Allmennyttig organisasjon
En allmennyttig organisasjon eller veldedig organisasjon (på engelsk ofte charity eller charitable organization) er en ideell organisasjon som fremmer allmennyttige formål. Den rettslige definisjonen av en allmennyttig organisasjon, samt hva slags offentligrettslig rammeverk de opererer under, varierer fra land til land.
Veldedige og allmennyttige organisasjoner i Norge
[rediger | rediger kilde]Norge har ingen generell lovgivning om allmennyttige organisasjoner, eller noen fastsatt definisjon av hvilke aktiviteter som skal anses som allmennyttige. De fleste allmennyttige organisasjoner i Norge er organisert som stiftelser eller foreninger.
Organisasjonenes stilling i norsk skatte- og avgiftslovgivning
[rediger | rediger kilde]I norsk skatte- og avgiftslovgivning er det gitt visse særregler knyttet til organisasjoner som er «veldedige og allmennyttige»:
- Alle ideelle organisasjoner er fritatt fra inntekts- og formuesskatt, men veldedige og allmennyttige organisasjoner er gitt en høyere terskelverdi for høye virksomhetsinntekter de kan ha uten skattlegging (NOK 140 000 per år).[1]
- Mens ideelle organisasjoner i utgangspunktet er underlagt samme beløpsgrense for registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven, har veldedige og allmennyttige organisasjoner ikke registreringsplikt før omsetning over en tolvmåneders periode overstiger NOK 140 000.[2]
- Det er gitt visse unntak for merverdiavgift for kiosksalg, serveringstjenester, varer av bagatellmessig verdi, varer til betydelig overpris, annonser i medlemsblader, omsetning fra enkeltstående arrangementer m.m.[3]
- Fritak for arbeidsgiveravgift for lønnskostnader opp til visse beløpsgrenser.[4]
- Etter skatteloven § 6-50 gis fradrag for pengegave til ideelle organisasjoner som driver [5]
- omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
- barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
- religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
- virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
- katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller
- kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. (Hvilke områder innenfor kulturvern dette skal gjelde kan av departementet avgrenses i forskrift.)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Henning Brath og Jacob S. Bjønness-Jacobsen (19. desember 2023). Stiftelsesloven – lovkommentar (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215034461.
- Geir Woxholth, (2020) Foreningsrett – med samvirkeloven. 4. utgave. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-0554-1818.