Hopp til innhold

Agnbøk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agnbøk
Vanlig agnbøk i Tyskland
Nomenklatur
Carpinus betulus
L.
Populærnavn
agnbøk[1]
(vanlig agnbøk)
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøede planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBjørkefamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

PH — Potensielt høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:
     – naturlig utbredelse
✖ – isolert populasjon
▲ – naturalisert

Agnbøk (Carpinus betulus) er et løvfellende tre i agnbøkslekten innenfor bjørkefamilien. Den er en av de to artene i slekten som vokser i Europa.

Den er et ganske lite tre med rund krone og blir i Europa opptil 25 m høy. Barken er lyst sølvgrå med lysebrune og lysegrå striper. Eldre trær har en dypt furet stamme. Vinterknoppene er smale, tilspissede og ligger trykket mot greina; hos bøk stikker derimot knoppene utover. Bladene er spredte, 8–10 cm lange, 5–6,5 cm brede, avlangt ovale, skarpt dobbelttannede og har 15 par nerver.

Blomstringen skjer samtidig med løvsprett i mai. Hannraklene er 2,5–5 cm lange og lysende gulgrønne. Hunnraklene er 6 cm lange med 8 par nøttefrukter. Hvert par er omgitt av et 3,5 cm langt grønt svøpblad med to fliker nær basis. Frukten er en liten nøtt som spres med vinden.

Arten tåler ganske mye skygge og kan vokse under høyere og mer lyskrevende trær som furu og sommereik. Blandingsskoger av agnbøk og sommereik er et av de viktigste plantesamfunnene i det mellomeuropeiske løvskogbeltet. Agnbøk finnes fra England og Frankrike østover til Belarus og Ukraina. Den mangler på Den iberiske halvøy og middelhavsøyene, men finnes i Italia, på Balkan og østover i nordlige Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran. I de fuktige skogene i Kaukasia og Nord-Iran blir agnbøk opptil 35 m høy, og disse forekomstene blir av og til skilt ut som en egen art, Carpinus caucasica.

Agnbøk brukte lang tid på å vandre nordover etter siste istid og dukket opp i Mellom-Europa for omtrent 5000 år siden. Den kom til Polen for omtrent 4000 år siden, og de polske trærne ser ut til å stamme fra to ulike refugier. Spredningen skjedde samtidig med det første jordbruket, noe som skyldes at agnbøk fikk en fordel etter at menneskelig aktivitet begynte å påvirke artssammensetningen i skogene.

I Danmark vokser agnbøk i østlige Jylland og på øyene, og i Sverige finnes den nordover til sydlige Halland, østlige Småland og Öland. Den er et av de siste treslagene som innvandret til Skandinavia. Agnbøk vokser ikke naturlig i Norge, men er vanlig plantet i kyststrøk nordover til Trøndelag. Den brukes blant annet i hekker og finnes forvillet noen steder i Norge.

Veden er svært hard og slitesterk og blir brukt til verktøyskaft, trommestikker og til hamrene i klaverinstrumenter. Tidligere ble hjulaksler ofte laget av denne tresorten. Brennverdien er høy, og veden egner seg godt til fyring.

Agnbøk er til tross for navnet ingen nær slektning av bøk, og de to treslagene tilhører to ulike familier.

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Knopper
    Knopper
  • Blader og frukt
    Blader og frukt
  • Stammer
    Stammer
  • Ved
    Ved

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for agnbøk Carpinus betulus som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 16. september 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Agnbøk&oldid=24217948»