. 15.
  4. ^ regjeringen.no - Nye fylker (sist oppdatert: 7. juli 2017)
  5. ^ NOU 1990: 13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner (merknader til § 3).
  6. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024. 
  7. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 20. desember 2019. Besøkt 2. januar 2020. 
  8. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_fylker&oldid=24443555»