Bertha Benz
Bertha Benz | |||
---|---|---|---|
Født | Cäcilie Bertha Ringer 3. mai 1849[1] Pforzheim (Storhertugdømmet Baden, Det tyske forbund)[2] | ||
Død | 5. mai 1944[1] (95 år) Ladenburg (Nazi-Tyskland)[3] | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, racerbilfører | ||
Ektefelle | Carl Benz (1872–1929)[4] | ||
Barn | Richard Benz Eugen Benz | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Bertha Benz (uttale , født Cäcilie Bertha Ringer 3. mai 1849, død 5. mai 1944) var en tysk bilsportpioner og oppfinner Hun var kompanjongen og ektefellen til Carl Benz, ingeniøren som regnes som oppfinneren av den bensindrevne bilen. Den 5. august 1888 ble Bertha Benz den første personen i verden som kjørte en bil med forbrenningsmotor over en lengre strekning, da hun var testkjører for kjøretøyet som de hadde gitt betegnelsen Benz Patent-Motorwagen. Under denne prøveturen oppfant Bertha Benz friksjonsbremser, og hun fant også løsningen på en rekke andre praktiske utfordringer under den 105 kilometer lange kjøreturen. Takket være denne bilturen fikk det nye kjøretøyet stor oppmerksomhet over hele verden, og Benz-fabrikken gjorde sine første salg.
Oppvekst og ekteskapsinngåelse
[rediger | rediger kilde]Cäcilie Bertha Ringer kom fra en velstående familie i Pforzheim i Storhertugdømmet Baden.
To år før hun giftet seg med Carl Benz investerte hun en del av medgiften sin i en fabrikk han eide, som produserte jernkonstruksjoner og som slet med økonomien.[5] Som ugift kvinne hadde hun anledning til å råde over sine egne penger på denne måten; i henhold til tysk lov mistet hun den råderetten i det hun giftet seg med Benz.[6] Ekteskapet ble inngått 20. juli 1872. Han startet deretter en ny fabrikk, Benz & Cie, og han fortsatte å bruke medgiften hennes til å finansiere virksomheten sin.[trenger referanse]
I desember 1885 sluttførte Carl arbeidet med den første hesteløse vognen. Bertha var testsjåfør, og hun bidro til å designe motorvognen ved å tilføre flere nye elementer. Isolerte ledninger var hennes idé, det samme var bruken av lærklosser på bremsene som sikkerhetsforanstaltning dersom bremseklossene av tre gikk i stykker. Hun hadde også ideen til blant annet hvordan brenselet skulle tilføres motoren; Carl bearbeidet bare ideen hennes videre. Også økonomisk spilte Bertha en avgjørende rolle i utviklingen av kjøretøyet. Etter dagens lovgivning ville hun hatt status som oppfinner og opphaver, men i sin samtid hadde hun som gift kvinne ingen rettigheter overhodet.[7]
Ekteparet fikk fem barn; Eugen (1873–1958), Richard (1874–1955), Clara (1877–1968), Thilde (1882–1974) og Ellen (1890–1973).
Benz presenterer sin Patent-Motorwagen for verden
[rediger | rediger kilde]I 1886 presenterte Benz-fabrikken sin Patent-Motorwagen for første gang. Innen ti år var gått hadde fabrikken bygget 25 slike kjøretøyer. Den første modellen – Model I – tok utgangspunkt i de mest avanserte sykkelkonstruksjonene som fantes den gangen. Dette var verdens første patenterte motorvogn, og verdens første automobil.[8][9]
Model II ble konvertert til firehjulsdrift slik at det kunne testes ut hvordan dette ville virke i praksis. Det ble ikke bygget mer enn ett eksemplar av Model II.[trenger referanse]
Model III var den første Patent-Motorwagen som det ble solgt såpass mange av at man kunne snakke om en form for serieproduksjon. Denne modellen hadde bakhjulsdrift; bakhjulene hadde stålringer og forhjulene – som var koblet til rattet slik at de kunne dreies i ulike retninger – hadde ringer av fast gummi, altså uten luftslanger innenfor gummiringene. Kundene kunne velge om de ville ha bilen levert med en foldbar kalesje, og de hadde også valget mellom ulike setearrangementer.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Daimler AG, «Bertha Benz (geb. Cäcilie Bertha Ringer) Gründer und Wegbereiter»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bertha Benz Hits the Road, 125 Years Ago – History in the Headlines». HISTORY.com. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 13. oktober 2015.
- ^ Angela Elis. «Bertha Benz: die erste Frau am Steuer». Cicero. Besøkt 1. januar 2011.
- ^ "Frauen in der Geschichte des Rechts — Von der Frühen Neuzeit bis zum Gegenwart", Ute Gerhard e.a., Beck'se Verlagsbuchhandlung, München 1997, ISBN 3-406-42866-5, Pag 464
- ^ «Der Streit um den "Geburtstag" des modernen Automobils» (på tysk). German Patent and Trade Mark Office. 22. desember 2014. Arkivert fra originalen 2. januar 2017. Besøkt 5. august 2018. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. januar 2017. Besøkt 8. november 2021.
- ^ «The Benz Patent Motor Car from 1888 – The world's oldest original car». Daimler (på engelsk). Besøkt 5. august 2018.
- ^ «August 1888: Bertha Benz takes world’s first long-distance trip in an automobile (arkivert side)». web.archive.org. Daimler Global Media Site. 22. desember 2015. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 8. november 2021. «Classic > Mercedes-Benz Cars > Mercedes-Benz Passenger Cars > Benz until 1926»