Kolbein Lauring
| Kolbein Widrik Lauring | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juni 1914 Ljan | ||
| Død | 31. mai 1987 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nordstrand | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren H.M. Kongens erindringsmedalje | ||
| Troskap | Norge | ||
| Tjenestetid | 1940–1945 | ||
| Enhet | Oslogjengen | ||
Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914, død 31. mai 1987) var aktiv i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig.
Lauring vokste opp på Ljan, utenfor Oslo, hvor han var barndomsvenn med Max Manus. De to var også sammen under førstegangstjenesten og i vinterkrigen. De deltok også sammen i kampene ved Kongsvinger under angrepet på Norge i 1940.
Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby ga han ut den illegale avisen Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo, og sendt til Grini hvor han satt i to år og ni måneder. Da han slapp ut, begynte han igjen med illegal aktivitet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa Oslogjengen.
Lauring giftet seg i 1944 med Kari Lauring,[1] som ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin krigsinnsats.[2]
Han var også ansatt i Manus sitt kontormaskinfirma Max Manus A/S etter krigen.[3]
Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård.
I filmen Max Manus fra 2008 ble han spilt av Christian Rubeck.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Lauring ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats for fedrelandet under andre verdenskrig.[4] For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Lauring, sammen med atten andre livvakter, tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945» i 1946.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oslogjengen.no - Flukten fra Ljan[død lenke]
- ^ Aftenposten, 10. februar 1993, s. 11.
- ^ Oslogjengen.no - Max Manus: Max Manus etter krigen Arkivert 9. februar 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 202.
- ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1.