Hopp til innhold

Aérospatiale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aérospatiale
Org.formAksjeselskap
BransjeFlyprodusent
Etablert1970[1]
Opphørt 1999[2]
Forgjenger(e)Sud Aviation,[3] Nord Aviation,[3] Société Industrielle Pour l’Aéronautique
Etterfølger(e)Aérospatiale-Matra,[4] Airbus Group
Eier(e)den franske staten
DatterselskapAirbus
Eierandel iAerospatiale (Revue)
Revue aerospatiale
HovedkontorParis
Toulouse
LandFrankrike
Produkt(er)passasjerfly
flykonstruksjon
StyrelederHenri Ziegler (1970),[5] Michel Fourquet (1973),[6] Jacques Mitterrand (1975),[7] Henri Martre (1984),[8][9] Louis Gallois (1. juli 1992),[10] Yves Michot (8. august 1996)[11][12]

Aérospatiale,[13] enkelte ganger skrevet Aerospatiale, var en fransk statlig eiet luftfartøy-produsent som bygde både sivile og militære fly/helikoptre, raketter og satellitter. Det het opprinnelig Société nationale industrielle aérospatiale (SNIAS). Hovedkontoret lå i Paris.[14][15] Navnet ble endret til Aérospatiale i 1972.[trenger referanse]

Det tidligere fabrikkene og eiendelene til Aérospatiale er nå en del av Airbus Group, unntatt satellitt aktivitetene som fusjonerte med Alcatel og ble Alcatel Space i 1999, i dag kjent som Thales Alenia Space.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Tidligere hovedkontor, Boulevard de Montmorency, 37

Selskapet (under navnes SNIAS) ble skapt i 1970 som en fusjon mellom de statlig eide selskapene Sud Aviation, Nord Aviation og Société d'études et de réalisation d'engins balistiques (SEREB). Fra og med 1971 var det styrt av Henri Ziegler. Selskapets nordamerikanske markedsføringsdivisjon French Aerospace Corporation ble omdøpt til European Aerospace Corporation i 1971.[16]

I 1991 hjalp selskapet med å konstruere det revolusjonerende chassiset (understellet) på superbilen Bugatti EB110. Chassiset var basert utelukkende på karbonfibre og var veldig lett.

I 1992 slo DaimlerBenz Aerospace AG (DASA) og Aérospatiale sammen sine helikopter-divisjoner til selskapet Eurocopter Group.

I 1999 fusjonerte Aérospatiale (med unntak av satellitt-divisjonen) med Matra Haute Technologie til selskapet Aérospatiale-Matra. I 2001 ble Aérospatiale-Matra's missil-produksjon fusjonert med Matra BAe Dynamics og missil-divisjonen til Alenia Marconi Systems for å lage selskapet MBDA. Under Lionel Jospins regjering ble det igangsatt privatiseringen av Aérospatiale.

10. juli 2000 fusjonerte Aérospatiale-Matra med spanske Construcciones Aeronáuticas SA (CASA) og tyske DaimlerChrysler Aerospace AG (DASA) for å grunnlegge European Aeronautic Defence and Space Company (EADS), i dag kjent som Airbus Group.

Produkter

[rediger | rediger kilde]
Aérospatiale Corvette fløy for første gang i 1970, og kom i bruk i 1974. 40 stk ble produsert.

Fly

[rediger | rediger kilde]

Som en del av ATR:

Helikoptere

[rediger | rediger kilde]

F.o.m 1992 ble helikoptrene solgt under Eurocopter Group-navnet.

Droner

[rediger | rediger kilde]

Missiler

[rediger | rediger kilde]

De eldste av missilene ble utviklet av Nord Aviation. Flere av de nyere missilene ble produsert under selskapsnavnet Euromissile, som Aérospatiale hadde sammen med MBB.

Romfart produkter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000331373.
  4. ^ http://www.liberation.fr/futurs/1999/04/30/aerospatiale-matra-feu-vert-de-bruxelles_269945.
  5. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000849754.
  6. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000875741.
  7. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000688956.
  8. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000335833.
  9. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/jo_pdf.do?id=JORFTEXT000000872090.
  10. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000357263; NOR: DEFA9201635D.
  11. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000379107; NOR: DEFM9601747D.
  12. ^ https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000759158; NOR: ECOT9851763D.
  13. ^ Gunston, p. 13
  14. ^ Who owns whom: Continental Europe, Volume 1. Dun & Bradstreet., 1990. 555. Retrieved from Google Books on 31 August 2011. "SA NATIONALE INDUSTRIELLE AÉROSPATIALE 372 1 . 3724 SA, 37 Boulevard de Montmorency, F-75016 Paris"
  15. ^ "Offices and facilities" (Archive). Aerospatiale. Retrieved on 31 August 2011. "HEADQUARTERS PARIS Aerospatiale 37, boulevard de Montmorency - 75781 Paris cedex 16 "
  16. ^ «none». Air Progress: 16. September 1971. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aérospatiale&oldid=24181805»