Maso da San Friano: Forskjell mellom sideversjoner
opprettet |
m La til Kategori:Italienske malere via HotCat |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
{{referanser}} |
{{referanser}} |
||
[[Kategori:Italienske malere]] |
|||
Sideversjonen fra 28. okt. 2012 kl. 16:16
| Maso da San Friano Tomaso D'Antonio Manzuoli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1536 San Friano | ||
| Død | 1571 Firenze | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler  | ||
| Nasjonalitet | Italia[1] | ||
| Felt | Kunstmaler | ||
| Utdannelse | Elev av Pier Francesco Foschi[2] | ||
| Inspirert av | Pier Francesco Foschi | ||
| Inspirerte | Jacopo da Empoli Alessandro Fei | ||
.JPG)
Maso da San Friano (født Tomaso D'Antonio Manzuoli 1536 i San Friano, død 1571 i Firenze) var en italiensk maler som var vakiv i Firenze. Hans virkelige navn var Tomaso D'Antonio Manzuoli. Han ble født i San Friano og døde i Firenze.
I følge Giorgio Vasari var Maso elev av Pier Francesco Foschi mens andre påstår at det var Carlo Portelli. Han samarbeidet med den eldre Michelangelo på noen prosjekter.
Masos alterstykke visitasjon ble malt i 1560 for kirken San Pier Maggiore i Firenze - nå i kapellet til Trinity Hall i Cambridge i England. Et tilsvarende arbeid kan sees i Pratokatedralen. Etter 1561 malte han i kirken Chiesa di Ognissanti i Firenze og i Santa Felicita. Han deltok i utsmykningen av Studiolo of Francesco I med et ovalt lerretsmaleri relatert til historien om Ikaros' fall (1572). Hans andre utsmykning var Gruvedrift etter diamanter. Et portrett av Ferdinando I de' Medici (1570) av Maso finnes i Rådhuset i Prato.
Maso er antatt å være en av Contra-Maniera bevegelsen i Firenze. Hans viktigste elever var Jacopo da Empoli and Alessandro Fei.
Et av Masos bilder, antatt å være av Cosimo I de Medici i 1560, er antatt å være det eldste bildet som viser et armbåndsur.[3]
Referanser
- ^ www.kulturarv.dk, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ I følge Giorgio Vasari
- ^ «Painting features 'oldest watch'». BBC. 19. oktober 2009. Besøkt 19. oktober 2009.