Hopp til innhold

Akhaia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akhaia prefektur
Νομός Αχαΐας

Kart over Akhaia prefektur

LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiVest-Hellas
StatusPrefektur
Grunnlagt2011
HovedstadPatras
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 15
3 272 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 3
322 789 (2001ref)
Bef.tetthet98,7 innb./km²
Provinser3
Bykommuner21
Landkommuner2
Kart
Akhaia
38°05′13″N 21°51′35″Ø

Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter.[1] Til tross for at prefekturet lå på Peloponnes, hørte det administrativt inn under periferien Vest-Hellas. Befolkningen teller 309 694 (2011).[2]

Klosteret Agia Lavra er lokalisert noen få km vest for Kalavryta på toppen av en høyde. 12 til 20 km øst grotteinnsjøene med innsjøer i grottene. Lengden er på rundt 300 til 500 meter.

Fjellet har det mest moderne teleskop i Hellas. Det heter Aristarkhos, oppkalt etter den antikke greske astronom Aristarkhos fra Samos. Det er operert av det Det nasjonal observatorium i Athen. En smal jernbane strekker seg 30 km, hovedsakelig som en turistattraksjon. Jernbanesporet begynner i nærheten av Kalavryta og avsluttes i Diakopto.

Patras er et av de fremste industrielle og kommersielle sentre i Hellas. Temeni er lokaliseringen hvor kildevannet Avra (Άυρα) blir framstilt. Det er eid av Tria Epsilon, en divisjon av Coca-Cola Company. Det er et lite oljeraffineri i nærheten av Rio.

I Antikkens Hellas utgjorde akhaierne en egen folkegruppe og tidvis en selvstendig stat. Det er mulig at akhaierne opprinnelig kom fra det området sør i Thessalia som kalles Akhaia Fthiotis.[3]

En rekke akhaiske kolonier ble anlagt under den greske utvandrings- og koloniseringsperiode fra ca. 750 f.Kr. og fremover. I det vestlige middelhavsområde ble følgende byer opprettet: Agaté, Tarentum, Olbia, Antipolis, Nikaia, og Alalia. I Magna Graecia (sørlige Italia og Sicilia) ble følgende byer opprettet: Sybaris, Posidonia, Laos, Skidrus, Terina, Kaulon, Kroton (ca. 710 f.Kr.), og Metapontum

I Romerriket omfattet provinsen Achaea hele Hellas med unntak av Thessalia, Epirus og Acarnania. Det er i denne mening – med dette omfang – at ordet Akhaia benyttes i Det nye testamente: Apostlenes gjerninger 18,12.27; 19,21; Paulus' brev til romerne 15,26; Paulus' første brev til korinterne 16,15; Paulus' andre brev til korinterne 1,1; 9,2; 11,10; Paulus' første brev til tessalonikerne 1,7; 2,8.[4]

1200-tallet ble fyrstedømmet Achaea grunnlagt i Hellas etter det fjerde korstog. Dette fyrstedømmet ble senere erobret av Det osmanske rike (dagens Tyrkia). Det ble del av det selvstendige Hellas i 1821.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Prefectures of Greece www.geogreece.gr
  2. ^ Resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (Excel), Det nasjonale statitiske tjeneste i Hellas, ΕΛ.ΣΤΑΤ
  3. ^ «Achaea Phthiotis», Pleiades
  4. ^ Se Nettbibelen for detaljer.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]