Hopp til innhold

Måneflekkfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 26. nov. 2023 kl. 09:22 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Måneflekkfluer
Eumerus feae, hunn
Nomenklatur
Eumerus
Meigen, 1822
Populærnavn
måneflekkfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: over 300, 50 i Europa, fem i Norge
Habitat: fuktige steder
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Måneflekkfluer (slekten Eumerus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter over 300 kjente arter og er dermed en av de artsrikeste blomsterflueslektene, fem av dem forekommer i Norge. De er ganske små, jevnbrede blomsterfluer med kraftige bakbein. Larvene lever inne i ulike planter.

Små til middelsstore (5–12 mm), svarte blomsterfluer med jevnbred, nærmest sylindrisk kropp. Bakbeina er påfallende kraftige. Fasettøynene er fint hårete, hos hannen dekker de det meste av hodet, hos hunnen er de adskilte i pannen. Antennene er ganske korte, mørke eller oransje. Ansiktet er flatt ned nedoverrettede hår. Thorax har et par lyse lengdestriper på ryggen som i alle fall er synlige i den fremre halvdelen. Beina er gulaktige eller hvite og svarte, baklårene er vanligvis kraftig fortykkede (ikke hos Eumerus flavitarsis), bakleggene krummede og kraftige. Bakføttene kan også være noe utvidete. Bakkroppen er omtrent sylindrisk, tydelig innsnevret i grensene mellom de ulike leddene slik at bakkroppsleddene er markerte. Det andre, tredje og fjerde leddet har sølvhvite eller gule skråflekker. Hos noen arter er hele bakkroppen rødbrun. Vingene er dekt med fine hår (microtrichia) på hele overflaten. Ellers er de klare bortsett fra et brunsvart vingemerke. Den fremste tverr-åren langs vingens ytterkant har en markert knekk på midten.

Larven utvikler seg i løker, knoller og rotstokker av ulike planter. Noen er muligens knyttet til rotstokkene på bregner. Arten Eumerus funeralis kan til tider gjøre noe skade på narsisser, amaryllis og svibel, mest ved at larvenes gnag fører til at løkene råtner. Ellers er slektens biologi forholdsvis dårlig kjent. Hannene forsvarer territorier der hunnene flyr forbi. De voksne fluene kan påtreffes i hele sommerhalvåret og besøker gjerne blomster.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.

Systematisk inndeling / nordiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder og litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata