AK-103
| AK-103 | |||
|---|---|---|---|
 AK-103 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland |  Russland | ||
| Type | Automatgevær | ||
| Designer(e) | Mikhail Kalasjnikov | ||
| Produsent(er) | Izhmash, Izjevsk | ||
| Innført | 1994 | ||
| Bruker(e) | Se Brukere | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | 7,62 x 39 mm | ||
| Mekanisme | Gassdrevet, roterende sluttstykke | ||
| Skuddtakt | 600 skudd/min | ||
| Vekt | 3,4 | ||
| Lengde | 700 mm (m/ kolben innfoldet) 943 | ||
| Magasinkapasitet | 30 patroner | ||
| Siktemidler | Justerbart korn og skur | ||
AK-103 er et moderne russisk automatgevær i kaliber 7,62 × 39 mm M43. Geværet er en russisk variant av den velkjente sovjetiske AKM-riflen. Den er også en variant av den mer kjente AK-47, med mer moderne trekk fra AK-74(M) og AK-101. Blant annet har plast blitt benyttet i stedet for treverk eller metall enkelte steder for å gjøre våpenet lettere. AK-103 kan utrustes med forskjellige sikter, deriblant laser, nattsyn og teleskopsikter, samt en lyddemper og granatkasteren GP-30.
AK-103 er i tjeneste med enkelte avdelinger i Russlands hær og er lisensprodusert i India og Venezuela.
Design
[rediger | rediger kilde]
Endringer fra AKM-serien inkluderer innfestingen av løpet, 90 graders rotasjon av gassblokken, justerbart forsikte av AK-74-type, festemidler for bajonett og andre tilbehør, 30-skudds magasin i svart kunststoff (som også er AKM-kompatibel), en rekyldemper av samme type som på AK-74 og bruken av kunststoffer som varmeskjold rundt om på våpenet.
AK-104 er en kompakt versjon av AK-103. Den har trekk fra den eldre AKS-74U og nyere AK-74, noe som gir en mer presis karabin. Den skyter også kaliber 7,62 x 39 mm ammunisjon.
Våpenet er i hovedsak utviklet som en AK-74M med nytt kaliber sammen med AK-101, som en oppdatert versjon av de aldrende AKM og AKMS-riflene.
Brukere
[rediger | rediger kilde]
Etiopia: Gafat Armament Engineering Complex produserer AK-103 i Etiopia. Våpenet supplerer AKM i det etiopiske forsvaret.[1]
India: Den russiske våpenprodusenten Izhmash har gitt lisens til en privat indisk våpenprodusent for å produsere AK-103.[2]
Libya: Blitt sett i hendene på anti-Gaddafi-opprørere på mange bilder.[3]
Russland: Brukt av ulike spesialpolitistyrker.[4]
Venezuela: Standard infanterivåpen i den venezuelanske hæren. En våpenfabrikk til produksjon av AK-103 i Maracay er nå operativ, med en produksjonskapasitet på 50 000 enheter per år.[5][6]
Se også
[rediger | rediger kilde]- AK-107 (omfatter også AK-108)
- Liste over russiske skytevåpen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dejen Aviation Engineering Complex (DAVEC)». Arkivert fra originalen 5. september 2009. Besøkt 1. april 2010.
- ^ Pradeep Thakur (18. februar 2008). «Latest Kalashnikovs to be made in India». The Times of India. Besøkt 1. april 2010.
- ^ Bryan Chan; Luis Sinco (4. mars 2011). «On the revolutionary road in Libya, Photo #16». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. april 2010. «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. mars 2011. Besøkt 6. august 2011.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2007. Besøkt 6. august 2011.
- ^ «Venezuela tests Russian Sukhoi warplanes». El Universal Daily News. Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 1. april 2010.
- ^ «Russian Arms Merchant raps on Latin America’s Door». Scoop. 22. mars 2002. Besøkt 1. april 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) AK-103 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) AK-103 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Modern Firearms – AK-103 Arkivert 14. juli 2007 hos Wayback Machine.
- Galleri av AK-103
- Galleri av AK-104
- AK-103 på IZH
