Hopp til innhold

George Graham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 15. okt. 2022 kl. 13:23 av Kimsaka (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
George Graham
Født30. nov. 1944Rediger på Wikidata (79 år)
Bargeddie, Lanarkshire, Skottland
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Høyde178 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1961-1964
1964-1966
1966-1972
1972-1974
1974-1976
1976-1977​
Aston Villa
Chelsea
Arsenal
Manchester United
Portsmouth
Crystal Palace
8 (2)
72 (35)
227 (60)
43 (2)
61 (5)
44 (2)
Landslag
År
1971-1973
Lag
Skottland
Kamper (mål)
12 (3)
Trenerkarriere
År
Klubber
1983-1986
1986-1995
1996-1998
1998-2001
Millwall
Arsenal
Leeds United
Tottenham Hotspur

George Graham (født 30. november 1944 i Bargeddie, Lanarkshire) er en skotsk tidligere fotballspiller og manager. Han er mest kjent for sin suksess i Arsenal som spiller og manager.

Spilleren

[rediger | rediger kilde]

På tross av at han er skotsk, har han kun spilt for klubber i England. Han signerte for Aston Villa i 1961, 17 år gammel. Han var i Birmingham-klubben i tre år, men spilte bare åtte kamper, en av dem var ligacupfinalen i 1963 med tap mot Birmingham City.

Chelsea signerte ham for £ 5 000 i juli 1964. Graham scoret 35 mål i sine 72 kamper for Chelsea, og vant et ligacupmesterskap, men sammen med flere andre Chelsea-spillere hadde han flere sammenstøt med den hissige manageren Tommy Docherty. Dette endte med at Graham og syv andre spillere ble sendt hjem og «straffet» av Docherty for å bryte lagets «portforbud» før en kamp i 1965. Han ble solgt til Bertie Mees Arsenal ett år senere for £ 75 000 pluss spilleren Tommy Baldwin som ble byttet til Chelsea. Graham hadde først posisjonen som fremste angriper (centre forward), men ble senere flyttet til en posisjon som «tilbaketrukket» angriper (inside forward). Graham var en viktig brikke på laget som vant «the Double» i 1971, der han scoret det første målet i FA-cupfinalen mot Liverpool. Ankomsten til Alan Ball skjøv Graham ut av laget, og han flyttet til Manchester United i desember 1972, for £ 120 000.

Han var i United i to år, og var kaptein på laget som rykket ned til andre divisjon. Han avsluttet sin aktive karrière i Portsmouth og i Crystal Palace. Sommeren 1978 spilte han for det amerikanske laget California Surf.

Graham spilte tolv landskamper for Skottland.

Manageren

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha lagt opp som aktiv, ble han først trener i Crystal Palace og senere i QPR. 6. desember 1982 ble Graham utnevnt som manager i Millwall som da var på bunnen av den gamle 3. divisjon. Laget unngikk nedrykk den sesongen, og i 1985 rykket laget opp til 2. divisjon. Graham ble utnevnt som manager i sin gamle klubb Arsenal, 14. mai 1986. Arsenal hadde da ikke vunnet en eneste tittel siden 1979, men Graham snudde klubben raskt, og vant to ligatitler, to ligacuper, en FA-cup og en cupvinnercup i løpet av åtte år.[1] Arsenal ble med dette det dominerende laget mot slutten av 1980-tallet og det tidlige nittitallet.

Graham blir kreditert for å ha fått flere utmerkede spillere til Arsenal, bl.a. David Seaman, Nigel Winterburn, Lee Dixon og Ian Wright[1]. Men han signerte også spillere som hadde et mindre vellykket opphold i klubben, bl.a. Eddie McGoldrick, Glenn Helder og Pål Lydersen. Den sistnevnte var, sammen med John Jensen, involvert i «bestikkelsesskandalen» som medførte at Graham fikk sparken 21. februar 1995. Det ble oppdaget att Graham hadde mottatt £ 425 000 i ulovlig betaling av den norske spilleragenten Rune Hauge for å signere de to spillerne. Han ble av det engelske fotballforbundet utestengt fra fotball i ett år.[2]

Graham kom tilbake som manager i september 1996, i Leeds United. Selv om Leeds scoret minst mål av alle «premiership»lagene (28), klarte de likevel en sikker 13.-plass. i 1997–1998-sesongen kom laget på femteplass og sikret seg plass i UEFA-cupen.

I oktober 1998 forlot Graham Leeds til fordel for managerjobben i Tottenham Hotspur. Og bare fem måneder etter at han tok over i klubben, ledet han laget til seier i Ligacupfinalen mot Leicester City, og sikret en plass i UEFA-cupen i 1999–2000-sesongen. Men lagets spill var ikke så overveldende, og etter en krangel med klubben nye eier Daniel Levy, fikk Graham sparken i mars 2001. Til tross for at han hadde ledet klubben til sin første tittel på åtte år, så var ham upopulær blant store deler av supporterne. Dette skyldes hans tidligere rolle i Arsenal, som er Tottenhams erkerival. Han har holdt seg borte fra klubbledelse etter dette, og konsentrert seg om en karrière som ekspertkommentator i Sky Sports.

Mot slutten av perioden i Tottenham, ble Graham lagt inn på sykehus p.g.a. revmatisme, noe som gjorde at mange tvilte på at han hadde helse til å fortsette som manager.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «The Managers». Arsenal. Besøkt 22. september 2014. 
  2. ^ Collins, Roy (18. mars 2000). «Rune Hauge, international man of mystery». The Guardian. London. Besøkt 22. september 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]